søndag 19. september 2021

Stolpejakt for viderekomne i Bæreia (Kongsvinger)

 

Utfordringer...

Som gammel o-løper klager jeg ikke over litt o-tekniske utfordringer på stolpejaktturene, som jo for det meste byr på veldig enkel orientering. Derimot er jeg mye mer pinglete i utfordrende terreng enn i yngre dager, og i dag fikk jeg sekken full av utfordringer - mer enn på de 200 tidligere kartene jeg har besøkt i årets stolpejakt.

"Det verste kartet", sa Tina - hun er den som har vært på flest stolper av alle i Norge i 2021.

Meterhøy vegetasjon i hogstfeltene, steinete og mykt vrikke-foten-bunn i kupert terreng, tettere enn tett kratt, vindfall og tynningshogst, hjortelusfluer i nakken og kingel i trynet. Ikke på hele den 17 km lange runden, men på nesten hele andre halvdel.

Fin tur de første 7 kilometerne

Det startet derimot hyggelig på fine stier og delvis spennende omgivelser fram til toppen av Marikollen etter 7 km (se toppbildet). Det var egentlig heldig at jeg fikk dette partiet først. Likevel ble det årsverste kilometertid på stolpejakt; 14:42 min/km!!! ... det ble mye motløs tusling i terrenget på andre halvdel...

Det litt artige er at jeg sjelden har vært mindre sliten etter en 4-timerstur (uten mat og drikke)... det skyldes selvsagt den puslete farten.

Jeg slet også med et kart med for dårlig oppløsning (slik det var lagt ut på nettet)... så i dag måtte jeg søke støtte i kartet på stolpejakt-appen mange ganger. Vil jo helst bare bruke papirkartet til orienteringa, men i dag hadde jeg trengt kompasset. At kartet var skjevlastet slik at GPS-markeringen i kartappen var 50 meter feil var også litt forvirrende for gamlefar!

Bilder fra dagens tur


Runden var i terrenget sør for Kongsvinger sentrum, og de første 6 km var for nærterreng å regne. Resten var utfordrende. 4 timer og 10 minutter på 17 kilometer er myyyye. 433 høydemeter var greit nok, det var ikke det som var utfordringen :-D 


Jeg parkerte ved den flotte badeplassen lengst nord ved Bæreia... det var 8 varmegrader i lufta og ingen badende å se klokka 9 på morgenen.

De første 10 stolpepostene var i det jeg kaller nærterreng (mellom Bæreia og bebyggelsen) med god skilting og brede fine stier.


Gapahuk i lia ovenfor lysløypa, innunder Holtberget.


Utsikt fra gapahuken mot Marikollen.,


Endene var de enste som badet i Bjørnmyrdammen...


Lavvoen "Tyristua" ved Stormyra (myra ved siden av Bjørnmyrdammen).


Flott skigard oppover mot husmannsplassen Stormyra.


Det er satt opp skigard rundt hele husmannsplassen, og bygningene er ferdig restaurert med unntak av våningshuset som det jobbes med nå.


Skigarden i lia ovenfor Stormyra.


Den gedigne Rimfeldtvillaen i Marikollvegen - litt nedenfor Stømnerhøgda.


Stømnerhøgda med den flotte parken. Dette er også en Rimfeldteiendom - eid av Plantasjenarving Karl Erik Rimfeldt som nå driver Rimfeldt Eiendom.


Fin portal like oppunder toppen av Marikollen.


Stolpepost på toppen av Marikollen - midt i et hogstfelt.


Jeg tuklet med å få tatt panoramabilde, så første forsøk ble panoramabilde av skoene mine...


Panoramabilde med utsikten fra Marikollen over Kongsvinger. 


Nå var det slutt på sti, og som vanlig fant jeg ikke "stolpejakttråkket" som ofte er synlig på høsten...
Turen fortsatte sørover på Marikollen i blåbær- og tyttebærlyng. Bæra var helt fin fortsatt.


Utsikt sørover mot Bæreia.


Det ser fint ut, men det er meterhøy vegetasjon med bringebærkjerr og gress som skjuler alt jeg kan snuble i...

Her kunne det vært fint, men det ble en del tømmer å tråkke over... Det var likevel fint mellom stolpe 69 på Marikollen og ned til gruven ved stolpe 78 - i forhold til det som ventet senere.


Stolpepost ved en av mange jernmalmgruver...


Informasjonstavle om Stepals gruver fra 1600- og 1700-tallet.


Siste stiparti på en lang stund var ned til en stolpepost  (64) ved en gruve litt sør for oppslagstavla.

Gruvene var fylt med vann.... dette er fra Hestvandringsgruva.


Jeg klarte ikke å holde energien oppe... det ble mest tusling i dette terrenget - og litt for krokete veivalg videre.


Denne graveren var gjensatt like ved plassen "Dalsegga"...

Så ble det verre....

...mye verre...


På videoen ser du at jeg er fullstendig fanget i tett kratt... det var bare å kjempe seg fram. Kanskje jeg tolket kartet og vegetasjonen feil, men jeg havnet i elendighet hele tiden.

Men, det er bare å sette et ben foran det andre mange nok ganger, så kommer man fram til slutt!


Det blir litt sår også når man kjemper seg fram i krattskogen...


Her kunne det vært fint... men tynningshogst er ikke mitt favorittunderlag.


Puh, endelig litt parkterreng.


På slutten var det stigåing igjen...et enkelt vindfall er bare gøy.


Åpent fint terreng i gammalskog.


Tilbake ved Bæreia!


Det tok over 4 timer å komme tilbake til badeplassen...og likevel "bare" 25 stolpeposter. 

fredag 17. september 2021

"Feiret" Reiduns 72-årsdag med 4-timers fjelltur på Budor


Joda, det var en stolpejakt-tur også, men det viktigste i dag var å få en fin fjelltur sammen med storesøster Reidun, som fylte 72 år i dag. Et drøyt år eldre enn meg altså, men sprekere enn de fleste jevnaldrende. Vi er på tur med ujevne mellomrom, og etter at hun fikk nytt kne for et år siden - tåler hun også  å gå langs vei - ikke bare på myke stier. 

Fredagens tur var den lengste turen hennes siden kneoperasjonen, og det gikk helt problemfritt - sprek er hu, gamla! Turen etter de 20 stolpepostene ble på 19 km med 487 høydemeter og nesten fire timer til fots i et uvanlig tørt terreng for årstiden. Vi hadde ønsket oss sol, men skyet og +8C er OK turvær det også.

Budor er det nærmeste vi kommer "fjellterreng" på en drøy times kjøring hjemmefra. Hedmarksvidda ligger på 700 moh+, men på grunn av alle de åpne myrene får man skikkelig fjellfølelse her også. Ellers er jo dette først og fremst et skieldorado vinterstid.

Bilder fra turen


Vi parkerte nederst i alpinbakken ved Budor Gjestegård. Et greit utgangspunkt for tur.


Turen startet opp mot toppen av alpinbakken, og enda litt høyere... men ikke veldig bratt på de 130 høydemeterne.

På toppen av skitrekket, tommel opp fra bursdagsbarnet.

Stolpepost ved Svaen, rett ovenfor toppen av skitrekket, 760 moh - turens høyeste punkt.


Stolpepost i et stikryss vi måtte forbi to ganger...før og etter en avstikker til Gråberget.


En fin liten dam ved Furabekken (elva?)


Reidun ved en fin myrputt mellom Fura og Gråberget.


Gråberget 750 moh. Her snudde vi tilbake mot Svaen for turen videre mot Ruskåsen.


Det var en "sort" stolpe på Gråberget, men det var ikke på grunn av vanskelighetsgraden - heller på grunn av avstand fra parkering (?).


Reidun på myrene mellom Vesl-Svaen og Ruskåsen.


Broa over Svaen-Øksna med de tre bukkene bruse...


Under broa var selvsagt trollet!


Ruskåsen 700 moh... den eldste delen av hyttebebyggelsen (?)


Så mye snø var det i 2008!


Småviltjegere som vi slo av en prat med ved "Vegenden" på Nordre Ruskåsen. De jaktet på hare og storfugl. Litt tidligere på turen jaget vi opp 3 storfugl på kort tid, men vi hadde verken børser eller jaktlisens....


Flott slåttelandskap ved Størigarden øst på Ruskåsen.


Utsikt over Størigarden.


En liten hvil - for fotoet sin skyld - ved en fin putt i enden av "Nattravnen".


Reidun i den samme stolen...


Med utsikt mot Nordhue. Toppen der, som er 10-15 høyere enn Svaen, med radiotårnet på toppen, så vi omtrent hele tiden på turen vår.


Da er vi nede igjen ved Budor Gjestegård, ved den fine Koiedal-dammen som er omkranset av utleiehytter og diverse andre installasjoner.


Det er fint ved dammen... og sikkert også badetemperatur fortsatt.


Budor Gjestegård.

Budor Gjestegård har vokst med flere overnattingsbygg siden jeg første gang var her på samling med O-52 (o-klubb Lørenskog) i 1979.


Turen med kilometermerker som viser retningen vi gikk. Det ble altså 19 km og 487 høydemeter.
Jeg fikk registrert 20 stolpeposter - som en bonus.
Og deretter var det hjem til madammen som ventet med middag og bursdagskake...