Utfordringer...
Som gammel o-løper klager jeg ikke over litt o-tekniske utfordringer på stolpejaktturene, som jo for det meste byr på veldig enkel orientering. Derimot er jeg mye mer pinglete i utfordrende terreng enn i yngre dager, og i dag fikk jeg sekken full av utfordringer - mer enn på de 200 tidligere kartene jeg har besøkt i årets stolpejakt.
"Det verste kartet", sa Tina - hun er den som har vært på flest stolper av alle i Norge i 2021.
Meterhøy vegetasjon i hogstfeltene, steinete og mykt vrikke-foten-bunn i kupert terreng, tettere enn tett kratt, vindfall og tynningshogst, hjortelusfluer i nakken og kingel i trynet. Ikke på hele den 17 km lange runden, men på nesten hele andre halvdel.
Fin tur de første 7 kilometerne
Det startet derimot hyggelig på fine stier og delvis spennende omgivelser fram til toppen av Marikollen etter 7 km (se toppbildet). Det var egentlig heldig at jeg fikk dette partiet først. Likevel ble det årsverste kilometertid på stolpejakt; 14:42 min/km!!! ... det ble mye motløs tusling i terrenget på andre halvdel...
Det litt artige er at jeg sjelden har vært mindre sliten etter en 4-timerstur (uten mat og drikke)... det skyldes selvsagt den puslete farten.
Jeg slet også med et kart med for dårlig oppløsning (slik det var lagt ut på nettet)... så i dag måtte jeg søke støtte i kartet på stolpejakt-appen mange ganger. Vil jo helst bare bruke papirkartet til orienteringa, men i dag hadde jeg trengt kompasset. At kartet var skjevlastet slik at GPS-markeringen i kartappen var 50 meter feil var også litt forvirrende for gamlefar!
Bilder fra dagens tur
Runden var i terrenget sør for Kongsvinger sentrum, og de første 6 km var for nærterreng å regne. Resten var utfordrende. 4 timer og 10 minutter på 17 kilometer er myyyye. 433 høydemeter var greit nok, det var ikke det som var utfordringen :-D
Jeg parkerte ved den flotte badeplassen lengst nord ved Bæreia... det var 8 varmegrader i lufta og ingen badende å se klokka 9 på morgenen.
Gapahuk i lia ovenfor lysløypa, innunder Holtberget.
Utsikt fra gapahuken mot Marikollen.,
Endene var de enste som badet i Bjørnmyrdammen...
Lavvoen "Tyristua" ved Stormyra (myra ved siden av Bjørnmyrdammen).
Flott skigard oppover mot husmannsplassen Stormyra.
Det er satt opp skigard rundt hele husmannsplassen, og bygningene er ferdig restaurert med unntak av våningshuset som det jobbes med nå.
Skigarden i lia ovenfor Stormyra.
Den gedigne Rimfeldtvillaen i Marikollvegen - litt nedenfor Stømnerhøgda.
Fin portal like oppunder toppen av Marikollen.
Stolpepost på toppen av Marikollen - midt i et hogstfelt.
Jeg tuklet med å få tatt panoramabilde, så første forsøk ble panoramabilde av skoene mine...
Panoramabilde med utsikten fra Marikollen over Kongsvinger.
Nå var det slutt på sti, og som vanlig fant jeg ikke "stolpejakttråkket" som ofte er synlig på høsten...
Turen fortsatte sørover på Marikollen i blåbær- og tyttebærlyng. Bæra var helt fin fortsatt.
Utsikt sørover mot Bæreia.
Det ser fint ut, men det er meterhøy vegetasjon med bringebærkjerr og gress som skjuler alt jeg kan snuble i...
Stolpepost ved en av mange jernmalmgruver...
Informasjonstavle om Stepals gruver fra 1600- og 1700-tallet.
Siste stiparti på en lang stund var ned til en stolpepost (64) ved en gruve litt sør for oppslagstavla.
Jeg klarte ikke å holde energien oppe... det ble mest tusling i dette terrenget - og litt for krokete veivalg videre.
Denne graveren var gjensatt like ved plassen "Dalsegga"...
Det blir litt sår også når man kjemper seg fram i krattskogen...
Her kunne det vært fint... men tynningshogst er ikke mitt favorittunderlag.
Puh, endelig litt parkterreng.
På slutten var det stigåing igjen...et enkelt vindfall er bare gøy.
Åpent fint terreng i gammalskog.
Tilbake ved Bæreia!
Det tok over 4 timer å komme tilbake til badeplassen...og likevel "bare" 25 stolpeposter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar