torsdag 14. juni 2018

18 timers "ultraintervall" med Ti på Topp Romerike





I Ultraløperverden har vi en konkurranseform som heter ultraintervall, der det vanligste er 10 km løp med start hver 3. time i ett døgn; altså åtte konkurranser og totalt 80 kilometer. Som avdanket ultraløper har jeg funnet min egen treningsvariant av ultraintervall, en modell som sikkert mange kan bruke på lokale utfordringer uten at man trenger å melde seg på eller har tidsfrister å forholde seg til.

Jeg har løpt ultraintervall bare to ganger:
2008: Halden Ultraintervall: Ett døgn, åtte treningsøkter
2009: Malm Ultraintervall - et slitsomt eventyr i motbakke og myr

Men, jeg har nå løpt min egen variant av ultraintervall, Ti på Topp Romerike, fire ganger; :
2013: Fantastisk fin "Romerike Ti på Topp" rundtur
2014: Ti På Topp Romerike - et vakkert søndagseventyr
2015: Ti på topp Romerike som dagstur for 3.gang
2018: ...som du leser om nå...

Ti på Topp Romerike er et turkonsept der man i løpet av sesongen skal oppsøke ti turmål på Romerike, de aller fleste av dem på topper. Rundt omkring i Norge er det massevis av slike turopplegg man kan utfordre seg på. For en ultraløper er det en selvsagt sak å prøve å klare alle disse på en og samme dag. At jeg ikke tok denne runden i 2016 og 2017 henger sammen med at jeg de to årene hadde ultrautfordringer nok i svært omfattende "Stolpejakt".


Årets "Ti på Topp" fra soloppgang til solnedgang

Skrevet 29. juni som om det var 14. juni:

Jeg blir ubønnhørlig eldre og tregere, og tradisjonell ultraløping eller annen form for løpskonkurranser motiverer ikke på samme måte som før. Jeg kom på et vis gjennom Ecotrail 50 kilometer for et par uker siden. Men, selv om jeg ble klassevinner (eldste løper og alene i klassen) var det ingen vinnerfølelse der jeg kom inn med bare 32 løpere bak meg.

I går var opplevelsen underveis og etterpå mye mer av typen "Yess" - fordi jeg følte at jeg gjorde noe unikt - noe få andre prøver seg på. Rent fysisk var det ikke mye å skryte av, men summen av planlegging og gjennomføring står absolutt til godkjent. Og det er dette jeg liker ved turopplevelser som dette; Logistikken som skal på plass for å klare turen på den tiden man har til rådighet.

Jeg hater å stå opp tidlig, og la starten så sent som overhodet mulig for å bli ferdig før mørket kom. Likevel betød det å krype ut av køya 05:00 for å rekke å starte hjemmefra klokka 06:00. Dette var dagens desidert største utfordring for et B+ menneske.

Jeg hadde sjekket de enkelte turene både i kartheftet og på bedre turkart jeg hadde selv, jeg hadde  beregnet kjøreruter og kjøretid, jeg hadde satt sammen det hele til en runde der minst mulig unødig tid skulle gå tapt, og en runde som ga meg en lett avslutning. Regnearket (jeg elsker regneark) viste at jeg med start 06 ville være hjemme igjen 22:45, at jeg skulle bevege med 54,6 km med 1660 høydemeter og bruke 9 timer og 47 minutter i tillegg til kjøretid på 6:45.

Bildet er tatt av en dame fra arrangøren ABIK som jeg møtte på Minjarudkollen.




Likt med skjema (nesten)

Det meste stemte bra; Det ble 52,6 km med 1812 høydemeter og 9 timer og 42 minutter. Kjøringen (355 kilometer) og litt kontorarbeid på mobil hver gang jeg var tilbake i bilen tok derimot mer tid enn beregnet; 8:28 - og en totaltid på hele greia på 18 timer og 10 minutter. Antall måltider var likt med antall turer, jeg spiste og drakk litt mens jeg kjørte til neste utgangspunkt, egentlig et ganske stramt opplegg og lite sommel.  Hvis jeg tenker meg 20 år tilbake da formen var betydelig bedre ville jeg løpt 30-40% raskere, men likevel ville det blitt en 15-timers dag...


Tur 1: Bokkedalen 4,8 km 160 høydemeter 49 minutter




Bare en liten svipptur fra Vormsund langs fylkesvei 177 mot Eidsvoll ligger boligområdet Styri, og i skogen øst for Styri har Bokkedalens Venner anlagt et fantastisk flott turmål som har tusener av besøk hver måned. Inn til det omfattende gapahuk-anlegget er stiene preparert til nesten overdrevent, og vinterstid er det en egen lettere løype der man kan gå til fots hele vinteren. Dette er ingen topp, men jeg måtte jo over søndre del av Engertoppen begge veier - så det ble likevel 160 høydemeter på åpningsturen.

For en B+ var det tungt å komme i gang, men jeg jogget i de lette partiene, og gikk i alt som lignet på motbakke. Det var tørrere enn tørt, så de mange kloppene hadde alle vært unødvendig denne dagen. Jeg var mange turer på vinterstien sist vinter - den er betydelig lettere og raskere enn sommerruta over Engertoppen. Sommerstien hadde jeg ikke gått siden det var en smal sti uten klopper og annen preparering.

Første stopp, ved Februa, der stien går inn til Bokkedalen.

Februa.

Jøndalsåa.

Mye treverk i terrenget eher.

Bokkedalen. 
Kjempestor gapahuk med alt du trenger for både en kort og lang rast, inklusiv utedass.

Trappesti. Elegant, men personlig synes jeg dette blir for mye tilrettelegging.

Man ser så mye rart på tur....

Tilbake ved Februa, klokka var 7 på morgenen og jeg var alene i skogen. 



Tur 2: Liskollen 4,1 km 316 høydemeter 53 minutter



Etter en kjøretur fra Eidsvoll til Hurdal var jeg kommet til Øvre Rognstad i lia ovenfor Hurdal Folkehøgskole. Her skulle jeg besøke Liskollen, dagens nest høyeste - men 640 moh holder ikke til topp20-lista for Romerike. Jeg synes vel dette turopplegget burde hatt noen av de høyeste toppene hvert år, men man er åpenbart opptatt av at de som deltar hvert år skal få nye turmål, mer enn å beholde de fineste toppene for nye deltagere.

Hver høst arrangerer folkehøgskolen motbakkeløpet "Rognstadkollen Opp" til den litt lavere kollen sør for Liskollen, men da går starten nede ved skolen. Nå kunne jeg starte på ca 330 moh. Det ble en tung tur for en motbakkesvak gammel mann likevel, og den av dagens turer med flest høydemeter.  Det var bare 12 grader på morgenen, så jeg beholdt jakka på de første turene selv om det var sol.

Dette var første gang jeg var her oppe.
Jeg fulgte den anbefalte minst bratte ruta til toppen, og halvveis ble det slakere og letter å gå. Heldigvis hadde noen ryddet stien mellom alle vindfallene nord på Liskollen. Bonusen fikk jeg på tilbaketuren over Rognstadkollen der det var flott utsikt, men også der det var bratt nedover igjen.

Bratt og tungt for en gammal krok.

Her har noen herjet.

Det var veldig mye vindfall nord på Liskollen, så ny sti var tråkket og delvis preparert utenom.

Utsikt nordover fra Liskollen.

Bra merking av turløypa. Den blå runde er merkene som viser vei til TiPÅToppene.

Turkassa på Liskollen. På selve kollen var det flatt og ingen utsikt.

Det var desto bedre utsikt fra gapahuken på Rognstadkollen (610 moh) litt sør for Liskollen.

Opp til Rognstadkollen er det oppmuntrende skilt om gjenstående distanse for hver 100 meter. Dett er vel satt opp i forbindelse med Rognstadkollen Opp. Ned her møtte jeg et par kvinnelige turgåere som var på dagens topptur.

Hurdal og Nannestad er sauegrindenes mekka.



Tur 3: Klofjell 4,7 km 225 høydemeter 55 minutter



For å komme til Vikkelihytta (DNT) som var utgangspunkt for turen til Klofjell ble det en time i bil via Holkebylia i Maura - og derfra på grusveier langt til skogs. To ganger måtte jeg stoppe og sjekke kartet i noen dårlig merkede veikryss, jeg gidder vanligvis ikke å bruke GPS'en. Langs veien var det et 100-talls (?) ungdommer på sykkel - de skulle på skoletur med padling og teltovernatting til Vikkelihytta ved Store Vikka.

Det var fortsatt jakkevær i sola, men til tross for 225 høydemeter var det en lett tur uten bratte bakker - og veldig fin sti. Det var veldig åpent og flott terreng her inne. Same prosedure; gikk i motbakker og alt som lignet på motbakker, jogget ellers.

Heller ikke her hadde jeg vært tidligere, det er jo så mange turmål!

Hvor skal du hen da? 

Klofjelltjernet

Turkassa på dagen. Dagens høyeste topp, 665 moh

I slikt terreng er det mye myr, og "tråkkesteinene" er ofte greie å ha. Nå var det tørt.

Støvtørre myrer!

Tur 4: Prekestolen 11,1 km 304 høydemeter 1 time 59 minutter



Jeg hadde god tid til å spise og drikke på kjøringa mellom turene, og kjølebagen var god å ha til maten i en bil som ble gradvis heitere for hver stopp. Etter en times biltur var jeg kommet til Gjerdrum der jeg parkerte ved Jørnsvangen langs Almenningsvegen. I stedet fpr å følge stien fra Lysdammen fulgte jeg grusveien til der jeg traff blåløypa halvveis til Busterudvangen. Her var jeg på kjente trakter.

Men, bena likte seg ikke på grusveien, det føltes tungt for første gang denne dagen. Det ble straks bedre når jeg kom på sti selv om det var småtungt opp til Busterudvangen der Gjerdrum O-lag regjerer, og der jeg har noen fortidsminner fra masse bomming i o-løp. På vollen ved hytta mistolket jeg løypeskiltene videre. Jeg hadde bare vært ved Prekestolen en gang for mange år siden, så jeg reagerte ikke umiddelbart på at jeg fulgte en parallell sti sørover. Ved Langvatnet forsto jeg tabben og snudde.

Det er ganske flatt og enkelt innover mot Gjerdrums høyeste topp på Prekestolen (411 moh), men nå går det en mye bedre sti inn dit enn jeg husker fra en tur etter kjentmannsposter for 25 år siden.

Tilbake ved bilen var bena stivere enn stive etter den avsluttende "gjogginga" på vei. Jeg likte ikke helt den følelsen. Nesten halvparten av av dagens kilometere var unnagjort, og litt over halvparten av høydemeterne. Det var midt på dagen (14:00) og jakka var droppet og kom ikke mer på den dagen.

Puh, endelig oppe på vollen ved Busterudvangen.

Skiltene som lurte meg, på den åpne vollen overså jeg at det gikk ut to stier i litt ulik retning.

Her ved Langvatnet skulle jeg ikke vært, det er bare å snu.

Til Prekestolen. Jeg kan ikke huske skilting eller sti her for 25 år siden...

Ti på Topp kasse var på utsikten litt bortenfor selve Prekestolen.



Tur 5: Brennberget 4,6 km 228 høydemeter 55 minutter



Runden min var lagt opp slik at jeg startet med de fem hardeste turene først. Nå var jeg kommet til Nittedal og skulle opp på Brennberget, Der har jeg heller aldri vært, selv om jeg er født på Kjul bare to kilometer fra der jeg parkerte (flyttet da jeg var 6 måneder gammel, og husker lite fra det). Det var lagt opp et turforslag til en runde om Sørskogen og Nordskogtjernet etter toppbesøket, men dette droppet jeg.

Min gode venn, Bjørn Hytjanstorp, ringte og avtalte å slå følge på den ene toppturen. Han har tidligere vært med på deler av toppturene, og dersom denne turen hadde gått en uke tidligere som opprinnelig planlagt skulle han være med på hele runden. Slik ble det ikke, men jeg fikk hyggelig følge opp til og ned fra Brennberget. Vi hadde mye å skravle om, så det gikk som det måtte gå, vi bommet løypa på nedturen... men kom jo fram likevel.

Deler av løypa opp til Brennberget var dagens bratteste opplevelse, og farten var deretter. Flere steder var utsikten super dersom vi snudde oss, noe vi jo slapp på tilbaketuren. Det ble noen lange fotostopp - som alltid når fotograf Hytjanstorp er med - så jeg lar det få skylda for at jeg ble ukonsentrert og bommet på løypa.

Jeg glemte jo nesten bort fotograferinga på denne turen, men her er i alle fall Bjørn ved Ti på Topp kasse, mens jeg står ved DNT's turkasse.

Og her har gutta boys funnet tilbake til utgangspunktet igjen.
Takk for turen Bjørn, en annen gang må vi få til alle toppene sammen, noe som ikke er enkelt så ofte som jeg endrer dato.


Tur 6: Årnestangen 6,1 km 0 (!) høydemeter 1 time 1 minutt



Begrepet Ti på Topp passer dårlig når vi snakker om en tur til Årnestangen i Nordre Øyern Naturreservat - Nord-Europas største innlandsdelta der Glomma møter Nitelva og Øyeren. GPS-klokka viste 0 høydemeter etter 6,1 km - det har jeg aldri tidligere opplevd. Men joda, det ble en topptur; opp i toppen på fuglekikkertårnet på Årnestangen. Jeg bodde et par år på Flateby, bare 4 km i luftlinje fra Årnestangen - men har aldri vært der ute før nå.

Det er altså paddeflatt, og området ligger jo ofte under vann i vårflommen. Men det er likevel fint her ved deltaet på en godværsdag, fint så lenge man er i bevegelse! Stopper du opp, spesielt der det er kratt og skygge, blir du stupbombet av enorme mengder mygg.

Når jeg først var der ute måtte jeg jo opp i tårnet, der det var flott utsikt i alle retninger, men det kostet meg rekordmange myggstikk. Bak på legger og lår må jeg ha hatt over 100 myggstikk før jeg kom meg av gårde, det brant noe skikkelig, men jeg klare å la være å klø. Myggmiddel hadde jeg ikke tatt med, men det henger kanskje sammen med at jeg er så heldig å tåle den slags rampestreker (myggbitt altså).

Det var null sprut i skrotten, så jeg valgte rask gange i stedet for å jogge denne turen. Heldigvis ble det litt bedre igjen på de neste turene.

De fleste som ferdes på Årnestangen er nok ute for å se på fuglelivet... 

Jeg så noen store fugler...

Og noen litt mindre som det var millioner av...
Legg merke til bombemyggen på bildet!

Her er jeg ved observasjonstårnet for fuglekikkere 

Jeg lot myggen herje fritt mens jeg tok noen bilder fra toppen av tårnet.

Ingen topp, men likevel fantastisk utsikt.

Skjøre kanter mot Storråka.

Flott vær for båt- og badeliv, men her er det vel ikke lov å ferdes i slik fart?



Tur 7: Minjarudkollen 4,1 km 161 høydemeter 44 minutter



Dagens største positive overraskelse var turen til Minjarudkollen. Her var startpunktet faktisk i Østfold fylke, i Trøgstad kommune på grensen mot Akershus og Romerike. Ikke så langt fra grensen riktignok, ca 30 meter! Jeg har altså forflyttet med fra vestsiden av Øyeren til østsiden og lenger sørover.

Jeg hadde aldri hørt om Minjarudkollen tidligere.Terrenget var åpent og fin, bakkene var ikke spesielt bratte, og turen på 2 km til toppen er en fin familietur. Der venter en nybygd 13 meter høyt flott utsiktstårn  (2016) som er det mest solide og tryggeste tårnet jeg noen gang har gått opp i.

På de flotte stiene fikk jeg en "ny vår" på joggeturen tilbake til bilen. At det nå bare var tre lette turer igjen gjorde nok også noe med psyken.

Ved tårnet møtte jeg forresten en dame som kjente meg igjen, og lurte på om jeg tok alle toppene på en dag i år også. Hun jobbet på bedriftsidrettskretsens kontor, og tok bilde av meg som hun la ut på Ti på topps facebookside.

Tydelig merking, dette skal gå greit.

Halvveis til toppen!

Toppen, der gamle tårnet sto. Det nye er ca 200 meter lenger bort hvor sikten er bedre.

Tårnet fra 2016, utrolig flott og solid.

Selvsagt måtte jeg til topps!
 
Her er damen fra ABIK-kontoret som jeg hadde en kort og hyggelig prat med.

Så fint var det hele veien.... utrolig lettløpt og lettgått.



Tur 8: Bjønnehiet 4,4 km 175 høydemeter 51 minutter



Også neste topp lå langs riksvei 22, like ved Fjellsrudkrysset - på høyde med Årnestangen på andre siden av Øyeren. Jeg parkerte like ved Høgås batteri, og klokka hadde rundet 8 på kvelden. Jeg forsto nå at jeg kanskje ville trenge hodelykta på dagens siste tur, men hva så?

Jeg har i yngre dager løpt en god del o-løp i området, blant annet på det såkalte Gransdammenkartet, men kan ikke huske å ha vært ved Bjønnehiet. Det var lett terreng, åpen skog og fine stier. At høydemeterne ble en halv gang mer enn oppgitt er fordi man i turheftet opererer med høydeforskjell på laveste og høyeste punkt, men her hvor det var en del opp og ned blir jo høydemeterne flere.

Det ble 10 minutter ekstra somling med fotografering og dotur ved Bjønnehiet. Her inne møtte jeg også flere turgåere som jeg tror kom stien fra Løkenåsen nærmere Fetsund.

Starten gikk på veien inn til Høgås batteri (1905) som jeg ikke hadde tid til å se på denne dagen.

De nye ensartede turskiltene som dukker opp over alt er tydelige og fine. Stien videre var smal men fin.

Halvveis passerte jeg Staurdalen. I et ellers åpent og fint terreng er det en del trange kløfter og daler i dette terrenget. Det husker jeg også fra o-løpene i området.

Her støter jeg på den mye mer benyttede løypa fra Løkenåsen, men den turen er dobbelt så lang.

Jeg tror det er hele kløfta man kaller Bjønnehiet. Her sørsiden av stien.

Her er kløfta på nordsiden av stien.

Og her er turkassa på "andre siden" av kløfta.



Tur 9: Farshatten 3,2 km 168 høydemeter 44 minutter



Niende turen var ved nok et sted jeg ikke hadde vært tidligere; verken ved badeplassen Stampetjernet eller utsiktstoppen Farshatten der det før min tid var en bygdeborg. Litt nord for Farshatten har jeg dermot løpt mange terrengløp den gangen en av løypene i Stomperudkarusellen gikk over Ausenfjellet. Farshatten ligger så vidt i Skedsmo kommune, selv om jeg på vei dit går siste kilometeren i Sørum kommune. Men, om ikke lenge er begge en del av Lillestrøm kommune.

De badende hadde forlatt parkeringsplassen ved flotte Stampetjernet (rett øst for Leirsund) da jeg kom klokka halv 10 på kvelden, men det var fortsatt fint turvær og bortimot 20 varmegrader.

Det var fine stier å gå på her også, men jeg tok det ekstra rolig for å ha krefter igjen til avslutningsturen. Det var jo en ganske lett tur dette også. Nå var det heller ikke flere turgåere å treffe på... jeg hadde skogen for meg selv.

Fotolyset begynte å bli dårligere... her er Ti på Topp skiltet tydeligere enn merkinga til Farshatten.

Toppknekk og veltede tørre trær er det nok av på denne tiden av året.

Turkassa ved Farshatten.

Utsikt fra Farshatten mot Stampetjernet.


Tur 10: Dragsjøen rundt 5,5 km 76 høydemeter 45 minutter



Det tok nesten en time å kjøre fra Stampetjernet til Dragsjøen, så klokka var 23:10 før jeg var klar for dagens siste tur. Jeg hadde for lengst bestemt meg for "kortvarianten" langs vei i stedet for sti på vestsiden av Dragsjøen.  Jeg sparte bare én kilometer, men fikk da det meste av turen på skogsbilvei. Her er jeg lommekjent, så jeg brukte hodelykta bare under fotograferinga av turkasse og postkode.

Resten av kreftene ble brukt opp på denne turen i håp om å rekke tilbake til bilen før midnatt. Det klarte jeg med 5 minutters margin. Det var ikke akkurat samme fart som jeg hadde i yngre dager da jeg løp terrengløpet Dragsjøen Rundt, men da hadde jeg heller ikke ultradistanse i beina før start.

Turen til trimkassa ved Dragsjøbakken (hoppbakke i tidligere tider, ved sørøstre del av vannet) besøkes av haugevis av mennesker hver dag hele året. Her er det en turkasse der turgåere registrerer seg og premieres for å ha klart et minimum antall turer. Slike enkle turopplegg er kjempebra for å lokke flere til regelmessig mosjon. Slikt liker jeg!

Dragsjøen er drikkevannkilde for halve Nes Kommune (de som bor øst for Glomma). Her er jeg helt sør ved vannet, 3-400 meter fra turkassa.

Og endelig; tiende og siste turkasse. Prosjektet fullført for fjerde gang på 6 år. 

Om det frister til gjentagelse neste år? Javisst! Men da tror jeg at jeg velger å "døgne" og starte rett etter midnatt for å slippe å stå opp i otta - og for å kunne avslutte uten stress tidligere på kvelden.

Hovedmålet er å klare denne endagsturen også i 2020 som 70-åring.
Takk til ABIK for et strålende turopplegg, selv om primærønsket er 10 topper.