søndag 30. november 2014

Første søndagstrening i Sessvoll-10'ern

Tom, Per-Einar, Mari, Therese, Erik, Kent, Ottar, meg; Vidar (foto: Bjørn)

Romerike Ultraløperklubb blir større - og vi tar nå første skritt fra utelukkende invitasjonstrening til innslag med faste treninger. De fleste søndagene fra nå og til påske blir det rolige langturer i den lettløpte terrengløypa ved Sessvollmoen, en 10 kilometers runde man kan løpe en, to eller flere ganger.

Jeg var spent på hvor mange som skulle møte i dag, men ble ikke skuffet. Litt etter 11:00 var vi 10 løpere inkl 2 gjester som la ut på den første runden. Det var -1 grad og 2 cm nysnø, fine løpsforhold altså på denne første vintertreninga. Gruppa delte seg helt naturlig etter noen hundre meters løping, og jeg slo følge med baktroppen. Uansett er det snakk om rolig eller ganske rolig trening for de fleste.

Hvis jeg oppfattet riktig var det to som sto av etter 10 km, resten løp 20 km - altså 2 runder. I gruppa mi var det hyggelig skravlefart sammen med Tom (1. runde), Ottar og Kent. Kent er vår nest siste innmelding, og interessant med han i tillegg til at han har slanket seg 30 kilo siste året og begynt å løpe, er at han bor i bakken rett ovenfor Feiringklinikken - bakken der jeg startet opptreningen igjen (mars-april) etter hjerteoperasjonen.

Vi brukte 1:11 og 1:13 på de to rundene... det var herlig å løpe i sporsnøen, og det var herlig å løpe sammen med andre. Jeg gleder meg allerede til neste søndag. Hvis du leser dette og har lyst til å være med finner du info om treningene HER

De første fire bildene nedenfor har Bjørn tatt, mens de fem siste er tatt med løpekameraet mitt:

Mari i løypa...

Vidar og Per-Einar

Tom og meg

Therese (som løp over 200 km på Bislett 24-timers forrige helg) og Erik
 
Deltagerne, nå inkl Bjørn (i orange trøye)

Kent og Tom ved 6 km på første runden

Ottar, Kent og Tom i lettløpt terreng

Kent og Ottar etter fullførte 20 kilometer

Veldig hyggelig frammøte...

tirsdag 25. november 2014

"Rusken-aksjon" i Sessvoll-10'ern

En pose full med gamle merkebånd + litt til ble dagens Rusken-aksjon i Sessvoll-10'ern.
 
Åpne fellestreninger søndager 11:00
Det nærmer seg klubbens første fellestrening i 10-kilometersløypa ved Sessvollmoen, det skjer førstkommende søndag kl 11:00. Jeg er spent på responsen fra medlemmene i Romerike Ultraløperklubb og på om det dukker opp noen andre løpervenner etter "annonsering" på Facebooksiden min.

Gjennom vinteren har jeg invitert til 13 slike søndagstreninger... men ansvaret for organiseringen er delt med flere. Hvis noen ikke-medlemmer leser dette og har lyst til å bli med, så er de selvsagt velkommen. Jeg regner med at noen løper en runde, noen to og noen tre runder. Mer info finner du på klubbens treningssider.

Nyttårsaften blir det ultraløp i samme løypa, da er det klart for Romerike50- Champagneultra, mer om det i senere blogginnlegg.

Gutta boys etter treningsturen i 0 grader, men ellers fint vær.

15 kilometer sammen med Bjørn
I dag var jeg en runde i 10-kilometersløypa (+ litt til) sammen med Bjørn Hytjanstorp for å fjerne en god del unødig merkebånd som henger langs løypa og som kunne skapt forvirring for de som skal finne fram på egenhånd, men mest av alt er det stygt med slike plastbånd som ikke ryddes vekk etter bruk. Vi fjernet alt annet vi så enn den permanente merkinga, den reneste "Rusken-aksjonen".

- Sukk; jeg skulle ønske flere ryddet vekk merkebånd etter seg. "Da jeg var ung" var merkebånd laget av krepp-papir - og de ble borte av seg selv. Slik er det ikke i dag med plastbånd!

Det passet greit med et slikt jogge/stopp-opplegg i dag, dagsformen var bare "sånn passe". Jeg er fortsatt trøtt og har ikke funnet tilbake riktig døgnrytme etter helgens arrangement på Bislett. Skravleformen er derimot på topp når Bjørn og jeg trener sammen. Etter turen i Sessvoll-10'ern la vi på 5 km i en av de andre løypene til tross for at Bjørn vrikket foten mot slutten av 10'ern. Det var en hoven fot han reiste hjem med.

Etter 10'ern startet vi på 8'ern, men pga vrikkefoten til Bjørn ble det redusert til en 5'er.

Bjørn er klar til å fortsette joggeturen...

Slik så det ut på Edmondo...

søndag 23. november 2014

Mitt ultraløp med tastatur og kamera

I helgen ble 8th Bislett 24 Hour Indoor Challenge arrangert på innendørsbanen under Bislett stadion, 128 løpere startet lørdag kl 10:00 og målet deres var å løpe så mange 546-meters runder som mulig på de neste 24 timene.

Alle årene har jeg vært involvert med å dekke løpet på kondis.no gjennom hele løpsdøgnet. Det er faktisk en ganske slitsom affære, der det går ca 36 timer fra jeg reiser hjemmefra til jeg er tilbake og ferdig med å publisere det jeg har tilrettelagt. Slitsomt - men veldig hyggelig, siden jeg er i et miljø der jeg kjenner halvparten av deltagerne og stort sett alle arrangørene.

Når det trengs, hjelper jeg til litt med arrangementet også, de første årene var jo løpervenn Bjørn Hytjanstorp løpsleder og senere er rollen overtatt av en annen løpervenn, Geir Frykholm. Men først og fremst er bidraget mitt å formidle resultater, bilder og stemning fra Bislett på www.kondis.no.

I år hadde jeg store deler av døgnet med meg Anita Øy fra Nittedal (link til blogg), som var på opplæring som kondisreporter - og sammen laget vi en megalang reportasje fra start til mål med masse oppdateringer. Senere på søndagen laget jeg en oppsummering i en annen reportasje.

 
 
Jeg ble voldsomt trøtt på slutten, noe som kanskje skyldes hjertemedisinene - og halvannet døgn på "oppdrag" er jo uansett lenge. Det frister litt å være med på løpet selv en gang, man kan jo komme langt med jogging og gåing - men jeg har nok funnet min rolle i Bislett24 som kondisreporter.

Døgnet sammen med gode venner som løper, og andre som supporterer fra sidelinja byr på utrolig mange hyggelige samtaler, jeg blir kjent med en del nye mennesker og jeg kan være en del av ultramiljøet som jeg er så glad i. Bare fra klubben var det 25 løpere som startet og minst like mange supportere.

Det får ikke hjelpe at døgnrytmen ikke er opprettet før tirsdagen etter, jeg må ha med meg dette.

onsdag 19. november 2014

Lengste joggetur etter hjerteoperasjonen

Starten på 10-kilometersløypa på Sessvollmoen... løypa som ble til i samarbeid mellom meg og i-off på Sessvollmoen tidligere i år. Merkinga er i fargene til Romerike Ultraløperklubb!
 
20 kilometer i terrenget ved Sessvollmoen er ingen veldig lang tur, men det er altså den lengste joggeturen min etter hjerteoperasjonen 28. januar. Etter måneder med mer gåing enn løping, har jeg nå gradvis begynt å jogge mer og gå mindre. Ikke for at det er så viktig å komme tilbake i god løpsform, rask gange hadde for så vidt vært OK det også.

Men... jeg har noen planer om en siste ultraløpsesong i 2014 - primært for å få med meg en utgave av UltraVasa'n (90 km). Så lenge jogginga ikke medfører ubehag er det tross alt morsommere å jogge enn å gå.... "en gang løper alltid løper" (?)

Det var grått høstvær og 2-3 grader, men heldigvis har jeg anledning til å trene på den tiden av døgnet det er litt lyst. Planen i dag var å ta en ekstra avsjekk på 10-kilometersløypa på Sessvollmoen, løypa vi skal bruke til klubbtreninger fra 30.11., arrangere ChampagneUltra 31.12. og to 50-kilometersløp i 2015.

Det skulle bli to runder i relativt rolig fart med mest jogging, men gang i motbakker, ca 70 minutter pr runde. Etter hvert gikk det veldig lett, så jeg holdt høyere fart enn planlagt - og rundet første runde på ny "hjertepers" med 1:02:39. Gikk noe mer på en roligere andre runde og fikk 1:08:11 på den og et snitt på de 20 kilometerne på 6:30/km.

To runder er nok passe dose foreløpig, og med en del 3-4 runders turer utover våren skal jeg nok være klar for både UltraBirken og UltraVasan der eneste mål er å fullføre innenfor makstiden 15 og 10,5 timer.

Jeg tok meg tid til en selfie på andrerunden...

tirsdag 18. november 2014

Min tur med Stig Söderström

IMG_5929_Stig_Söderström.jpg
Søndag var det Jessheim Vintermaraton for 31. gang... og som deltager eller arrangør brorparten av årene er dette et arrangement som gir mange gode minner. Når man er gammel nok og har holdt på lenge nok er det egentlig fantastisk hvor mange løpsminner man har samlet opp.

Under søndagens Vintermaraton ble jeg på nytt minnet om hvor heldig jeg er som har fått oppleve så mye... og påminnelsen kom i samtale med en løper som har nesten like mange konkurranser bak seg som meg. Det fantastiske med Stig er derimot at 772 av hans konkurranser er fullførte maraton- og/eller ultraløp, så der når jeg han bare til ankelen med under 100 av samme slaget.

I tillegg til å ha ansvar for løypevaktene under søndagens arrangement skulle jeg være sluttpatrulje for den eller de siste løperne i maratonfeltet, og det skulle vise seg å bli Stig Söderström. Det skulle også vise seg å bli en minnerik halvannen time som gikk alt for fort... vi skulle nok klart å mimre oss gjennom alle fire rundene på Vintermaraton.

Kondisartikkelen jeg skrev etter løpet avsluttet jeg med litt om turen med Stig:

Stig Söderström løp sitt 772. maratonløp!!

Kondis ved undertegnede fikk oppgaven med å være "sluttpatrulje" på Jessheim Vintermaraton, altså slå følge med den eller de bakerste løperne. Det ble en usedvanlig hyggelig halvannen time med 71-åringen Stig Söderström fra Borlänge (bor i Falun). Det var alt for kort tid for alt det vi hadde å prate om. Han med blant annet 771 tidligere maratonløp på samvittigheten - undertegnede med over 2000 konkurranser totalt.
Det var masser av løp vi hadde felles opplevelser fra, og på Vintermaraton har vi begge mellom 15 og 20 løp bak oss. Stig har aldri brutt en konkurranse - og selv om det gikk litt tyngre enn vanlig denne gangen fullfører han fortsatt de fleste maratonløpene sine under 5 timer. Han var forøvrig imponert over merkingen og alle løypemannskapene i Vintermaraton... og der vi skravlet oss gjennom avslutningen i mørket merket han sikkert ikke at mannskapene og mye av merkingen var trukket inn da vi kom til siste runde.

IMG_5925_Stig_Söderström.jpg
Stig kommer inn mot stadion...

IMG_5926_Stig_Söderström.jpg
Runder siste sving...

IMG_5929_Stig_Söderström.jpg
... og jubler for sitt fullførte maraton (eller lenger) løp nr 772 (foto: Olav Engen).

fredag 14. november 2014

Noen dager med Lilotrening

Lilotrening betyr jogging med bråstopp, hold igjen og hal-og-dra. Ole og Jannicke har vært fem dager i Roma, så Lilo ble satt igjen hos oss i Vormsund. Dermed ble det en uke med hovedsakelig Lilotrening... relativt korte joggeturer 50-60 minutter og helt sikker mer urytmisk enn  rutinerte hundeeiere opplever.

Egentlig går det ganske bra så lenge jeg er løpende, men dersom jeg legger inn noen gåskritt benytter Lilo anledningen til snusende utskeielser av kortere og helst lenger varighet - og da er'a ikke lett å rikke på. Takk Lilo, det har uansett vært noen fine turer med deg.

Noen sekunder fra dagens joggetur med Lilo i Golfbanerunden Vormsund "En gammel sprek hund (10 år 31.12.) og en litt mindre sprek gubbe på joggetur i Vormsund":


Hjæææælp.... hold deg litt i ro nå da!!!
 
Årets første julepresang?
 
Det fulgte ikke med noe brev, så enten fikk jeg gaven som fordelskunde med alt for store lån (les; store rentemarginer til banken) eller som bedriftskunde (les; med store innskudd og null rente). Uansett, lua er den flotteste jeg noen gang  har hatt. Skikkelig Phenixlue med norsk flagg (og selvsagt DNB-logo) med foret fleece på innsiden. Lua er testet og godkjent, kunne ikke vente til julaften!

tirsdag 11. november 2014

Uten mål, ingen (trenings)mening

Når man har trent for å være best mulig i konkurranser gjennom 35 år, har det aldri vært noe problem å motivere seg til trening - selv på tunge og travle dager. Man har alltid en konkurranse å forberede seg til - og all trening er da bedre enn ingen trening.

Nå er det ikke lenger helt slik... jeg har jo i realiteten sluttet å konkurrere selv om det kan komme et og annet unntak. Det betyr at "konsekvensen" av å la være å trene ikke er helt som før, og det er lettere å ta treningsfri. Hva så? ... jeg skal jo ikke konkurrere!

Selv som hjerteoperert sniker det seg inn en redsel for å ende opp med elendig fysisk form, og god form er ferskvare - det trengs påfyll av nytt hele tiden. Derfor har jeg til stadighet en del "prosjekter" av relativt omfattende fysisk omgang, som for eksempel "alle-på-en-dag" turene mine.... som krever at formen er bra, og dermed at treningsmotivasjonen holds varm.

De siste dagene glapp det litt. Etter 11-timersturen i Sarpsborg sist onsdag hadde jeg ikke noe krevende i sikte på lang tid framover... og plutselig ble unnskyldningene for ikke å trene større enn motivet for å trene. Nåja... det varte bare fem dager - og jeg satt litt på spinningsykkelen en av dagene, men det hadde helt sikkert vært annerledes (les; mer omfattende) trening dersom jeg hadde hatt noe slitsomt å se fram til.

Nå har jeg nye mål - og gjenvunnet treningsmotivasjon. Og tid skal jeg alltids klare å finne selv om jeg er inne i en travel periode.

Travel pensjonist?
Ja, denne og tre uker til er jeg fungerende nettredaktør for www.kondis.no i 100% stilling mens Heming er på ferie i New York. Vi er barnepike for Lilo denne uka, jeg er involvert i arrangement av Jessheim Vintermaraton fk helg og Bislett 24-timers neste helg - og så er det VM i sjakk på TV.

Lilo, sjefen i stua de neste fem dagene mens Ole og Jannicke er i Roma.
 
Dagens utskeielse:
"Litt av et par", en morsom parodi med Vogt og Nordin på Ullensaker Kulturhus i dag sammen med Else. Før det debuterte vi som gjester og biffspisere på TGI Fridays, også det på Jessheim.
 
Den store tidstyven.... men en fantastisk fyr!
 
Forberedelser fredag og lørdag, ansvar for løypevakter søndag. Jeg skal også være sluttpatrulje på den siste kvartmaratonrunden, men det blir vel mest gåing (?).
 
Bislett 24-timers neste helg blir nok som tidligere en tøff 30-timersøkt, mest foran PC'n med nyhetsoppdateringer på kondis.no. Det blir også et flott døgn sammen med masse gode venner. Det må trenes mye opp mot helgen - det blir nok null egen trening lørdag og søndag.

lørdag 8. november 2014

Sosiale medier er ikke asosialt

Mange snakker om sosiale medier som om det er et alternativ til å omgås andre mennesker. Det er kanskje slik for noen, at man helt slutter å treffe mennesker og bare omgås på Facebook og andre sosiale nettverk. Men egentlig tror jeg ikke det, det er nok mest de som ikke er aktive på sosiale medier som kommer med slike påstander. Det er akkurat som røykerne som alltid var de mest sosiale og omgjengelige .... unnskyldningen de trengte for å fortsette å røyke.

Jeg har hundrevis av venner på Facebook, og jeg har samtidig like mye eller mer face-to-face kontakt med mine nærmeste venner som før. På toppen av det har jeg nå jevnlig kontakt med haugevis av mine mer perifere venner, tidligere kolleger, slektninger i andre og tredje ledd osv - en kontakt jeg setter enormt stor pris på, og som fører til både vedlikehold av vennskap og mulighet for å avtale treff når det i noen sammenhenger er aktuelt.

Det er fint å kommunisere med de jeg omgås regelmessig også på Facebook, men det er alle de andre som representerer det aller flotteste ved sosiale medier - de som ellers ville gått mer eller mindre i glemmeboken eller omvendt - glemte gamle meg...

Bursdager er en fin anledning til å stikke fram hodet og si hei på deg og gratulere. Facebook har gjort det lett for oss med daglig påminnelse om hvem som har bursdag - en utelukkende positiv ting slik jeg ser det. Det går kanskje litt automatikk og rutine i disse gratulasjonene, men det gir likevel et positivt signal langt utover absolutt tysssstnad.


Når jeg en gang i året fyller bursdag selv, strømmer gratulasjonene inn - og da takker jeg alle sammen individuelt, en kjempehyggelig øvelse over flere timer der jeg mimrer litt om de forskjellige gratulantene på Facebook, SMS og epost. Det blir litt ekstra chatting med enkelte og noen avtaler blir også gjort - med andre ord veldig flott og sosialt innslag "på dagen".

Billy Elliot - The Musical
Bursdagskvelden ble fin med musikal på Folketeateret i Oslo sammen med Else. "Billy Elliot - The Musikal" var en fin historie og en flott oppsetning, og stykket fikk fortjent hyllest fra en fullsatt sal.

Medaljens bakside var at dette kolliderte med "julemiddag" på Oslo Militære Samfund sammen med eks-Xerox'ere - der måtte jeg melde avbud i år, det var en kjedelig kollisjon og en sosial høytidsstund som glapp.

Trøsten - i tillegg til musikalen - var pannekakene Else stekte tidligere på dagen.... til gutten som er like glad i pannekaker nå som for 50 år siden.

fredag 7. november 2014

Fresk i Særp II - 100 stolpeposter på 11 timer

Gårsdagens "stolpejakt" i Sarpsborg ble min lengste o-tur noensinne, 52,77 kilometer og altså 60 meter lenger enn turen for to uker siden: 12 timer med Fresk i Særp.

Bildet er fra dagens 96. post - og det var for lengst blitt mørkt ute...

Farten var lav, men jeg er likevel stolt over å ha fullført disse to 100-posters-turene i Sarpsborg og omegn. Forrige gang var det Greåker og terrenget vest for E6, denne gangen var det selve byen og terrenget øst for E6 - i praksis Tunevannet Rundt.

Perfekt planlegging
Planlegginga var om jeg skal si det selv "nær perfekt: Kartet var forstørret opp fra målestokk 1:12500 til 1:7500 for bedre lesbarhet, postrekkefølge og sannsynlig veivalg var tegnet inn, start og mål var lagt til depotet drøyt halvveis i løypa - slik at depotet kunne være i bilen. Turdato ble planlagt på yr.no for å unngå nedbør. Innhold i løpesekk, depot og etter-løpet-sekken var timet og tilrettelagt. Jeg hadde backup for det meste - og det eneste jeg hadde ønsket meg var noen å være sammen med på turen og varmere vær.

Avisa blir liten ved siden av kartet...

Søvnløs start
Det startet ikke så bra; jeg sov maks 1 time natta i forveien, så da jeg satte meg i bilen "midt på natta" (05:00 er midt på natta for et B-menneske) var jeg sterkt i tvil om jeg skulle holde meg til planen eller utsette til en annen dag, og denne tvilen var der hele tiden på kjøreturen nedover - men var glemt så fort jeg var i gang. Jeg vet jo at en enkelt natt uten søvn ikke er noe problem dersom man eller har sover godt den siste tiden, og det hadde jeg jo. Det er heller ikke uvanlig at jeg sover svært lite natta før store fysiske utskeielser.

Valg av depot
Valg av sted for depot var viktig. Jeg ville gjerne ha mulighet til påfyll av mat- og drikke og evt. klesskift ca halvveis. Valget falt på parkeringsplassen ved Nationalstua (ved Kurland nord for sentrum) som er et populært utfartssted for de som bruker lysløypa. På dette punktet ville jeg være ferdig med de ca 70% av turen - det som gikk i skogterreng - og derfra ville det være helt greit å fortsette i mørket. Ved å ha start/mål på samme sted fikk jeg to kilometer "transport" til første og fra siste post som begge var i nærheten av Tune kirke i sørenden av Tunevannet.


"Tunevannet Rundt"
Turen til de 100 "stolpepostene" (stolper i stedet for o-flagg) gikk altså i terrenget rundt Tunevannet - og deretter i gater i og rundt sentrum av Sarpsborg. Jeg har forresten et bra minne fra "Tunevannet Rundt" fra et langdistanse-o-løp jeg vant her 15. oktober 2000 (1 av 21 i H50).

Det gikk nesten syv timer fra start til jeg var ferdig med skogsorienteringa etter 59 poster. Jeg jogget en del men gikk mest for ikke å presse hjertepasientkroppen for mye. Spesielt i de bratte kneikene i terrenget utenfor sti fikk pumpa jobbe skikkelig. Selve orienteringa gikk bedre nå enn for to uker siden, men det var mer terreng og mindre veg denne gangen. Med fotoapparat, kart, briller og mye annet å holde styr på valgte jeg å orientere uten kompass. Jeg er mer konsentrert uten kompasset og leser kart/terreng bedre.

Gammel snåling i sentrum
Turen gjennom Sarpsborg sentrum var forresten litt eiendommelig. Se for dere bildet: gammel krokete gubbe i møkkete sportsantrekk og enda mer møkkete joggesko, med både lue og caps, med sekk, fotoapparat, kart og hodelykt - sakte luskende fram fra statue til statue for å ta bilder. Jeg ga blaffen i hva folk tenkte - om noen overhodet enset meg... jeg hadde det så fint så!

Turen min dokumentert på GPS...
 
Ganske mye kupering første 35 kilometer...
 
Turen inklusive depotopphold og stopp for å ta 158 bilder tok 11,5 time. Alle 100 postene er representert på samlebildet, og mange av postbildene og bilder ellers følger nedenfor.
 

Bildeminner fra Fresk i Særp II 

Depot i bilen ved "National" der lysløypa passerer... gråvær +3Cog noe vind.

Dagens første post i parkskog på Valaskjold. Her i parken kunne turen tatt slutt; to ganger sparket jeg høyre stortå i noe som viste seg å være kortkorte stubber fra kratt som var klippet ned. Litt banning og en tissepause, så var jeg likevel klar til å fortsette.

Motivene blir ikke som på sommer med sol og fin vegetasjon, men parkområdet i sørenden av Tunevannet en flott også på en grå høstdag.

Post "172" med Tune kirke i bakgrunnen.
 
Dagens første av dagens 22 statuer, "Tunesteinen" ved Store Tune gård. Tema for de fleste sentrumspostene (og noen utenfor - slik som denne) var "skulpturjakt".
 
Neste post og statue ("Egget") var ved Tingvollheimen, og dermed var det slutt på urbanorientering i denne omgang og fortsettelse i skauen....

Mange av skogspostene er ganske like, så jeg tar ikke med alle. Mye av terrenget, som her i "Parkåsen" var åpent og fint, men du så aldri stolpene før du var på detaljen - motsatt fra vanlig orientering der du ofte ser de store rød/hvite postskjermene lenge før du er på detaljen.

Her er jeg på en post ved Vestvannet - vest for Tunevannet. Man kan godt si at Sarpsborg ligger på en "øy", siden Glommavassdraget med Glomma, Mingervannet, Vestvannet, Ågårdelva og Visterflo omkranser byen - og midt inni der ligger Tunevannet nesten isolert, med avløp til Vestvannet via vesle Steinbekken.

Sti på kartet.... ikke så lett å ferdes på for en stiv gammelkropp.

Post ved en fin buske i vasstrukkent landskap...

Her var postdetaljen nordvestre framspring (stolpen i bakgrunnen).

Postdetalj: Kratt!
 
Putt på Høyåsen... det gikk opp og ned hele tiden - og høydemeterne landet på 1440 meter selv i "lavlandsterreng" som her.

Etter en tur på Tunevannsiden av Høyåsen var jeg er tilbake ved Vestvannet. Utenfor denne steinen er det vanligvis myr, men nå var vannstanden høyere enn da kartet ble tegnet. Det var ulendt å komme ned hit, og bratt opp til neste post.

Etter litt bushing og klatring kom jeg til denne flotte kollen mellom Vestvannet og Trøskenveien.
Videre herfra passet jeg på å spise et par brødskiver.... greit å fylle på tidlig.

Svært mange av postene lå i åpen flott skog,
men det var ikke bare slik på strekkene mellom postene...

Dagens 21. post - og etter tre sløyfer vestover mot Vestvannet er jeg nå på åsen nærmest Tunevannet.

Tårnet på Høyknollen, 105,2 moh.

Putt i et trangt juv litt nord for Katteskjær.

Det var utrolig flott på ruggen nordover mot Bekkhus.

Idyllisk ved vannet midt i Steinbekken (oppdemmet?) ved Blekkhus Skeetbane det Sarpsborg JFF har sin flotte hytte (ikke den lille på bildet). Posten er på kollen ved siden av den lille stua.
 
Etter litt "slåssing" mot skogsmaskinens herjinger (de holdt på ennå) var en myrpost på Grønnliberga.

Ingen post her, men ei flott furu.

Det er mange små steinbrudd rundt i Sarpsborgterrenget... her er det åpent og fint terreng, men når "alt er likt" er det lett å bomme likevel. Nå ventet fire poster i området nord for Hornås jeg hadde gruet en del for. Med gubbesyn er det tregt å lese kartet i så detaljrikt område som her, og veivalgene var vriene, men det gikk egentlig helt greit.

Mye kratt, tynningshogst og undervegetasjon for å komme fram, men fint terreng rundt posten på denne blautmyra som nok var et lite tjern for få år siden.
 
En skrent blant mange...

Ingen post her under de enorme kraftgatene. Det var tre kraftspenn i uklie retninger som krysset i dette området - og det var til dels "slitsomt" underlag å "vasse" i.

En fin liten eventyrdal var belønningen etter dagens verste strekk...
 
Våte stier... men jeg ble jo ikke blautere enn blaut uansett, så det var bare å vasse i veg.

Fin putt i terrenget ved Holen lengst nord-øst på kartet.

Det var et betydelig antall stup og skrenter i terrenget... så det er greit å være forsiktig både påog utenfor sti. Joda, jeg var pysete i klatringa!

Postene med den vanskeligste orienterniga var jeg ferdig med, nå var det mye mer sti og gjennomgående lette poster, slik som denne litt originalt festede posten som jeg ikke fant med en gang. Post 237 midt under den verste kraftlinja var dagens 37. post for min del. Jeg var egentlig mer opplagt nå enn da jeg startet, men i de bratteste kneikene sleit både beina og hjertet.
 
Slike poster er lettere å finne nå når løver et borte, så høsten har sine fordeler også.

Post ved oppslagstavla ved lysløypas nordligste punkt. Nå var jeg i sivilisasjonen igjen og møtte dagens første hund med turgåer. Det er vel også her to grunneiere vil nekte lysløypa på sin grunn etter at en 40-årig avtale er utløpt (?)

Da har jeg hoppet over mange nesten like bilder...
I myrpartiet her er stikrysset hvor jeg ikke fant stolpeposten - og likevel tok bilde før jeg så at det var et annet stikryss 40 meter unna - og der var posten.

Her var posten....

Terrenget øst for Tunevannet som er omkranset av lysløypa er roligere enn vest og nord for vannet der jeg hadde vært tidligere på turen. Her er post i et søkk.

50 meter fra veg på tre kanter, likevel tung og bratt klatring opp til posten ved "Jomfrusal" der det lå en bygdeborg i gamle dager.

Post i en av mange skjerp i lia ved Søndre Maugestenevja - bare et par steinkast fra Glomma.

Her var en kanonstilling litt øst for Ravneberget fort.

Stolpeposten og utsikt fra Ravneberget fort mot Hafslundøy ogSarpsborg sentrum. For å komme hit måtte jeg gå langs gjerdet til Ravneberget Fengsel - som jeg aldri hadde hørt om. Det ble etablert som kvinnefengsel så sent som i 2006 i bygningene som tidligere var hovedkvarter for HV-01. Litt artig med den asfalterte luftestien innenfor gjerdet... parallelt med at jeg gikk på gressgangen utenfor gikk en kvinnelig fange tur på innsiden 2-3 meter fra meg - side om side i sikkert 50 meter uten at noen av oss sa noe. 

Ravneberget fort er faktisk nyere historie. Det sto klart så sent som i 1910 og var sammen med Greåker fort som jeg besøkte på forrige tur en del av festningsverkene som skulle hindre inntrengere å krysse Glomma.

Informativt oppslag ved fortet...

Fortet var bra vedlikeholdt med morsom vollgrav rundt anlegget.
 
Fra Ravneberget fort til to poster i terrenget her ved Vannverksveien fikk jeg en lang omvei tilbake om fengselet.  Ved den knallbratte lia ned fra vanntårnet var det anleggsmaskiner som sperret blåstien jeg egentlig skulle fulgt. Jeg kunne valgt en annen sti ned mot Glomma ved "Tjueklo", men det hadde gitt en kronglete fortsettelse.

Det er ennå noen terrengposter igjen, men i små skogpartier mellom boligområdene. Her er jeg utenfor Helsehuset Sarpsborg på Kurland der skulpturen "Rådyrene" befinner seg i et for tiden vanntomt basseng.

Post på kolle i terrenget, men tett på boligblokkene innerst i Peer Gyntveien.

Dagens 57. og "kjedeligste" post der lysløypa går ut fra Peer Gyntveien ved National.  Men gledelig likevel, for nå er det bare 30 meter igjen til V70'n og depotet.
 
Tidsmessig var 2/3 unnagjort, ca 7 timer altså - men jeg fylte opp sekken med like mye drikke og mat som på første runde, alt for mye for de fire timene som var igjen. Lykta ble pakket med (hadde også reservelykt), og jeg pyntet meg litt til turen gjennom sentrum.  Jeg skiftet alt på overkroppen, men valgte å fortsette med de samme våte, gjørmete skoene. Det er alltid dumt å bytte sko om det ikke er helt nødvendig - og jeg hadde ingen plager ut over at jeg frøs der jeg sto og skiftet i nordavinden.
 
Jeg merket den kalde vinden mye mer i bolig- og byområdene enn i skogen, så jeg ble veldig kald og stiv etter hvert. Temperaturen var nå bare et par små celsius. Jeg kunne jogget mer, men valgte å være forsiktig hele veien for å være sikker på å få fullført. Klokka var bare 3 på ettermiddagen, men det føltes som tidlig kveld... det begynte allerede å skumre.

Om jeg hadde byttet til tørre sko ville de antagelig blitt våte inn til denne første posten etter depotstoppen, det var vått der jeg trodde det skulle være tørt.

Post på ruin like ved Fiskedammene.

Kolle vest for Fulgleleken... i skauen? Nei, 20 meter fra bebyggelsen.

Opp til denne steinen midt i boligområdene ved Bakkelifjellet krabbet jeg jeg noen meter opp - og akte på rumpa noen meter ned - og vips var jeg like møkkete som før depotstoppen.

I Kikkutveien er det to ubebygde tomter, nr 17 og 21. Jeg nølte litt ved nr 23 og fikk rask beskjed av en hyggelig dame om at jeg måtte fortsette litt videre. Noen meter lenger bort er dette flotte utsiktspunktet over Tunevannet... en åpenbart attraktiv tomt.

En post godt gjemt i hekken ( i alle fall i skumringa)

Badedammen ved Geværveien...
Post ved Lande Bosenter.

Idrettsplassen ved Kurland skole.

Skulpturen "Generasjonsskifte" i parken ved Hansa Borg Bryggerier.

"Blomsterpiken" var første post sør for jernbanelinja - i krysset mellom Nordkappsgate og Bryggeriveien. Det var mørkere enn bildene gir inntrykk av, det var vanskelig å lese kart i skinn fra lyktestolper, men jeg prøvde å komme gjennom sentrum før jeg tok fram lykta.

Like ved skateboardrampene i Glengshølen fant jeg statuen "Tømmerfløteren" - Sarpsborg var historisk en av de viktigste havnene i Norge for utførsel av trelast. Tømmeret kom vannveien via Glommavassdraget.
 
 "Fugleflukt" - den abstrakte statuen er en gave fra billedhugger Arnold Haukeland til Sarpsborg - og står utenfor det som nå heter Sykehuset Østfold. Nå har jeg for alvor kommet i sentrum, og krysser trafikerte veger som en udisiplinert elgokse - akkurat der det passer meg (korteste vei fra A til B).
 
Hmmmm.... jeg fant en statue der det var ring på kartet, med tidligere rådmann Ludvig Enge. I følge postbeskrivelsen skulle det vært "Olavsmonumentet", men når jeg kommer hjem ser jeg på nettet at den statuen ligger i et vegkryss 50 meter mot sørøst. Altså ble det "Engen'n" i stedet for "Olav".
 

Nok en statue - "Merkur" i Pellygata.

Post i dørkroken ved Sarpsborg Apotek. I det jeg forsvant rundt hjørnet etter å tatt et bilde i full far, kom en kar ut av apoteket for å vise meg hvor stolpen var. Han var nok vant med at folk var helt borte på stolpen for å scanne inn koden - mens jeg jo bare tar bilder på noe avstand.

Denne var jo fin, "Kommunikasjon" heter denne ved torget i sentrum.
 
Etter å ha tatt dette bilde av skulpturen "Kilden" utenfor rådhuset var det ingen vei utenom. Lykta måtte fram. Med kalde fingre (brukte vanter) fikk jeg gjort meg klar for "urban nattorientering"... det merkelige var at ingen så ut til å ta notis av han fyren med antrekk tilpasset helt andre omgivelser enn et bysentrum. Jeg brukte mest leselyset.. og slo av lykta når jeg ikke trengte den.
 
Etter depotstoppen fikk jeg også litt ekstra brilleproblemer. O-brillene mine med klart glass og små +2 "vinduer" nederst på glasset, hadde jeg lagt igjen ved en glipp når jeg skiftet. Dermed måtte reservene fram; vanlige lesebriller som var OK til kartlesning men ga tåkesyn ellers. Det var så tett mellom postene og mye gater at jeg måtte lese kartet mer eller mindre hele tiden... men jeg unngikk utrolig nok å snuble selv om jeg dårligere enn dårlig hvor jeg gikk.
 
Det ble litt mange byster, så jeg tok ikke med alle bildene her. Denne står i den flotte Kulåsparken og viser tidligere generaldirektør ved Borregaard Fabrikker, Arne Meidell. Nå var det bare 19 poster igjen.... og bra var det, jeg frøys!!

Denne skrenten ligger i en liten skogflekk ved Borregård Hovedgård. På stien ned dit møtte jeg 3-4 tobente med svake hodelykter og over dobbelt så mange voffer med masse reflekser. Jeg fikk "kjeft" på grunn av sterkt lys... sorry!

Statuen "Solgangspris" like ved Janitsarhuset.

Statuen "Glede" ved St. Olavs videregående skole.

Statuen "Tassen" (meg for 60 år siden) utenfor biblioteket. Her satt det ei jente i høyre bildekant og så mildt talt skeptisk bort på meg da jeg blitset i veg...

Hans Nielsen Hauge på sokkel ved Storgata.
 
Roald Amundsen i enden av Roald Amundsensgate.

Statuen "Ballspillgruppe" utenfor Sarpsborg stadion. Ni poster igjen, først sørover med vinden i ryggen og så avslutningen med nordavinden midt i mot.

Post ved en ruin i krattet like ved Sarpsborg stadion.

Godt gjemt post.... uten refleks.

Fotografering i mørket i lys fra hodelykt kan gi ganske fine motiver. Her fra "Hundeskinn" - som det heter i området med mange varehus inntil E6.

AP-politiker Albert Theodor Alexius Moeskau var dagens siste statue.
Nå gjentår bare tre poster rundt Tune kirkegård.

Post ved parkeringa til kirkegården med lys fra Tune kirke i bakgrunnen.

Dagens siste post ble foreviget etter en forsering av en krattbevokst skråning, og dermed var det bare 2 kilometer rask gange tilbake til bilen. Jeg var frossen, jeg var så stiv at det ikke fristet å jogge mer enn høyst minimalt, og jeg var framfor alt fornøyd. 
 
Det var frost på bakken rundt bilen, o-brillene lå der i lyngen med is på glassene, og friluftsgarderoben var iskald - men jeg måtte jo skifte til tørt tøy før hjemreisen. Fra avreise til hjemkomst hadde det gått 15 timer - vel anvendt tid!