mandag 27. september 2021

Urstjern rundt, vakrere blir det ikke i skauen

Jeg var advart om rufsete terreng og vanskelig orientering - og var mentalt forberedt på å slite på stolpejaktturen på Urstjern-kartet til Brandval/Kongsvinger OK.

Joda, det var stedvis tungt på grunn av skumgummimadrass-underlag, og det var greit med litt orienteringserfaring, men det eneste negative var alle hjortelusfluene.

Jeg bruker å si at "i fint vær er det fint over alt" - og det er helt klart at fint vær - som i går - bidrar til den positive opplevelsen, og aldri har jeg vel kommet hjem fra en såpass kort tur i skauen med så mange fine bilder.

Urstjern ligger langs E16 ca 10 kilometer øst for Kongsvinger - i det jeg kallet typisk Finnskogterreng med mye vann og myr og store steiner. I slikt furuterreng er ikke hogstfeltene heller i nærheten av like "plagsomme" som i granskog. 

Turen startet ved det større vannet Nordre Øyungen og gikk rundt vannene Urstjern og Langtjernet. I middels gangfart brukte jeg 2 timer og 40 minutter på de nesten 13 kilometerne, så det gikk ikke fort. Men, det var en strålende tur! Takk for at noen setter ut stolpeposter som lurer meg til slike steder.

Jeg hadde tatt med kompass for en gangs skyld, men i det åpne terrenget var det greit å orientere på høydekurvene. Kompasset ble lagt ned i rumpetaska.

Bilder fra turen

Turen startet i fin furuskog inn til gapahuken øst for Øyungen - midt i mot Langholmen (-e). Allere nå ante det meg at dette skulle bli en mye finere tur enn "fryktet".


Gapahuken og stolpeposten med utsikt mot Øyungen.

De neste 7 stolpepostene var i et stiløst terrengparti med enkelte hogstslep. Når hogstfeltene ser ut som dette er jo ikke det noe problem!


Det det var blandingskog var underlaget mykere... litt som å gå på gummimadrasser. Jeg er ikke akkurat superrask i slikt terreng lenger...


Her ved stolpe 121 var det noen få vindfall, det samme et sted senere på turen, men mye mindre enn hva jeg er vant med å møte på skogstur.


Det var også gammalskog med mosekledd bunn...


Morsomt småkupert terreng...


Terreng til å bli glad av...


Sti eller ikke sti, lett å gå over alt!


Fra veien øst for Urstjern, her fulgte 7 lette stolper langs mye veg- og sti.


Her renner Grasbekken ut i Urstjern.


Litt opp fra veien er det en fin foss i Grasbekken, men det var svært lite vann der nå.
Stolpeposten var midt i bekken...


Bekken nedover mot Urtstjern.

Den eneste hytta ved Urstjern.


Lystadskogen.


Jegerhytte (?) i Lystadskogen.


Plutos bosted - med torvtak.

Fra terrenget mellom Urstjern og Langtjernet.


Phu.... nei, ikke i dag!


Stiløst var fint...


Med sti var det enda finere!


Utsikt mot Lysen..


Stolpepost ved Lysen.


Store steiner var det mange av. Her på en kolle i nordenden av Langtjernet.


På sti mellom Lysen/Langtjernet og Nordre Øyungen.


Nei, dette er skrivefeil; det skulle stått BMW!
Snart er det miljøskifte fra diesel-BMW til el-BMW, men det er en annen historie....

Stolpe 108, dagens 15. stolpepost, var ved plassen "Øyungen".

Østover fra plassen Øyungen var de fem siste stolpene i fint og stiløst furu- og myrterreng. Den første biten fra det litt lurvete med hogstvei og kratt, men det varte bare 2-300 meter.


Fint og åpent, men tungt underlag som krevde høye kneløft...


Stolpepost på en liten kolle i nordre enden av Øyungen, like ved Urtjennbekken.


Urtjennbekken.


Det var lett å krysse bekken fra stein til stein med så lite vann som nå.


Her en en stolpepost på "feil" side av bekken... og hva med den brua der?


Hogst og tynningshogst var ikke noe hinder for lett ferdsel.


Både Øyungmyra og denne lenger øst måtte krysses, og det lot seg gjøre uten å bli blaut på bena!!!


Fin himmel over myra!


Kongen på haugen, eller i alle fall stolpepost 115.


Fin utsikt over Urstjern fra kollen.


Jeg avslutter bildeserien med en stor stein, selve symbolet på Finnskogterrenget.

Slik ser det ut på kartet...

lørdag 25. september 2021

Nok en dag for minneboka, det skulle ikke vært mulig!



Det er vanskelig å beskrive hvor stolt jeg var av Jannicke i dag, da hun var på sitt livs lengste treningstur med 16 kilometer løping/gåing på tekniske stier i Romeriksåsen. Det er noe helt annet enn 16 km på vei! (Bildet er tatt av Jannicke ved Djupøyungen)

Hun har fulgt samboer Ole på den fantastiske vektnedgangen der de samlet har gått ned mer enn 140 kilo på 1,5 år! I tillegg har hun ikke den ballasten Ole har fra yngre år som o-løper - med å være vant til å bevege seg i teknisk terreng, eller til løping i det hele tatt. Inntil ganske nylig var det helt totalt utenkelig at Jannicke skulle følge oss på denne turen - det er egentlig helt absurd! 

Klart jeg er stolt far og "svigerfar"...


Jannicke på et myrparti - uvanlig tørt for årstiden. Tørre sko fra start til mål!!

For to uker siden var Ole og jeg på tur i første og tyngste tredel (15 km) av "Romeriksåsen på langs"

Bildet er fra starten 11. september...

En dag for minneboka for far og sønn!

Det midtre partiet - som er en mix av skogsveier og sti (ca 18 km) planlegger vi å løpe 23. oktober. 

Hvorfor akkurat disse turene? Jo, Ole har latt seg inspirere av tanken på å fullføre et eller flere ultraløp, og et naturlig må er da å ultraløpsdebutere på Romeriksåsen på langs 25. juni 2022. Da må selvsagt jeg også organisere meg slik at jeg får løpt selv - selv om jeg er løpsleder, men ikke for å konkurrere med Ole, han kommer til å knuse feltets eldste løper!

Jannicke ultraløp.... haha - hadde du spurt for et år siden ville jeg sagt at sannsynligheten var større for at månen datt ned! Det siste året har jeg lært at alt er mulig for disse turtelduene....

Vi brukte 2:45 på turen, som er høyst akseptabel fart i ultraløpet, ca 45 min raskere enn sluttpatruljen,  men vi slapp jo de første 33 kilometerne...

Vi ble også belønnet med et helt fantastisk turvær med 15-16 varmegrader og sol fra skyfri himmel. Ikke rart vi møtte mange turgåere i dag.

Bilder fra dagens tur

Romeriksåsen på langs - løypa fra CP2 (33 km) til mål (49 km)

Det startet med dagens hardeste motbakke før vi kunne jogge videre sørover på de flotte stiene nedover mot Djupøyungen og Storøyungen. En herlig start!


Djupøyungen, en av mange idyller på turen sørover langs Gjermåavassdraget.


På vei mot Storøyungen.


Jeg har aldri tidligere sett så lav vannstand i Storøyungen. Det var tørt inn mot demningen i sørenden.


Det er knotete sti de 2 kilometerne langs Øyungen, men det hjelper godt at steiner og røtter og alt derimellom er tørt!


Halvveis på turen kom vi til Smalgjermenningen. Vi ser mot den smaleste delen nordover fra turbrua.


Romeriksåsens lengste turbru - over Smalgjermenningen.


Et fint par i idylliske omgivelser...


Stien sørover langs Smalgjermenningen.


En av to broer over Gjermåa ved utløpet fra Kirkebygjermenningen.


Ole hilser på to bofser vi møtte...


Langs Gjerdrumsgjermenningen...


Halvøya sør ved Gjerdrumsgjermenningen er et veldig populært turmål, det var masse folk der i dag også, men ingen som badet i vika ved demningen.


Kort poseringsstopp...


Den største (og vanligvis bløte) myra innover måt 4H-hytta Årstadvangen.


Tørr myr!


Broa ved den flotte Myrgruvefossen - der vannføringen nå er svært liten.


Det var stor turtrafikk i dette området.


Jeg savnet idyllen med den brusende elva, men det var jo flott med tørt terreng også da!


Nå kunne man hoppe fra  svaberg til svaberg og krysse elva utenom bruene.


Gjermåa flyter stille i myrene mellom Myrgruvefossen og Buvannet.


Broa over Gjermåa i nordenden av Buvannet.
I sørenden der vi forlot vassdraget for en stund, ved Henivangen, var det yrende folkeliv. Det var Gjerdrum JFF og Liljen 4H som arrangerte familiedag


Oppussingsobjekt i hytteområdet litt før vi kom til Grytfossen.


Jannicke er fortsatt mer veg- enn terrengløpet. På avslutningskilometeren i lysløypa mellom Lysdammen og Veståsen skole fikk hun fart på bena på dagens best løpbare underlag, så Ole og jeg måtte bare følge på!

Video 1 fra Lysdammen:


Video 2 fra innløpinga mot mål ved Veståsen skole:


Jeg gleder meg allerede til turen 23. oktober!