Når man bor på Romerike er det ofte fint å oppsøke Østfold på våren, for å komme på snøfrie stier noe tidligere enn vi kan oppleve hjemme på Øvre Romerike. For en uke siden var Ole og jeg på en 17 kilometers tur ved Larkollen, men i dag var turen kommet til Jeløy og årets klart lengste tur for begge to.
Ole har vært skadet (benhinnebetennelse), mens jeg har prioritert styrketrening og mer variert trim enn f.eks. i fjor og forfjor da det ble veldig mye stolpejakt.
Joda, vi var på stolpejakt i dag også, men det viktigste var å få en lang fin tur i snøfritt terreng. Ole er myyyye sprekere enn gamle meg, så han startet med 50 stolpeposter i bebyggelsen på Jeløya mens jeg gikk rett på det såkalte "ekspedisjonskartet" med 50 stolpeposter rundt hele øya. Dermed fikk jeg et forsprang på 10 kilometer, og da var det spennende å se om junior tok igjen senior. Det gjorde han ikke, og da var gammel'n fornøyd....
Her er senior og junior etter fullført tur.
Det ble 37 kilometer på meg og 48 km på Ole. Etter stolpejakta i bebyggelsen hadde Ole 10 km handicap, og senere var veivalget hans en kilometer lenger enn mitt, derfor 11 km mer.
Forholdene var nær perfekte med 7-8 grader på morgenen stigende til 14-15 grader utover dagen, og herlig sol på hele turen - og i skogen var det tørt og fint på alle stiene.
Det å jakte stolpeposter er en trivelig måte å trene på, og en mulighet til å se steder og detaljer man ellers ikke ville møtt på. Fotografering og prat med andre turgåere og stolpejegere tar vi oss selvsagt tid til, så totaltiden blir en god del mer enn tiden i bevegelse.
Vi valgte noen ulike veivalg - ref kilometermerkene, men for det meste var det opplagt. Jeg var på tur i 7 timer og 50 minutter hvorav ca 7 timer i bevegelse (ganske mye jogg første 10-12 km, mest gåing deretter). Ole trengte en halvtime mer, men det var altså på en mye lengre tur.
BILDER FRA TUREN:
Det er en strålende morgen og få menneske ute ennå. Her har Ole scannet den første stolpeposten like ved Kanalbrygga der vi startet, og på vei opp i bebyggelsen for å scanne 50 stolpeposter der.
Jeg startet Jeløyarunden langs kanalen i retning sjøbadet.
De fire statuene "Smilende fjes" ved Sjøbadet. Måkene hadde også sans for disse.
Med utsikt mot seilbåthavna.
Endelig vår!!
Stiene og turveiene sør på Jeløya er utrolig fine...
Reiertangen.
Alby... Jeløys eldste gård. Galleriet og kaféen ikke hadde åpnet ennå, men siden det var søndag var det nok like før.
Vårblomster i parken ved Alby
Åpen flott skog mellom Alby og Albystranda.
Ut mot havet, lengst sør på Jeløy.
Horten-Moss ferga passerer....
Blåveis, det sikreste vårtegnet.
Gullholmen sett fra Rødsåsen. Opp hit var dagens første skikkelige stigning, men bare 70 høydemeter.
Veldig mye av turen gikk i strandkanten, her ved Kase. Det varierte fra fin sti i skog...
...til sand og stein.
Jakka er fortsatt på, men etter 10 km forsvant den ned i sekken - og deretter var det shorts og lett t-skjorte resten av turen.
Dam ved enden av Charlottenborgveien.
Herfra valgte jeg å følge veien forbi Charlottenborg og Tronvik, men jeg sparte neppe tid på det.
Tidligere på tur rundt deler av Jeløy har jeg fulgt stranda rundt om Jeløy Radio.
Det gule huset ved "Kortbølgen" ved Tronvikstranda.
Tronvikbukta. Jeg er nå 11 km ut på turen, og vet at Ole er nesten to timer bak, så heretter blir det mindre jogging og mer gåing.
Etter en tur i sand og strandstein videre mot Refsnesstranda, kommer neste bakke av en viss lengde - opp til Refsnes naturreservat. Tungt for gammel'n, men tørr og fin sti.
Stien mellom naturreservatet og Ramberg øvre var ryddet for masse vindfall. Takk til de som legger forholdene til rette.
Jeg snur meg og ser at jeg er ute av naturreservatet.
Her ved Ramberg øvre har turgåerne (mest stolpejegere?) kuttet rett over dyrka mark. Det var ikke pløyd ennå, men dette er altså ikke lov. Jeg tok veien rundt, bare 200 meter ekstra.
Ved parkeringa innenfor Jeløy kapett er det en fin infotavle ved parkeringsplassen. Dette er et fint utgangspunkt også for stolpejegere - de som ikke tar alt på samme runde, og det gjelder vel de aller fleste.
Hvitveis og...
... blåveis, like ved Rambergåsen 140,2moh.
Dette er faktisk Jeløy's og Moss Kommunes høyeste punkt., men nå bærer det ned til sjøen igjen ved Rambergbukta.
Nede ved Fuglevikbukta (ved stolpe 125) kom dagens overraskelse. Det var det skiltet "forbudt område" i perioden 1. april-31. mai og 15. august - 30. september! Det gjelder altså i og langs hele bukta over en strekning på 1 kilometer. Dermed ble det 3 kilometer på asfalt via Aas Søndre i stedet for 1 km langs stranda til Dragonsletta der neste stoplepost var. Akkurat dette burde nok vært merket av på kartet. Bildet er fra Nes Østre der det var masse hest!
Etter omveien er jeg tilbake ved kysten og det utrolig fine friluftsområdet ved Nes Vestre.
Sørstranda på Nes Vestre. Flott badeplass en kilometer vest for Nes Camping. Nå har jeg passert 20 km, og kjenner det litt i bena - men etter campingen blir det verre. Andre halvdel av turen er betydelig tyngre enn første halvdelen dersom man tar stolpepostene i nummerrekkefølge.
Fra Nes Camping var det 138 høydemeter opp til Bjørnåsen. Det er jo ikke så voldsomt, men; det var bratt - mye brattere enn jeg liker. Ved tauene på bildet er det slakere enn partiet nedenfor.
I bakken opp her fikk jeg en lang pause og hyggelig prat med to stolpejegere som kom ned bakken. Vi pratet mest om løping, siden han konkurrerer i halvmaraton, og jeg har bakgrunn fra ultraløp se siste årene. Når jeg kom hjem gikk det opp for meg at han var far til en som har vært med i ultraløperklubben jeg driver, så vi fortsatte samtalen på messenger...
obs, obs...
Utsikt fra Bjørnåsen ovenfor Nes Camping.
Toppbildet er altså her fra Bjørnåsen.
På toppen møtte jeg fem hester og like mange ryttere.
De bekreftet at de ikke hadde kommet opp samme vei som meg. Da ville det vært bedre med geiter.
Jeg var litt feig i forhold til stuprekka videre, og havnet i terrenget utenfor sti. Det ble 10 "morsomme" minutter med horisontal klatring i busk og kratt, før jeg igjen kom ned til sjøen langs Finnebukta. Her fikk jeg et par lette kilometer på vei.
Etter Finnebukta og Mellombukta krysset jeg over til østsiden av Jeløy. Det var ennå en kilometer til nordspissen, men der oppe var det ingen stolpeposter. Bidet er fra Kongshavntjern.
Orebukt.
Vi fikk på nåde lov å passere på stien gjennom hytteområdet ved Kongshavn. Men, vær stille!
Kongshavn sett sørfra. Nå har jeg rundet 25 kilometer.
"Den berømte trappa". Mange som har gått på stolpejakt før meg har skrevet på facebooksiden "Stolpejakten 2023" om trappa man IKKE skal gå ned.
Når man kommer stien nordfra fortsetter jo stien rett mot toppen av trappa og ned til en rasteplass ved vannet. Men, det opprinnelige stien går skrått til høyre ved trappa. Jeg var forberedt på dette, og ble ytterligere fornøyd da stolpen lå mye høyere opp fra vannet enn det kart og app indikerer.
Her hadde jeg valgt å ta stolpe 136 før 135, siden jeg uansett måtte opp i åsen igjen. Det var ingen sti på stolpekartet, men jeg visste fra et annet kart at det var en grei sti opp mot neste stolpe.
Øyas nordligste kulturlandskap ved Reneflot.
Jeg fulgte Kjørbuktstien på vei ned til sjøen, nok en gang - og de siste 7-8 kilometerne gikk stort sett langs østkysten av Jeløy - på morsom men utfordrende sti. Dette er ingen fartsstripe for løpere, det visste jeg fra før.
"Husdyr på beite - inklusive okse".
Haha, prøver noen å skremme oss? Dette inngjerdede område dekker hele Kjellandstangen - for stolpejegere fra stolpe 139 til nesten 143.
Veldig enkel og veldig praktisk gjerdekryssing.
En svane hilser på turgåerne. På andre siden av Mossesundet ser vi Felleskjøpets anlegg.
Stien buktet seg opp og ned fra svaberg langs kysten, stedvis på stranden og stedvis i skogen, opp og ned. Best å følge med på blåmerkene.
Stien følger svabergene bortover...
Jeg fikk en gang forklaring på hva disse "kjelene er for noe", men har glemt det og klarte ikke å google fram noe fornuftig.
Kystidyll litt nord for ytterste punkt på Kjellandsviktangen.
Rasteplass ved stien...
Grønt og fint ved Kjellandsvikbukta etter at man har passert "klatrepartiet" sør for odden.
Her ved Vollen i Kjellandsvikbukta glemte jeg å scanne en stolpe, men oppdaget det etter 400 meter, og fikk da ekstra tur tilbake.
Kjellandsvik gård.
Staselig tørrbuske ved Kjellandsvik gård. Fortsatt et par kilometer strandsti igjen sørover.
Fra Bøkeskogen litt nord for Roklubben. 35 km er passert.
Siste 1,5 km gikk i bymiljø langs båthavner og verft. Bortsett fra vonde "lilletær" var formen grei nok, men litt tendens til krampe på slutten.
Jeg fikk vente en halvtime før min ny-spreke sønn kom løpende. Tenk at den karen veide 160 kilo for litt over to år siden
Fornøyd med dagen begge to!
..og takk til Moss OK og spesielt Erik Rytter Jakobsen for fantastisk tilrettelegging med stolpeposter i Moss og nabokommunene.
Da kan "høstværet" komme de neste dagene. Vi skulle egentlig tatt denne turen neste dag, men værprognosene gjorde det lett å bytte dag.
