Du skal være stolt over å ha fullført….

Hver sjette uke er det min tur til å skrive "Kondiskommentaren" på kondis.no. I går skrev jeg en sak med tittel: "Du skal være stolt over å ha fullført…."

Jeg la ut linken på Facebook også, og har fått veldig bra repons og tilbakemeldinger på kommentaren. Det er jeg veldig fornøyd med!

Tiden kan de gjerne fortelle om selv, men ikke spør! Da kan enda flere oppleve å bli stolt over å ha fullført et løp.

Det var ikke farten som imponerte, det var gjennomføringen!
Siden jeg kom fra distanser der det alltid var snakk om å sammenligne tider, befant jeg meg der også i starten av ultraløperperioden. Da var det mest timesløp som ble arrangert, og i slike løp på flatt underlag er resultatet like sammenlignbart som f.eks. på et maratonløp. Likevel var det en stor forskjell allerede her; Når jeg kom på jobben eller blant andre venner som ikke hadde prøvd seg på distanser utover maraton – var det aldri noen som var interessert i resultatet. De var bare imponert over hvor langt jeg hadde løpt!

Tidsfokuset forsvant! For ti år siden konverterte jeg fra «vanlige» løpsdistanser til hovedsakelig ultraløping – fra noe som var alminnelig og som var kjent for folk flest, til noe som bare de sprøeste av løperne befattet seg med.

På egne vegne sa jeg at jeg hadde gått fra å løpe til å jogge, for det går jo unektelig saktere på løp der distansene varierer fra 50 kilometer og oppover til det «uendelige». Og som en venn av meg sa; - Jeg har aldri gått så mye som etter at jeg begynte å løpe ultraløp!

Men det skjedde noe mer enn at jeg løp lengre og lengre distanser – og trente i lengre og lengre løyper. Tidsfokuset forsvant!

Enda tydeligere ble dette da jeg begynte å stille opp i A til B løyper, enten det var langs vei eller i terrenget. Ingen hadde noe forhold til tider i slike løyper, jeg fikk i stedet masse «positive» tilbakemeldinger på at jeg hadde løpt sååå lenge eller sååå langt. Om jeg hadde løpt bra eller dårlig, eller om jeg kom på x eller y plassering var underordnet for omgivelsene. Jeg hadde fullført – og det var imponerende!

Fra å ha løpt raskt (mosjonistperspektiv) på distanser som 5, 10 og 21 km og blitt møtt med «hva løp du på» og et påfølgende skuldertrekk når jeg svarte 17:30, 36:00 eller 1:17, ble jeg nå møtt med nysjerrighet og kommentarer som viste av folk var imponert (og også mente jeg var «gal») bare fordi jeg hadde jogget en hel- eller halv dag. Det var ikke farten som imponerte, det var gjennomføringen!

De vill vara stolta över att ha kunnat ta seg til mål i loppen.
I siste nummer av «Vasalöparen» ble jeg påminnet om dette fenomenet – da verdens for tiden beste ultraløper – svenske Jonas Buud - sier omtrent det samme. Og da snakker vi ikke om en mosjonist som meg, men om en kar som i Vasaloppterrenget løp 90 km med en  snittfart på 3:50 min/km (foto: Vasaloppet)

Jonas sier bl.a om konverteringen fra maraton og kortere løp til ultraløping:
-Jag gillar ultralopp og hele subkulturen bättre.
- När jag sprang marathon var var det alltid fokus på tider, i mitt fall på när jag skulle klara gå under 2:20. Ultratävlingar handlar mer om gjennomförande, man har ikke samma relasjon till tider som exempelvis ett millopp eller en halvmara. Jag tror också att det er en stor anledning till att loppen blir så populära bland motionärer. De vill inte alltid att deras tider ska vara så enkla att säga bu eller bä til. De vill vara stolta över att ha kunnat ta seg til mål i loppen.

Kan løpere på kortere distanser oppleve noe av det samme?
Jeg skriver mye om ultraløp på kondis.no og fokuserer mye på den voldsomme interesseøkningen for denne type løp, ikke minst terrengultraløpene. Bare fra i fjor til i år snakker vi om nær dobling av antall starter i norske ultraløp. Denne økningen har vi gjerne tilskrevet den generelle interessen for å utfordre seg selv enda mer enn tidligere, men kan det også ha sammenheng med fenomenet der det å fullføre er viktigere enn å oppnå en spesifikk tid?

Kan løpere på kortere distanser oppleve noe av det samme?
Spørsmålet er vel om det er løperen som selv skaper tidsfokuser, eller om tidsfokuset påvirker løperen. Det blir litt høna og egget dette. Vi i Kondis er jo med og skaper dette tidsfokuset, gjennom kontrollmåling av løyper, statistikk og annen sammenligning. Men behøver alle mosjonistene la seg påvirke?

Jeg mener ikke at man skal løpe i klasser uten tidtaging for å slippe å bli sammenlignet, de fleste av oss er jo opptatt av egen prestasjon – det er jo derfor vi stiller opp i konkurranser. Men hvordan skal du og jeg oppleve å få «kred» for å ha fullført, mer enn for å ha løpt på x tid? … hvis det er slik vi helst vil ha det…

Det er nok vanskelig på tradisjonelle kontrollmålte distanser… så for de som gjerne vil ha fokus på at de har fullført – uten å konvertere til ultraløping – vil jeg anbefale å stille opp i løp på ukurante distanser og på variert underlag. Da vil ikke menigmann ha samme forutsetning for å spørre om tiden… det spørsmålet får man evt fra de som har løpt samme konkurransen.

Ikke spør....
Og for oss alle; Vi bør bli flinkere til å rose de som har fullført en konkurranse, uansett lengde og uansett tid. Tiden kan de gjerne fortelle om selv, men ikke spør! Da kan enda flere oppleve å bli stolt over å ha fullført et løp.

Raquel Galetto-Plascenca og Gro Fossum går i mål på Romeriksåsen på langs. De hadde fullført 50 km i terrenget og var lykkelige over det. De var nok også mest opptatt av at de virkelig hadde klart dette mer enn tiden de hadde brukt (foto: Olav Engen).

Hytteplanmila.... så gøy ut!

Lørdag var jeg i Hole utenfor Hønefoss for å lage reportasje på www.kondis.no fra Hytteplanmila. Der var det også 2000 andre - som i motsetning til meg skulle løpe!

Arrangøren hadde laget en flott ramme om løpet "på landet" med arena inne i en idrettshall, og der skulle altså "alle" være med, bare ikke jeg. Det er ikke fritt for at det koster litt ikke å konkurrere mer - ikke en gang delta. Jeg hadde ikke med treningstøy, hvis ikke hadde jeg nok sprukket og jogget rundt i trimklasse uten tid - og likevel rukket å ta bilder fra hovedløpet. Slik ble det ikke...

Så lenge jeg konkurrerte selv syntes jeg det var nesten like hyggelig å være på løp som reporter, som å delta selv. Dette ble litt annerledes nå som jeg ikke konkurrerer og bare er reporter. Selvsagt er det kjempehyggelig å komme ut på løp og treffe haugevis av løpevenner, men det har skjedd noe med motivasjonen.

Kanskje er det forbigående, kanskje er det misunnelse, kanskje vil dette over tid også føre meg vekk fra reporterrollen? Eller kanskje....nei! Jeg har lagt opp!

Reportasjen fra Hytteplanmila: Deltagerrekord da Grøvdal og Kibrab vant Hytteplanmila

Hans Edgard Rakeie var en av mange fartsholdere... kanskje det kan være et substitutt for gamle meg, å stille som fartholder, noe jeg jo har gjort også tidligere ved enkelte anledninger. Da er jeg jo med - men uten å konkurrere. Det var jo bare det å konkurrere jeg skulle slitte med!

Det meste er mulig, det tar bare litt (lengre) tid

Kondis nr 5-2015 kom i posten i dag, og der er min "baktroppreportasje" trykket over 4 sider. Tanken med artikkelen var først og fremst å vise at det nytter å løpe så lange løp selv om man ikke er av de raskeste, selv om det går svært sakte. Tidsfokuset er betydelig nedtonet i ultraløp i forhold til maraton og kortere konkurranser. Jeg håper det kan inspirere enda flere til å ta utfordringen med å stille opp i ultraløp.

Se artikkelen (pdf): Det meste er mulig, det tar bare litt (lengre) tid

Tidligere blogginnlegg: Lykkelig eldstemann i baktroppen på EcoTrailOslo

Fra reporter til intervjuobjekt

Kondis
Det ble ingen konkurranse på meg i Lysefjorden Inn, men en hyggelig reportasjedag i deler av løypa ble det. Reportasjen fra løpet ble lagt ut søndag - vignettbildet tok jeg av Mari i terrenget 15 km før målgang.

Tom Erik Halvorsen og Mari Mauland vant Lysefjorden Inn

Dagens Næringsliv
Dagen etter hjemkomst var det plutselig min tur til å være intervjobjekt. Dagens Næringsliv skulle lage en sak om UltraBirken og ultraløping, og presseansvarlig (Randi) i Birken tipset om at Gammel'n kunne være et mulig objekt. Slik ble det, så i går ettermiddag la jeg treninga til skogen ved Sognsvann der journalist og videofotograf intervjuet og filmet meg en hel time. Link til den saken kommer helt sikkert her på bloggen senere.

Lysefjorden Inn
Turen fra Sandnes der jeg var på familebesøk til målområdet for Lysefjorden Inn i Lysebotn ble en flott tur i til dels spektakulære omgivelser. Ikke minst den smale fjellveien fra Sirdal til Lysebotn var fantastisk. Det var masse snø og flere meter høye brøytekanter over fjellet i ca 900 meters høyde, helt til det åpnet seg ned mot Kjerag Restaurant på pynten over Lysefjorden, og deretter en fantastisk vei i 33 slyng inklusive en vendetunnell ned til Lysebotn.

Det var enda mer snø enn dette mange steder, men ikke lett å stoppe for å ta bilder...

Bilde fra plattingen utenfor Kjerag restaurant ned mot Lysebotn.

Litt av slyngveien ned mot Lysebotn.

Jeg hadde også fått kjøretillatelse på anleggsveien til Lyse Kraft inn mot siste matstasjon 12 km fra Lysebotn. Dermed ble det en ny tur på smale og spennende veier på andre siden av Lysefjorden. Jeg tok feil i et veikryss og kjørte 2 mil ekstra (!!)... så innen jeg kom til matstasjonen var jeg ekspert på kjøring på smale og svingete fjellveier der du aldri visste hva som møtte deg i neste sving!

Vann og fosser var det mange av...

Jeg beveget med noen kilometer inn i terrenget for å ta bilder av de 40-50 beste løperne... en fin tur i flott terreng selv om dette var et parti uten utsikt over Lysefjorden. Senere tok jeg bilder i målområdet, pratet med vinnerne og noen til, og satte kurs tilbake til Sandnes samtidig som finværet ble avløst av regn.

Noen bilder fra løpet:

Tom Erik Halvorsen i tet med 12 km igjen til mål.

...koser seg i snøen. Løperne fikk bare 5-600 meter i snø, men desto mer vann.

Det var tungt i bakken opp mot siste matstasjon.

Riddersprang med fivefingersko...

Fra siste matstasjon...

50 kilometer unnagjort, siste 12 er på asfalt.

Tommel opp for vakker natur...

Mari sjekker fornøyd klokka ved målgang. Suveren ny løyperekord.

Bak applauderer de to beste herreløperne; Tom Erik Halvorsen og Jon Duncan.

Det er klart man er fornøyd når man har fullført!

Løpsleder Willy Steinskog og de tre beste herreløperne.

Sauene i Lysebotn følger ivrig med...

Med en kilometer igjen møtte løpene denne karen som spilte en salutt på saksofon og ønsket alle velkommen til målområdet.

Fylkesvei 44
Hjem fra Sandnes valgte vi "turistruta" langs fylkesvei 44 fra Ganddal til Flekkefjord, og den ekstra tiden dette tok i forhold til E39 lenger inn i landet var absolutt ikke bortkastet. Det blir litt som å sammenligne ultraløp på asfaltveger med ultraløp i terrenget; opplevelsen er en helt annen! Fra åpen kulturmark med steingjerder og sauer i områdene før og etter Bryne gikk det over i jærsk kystlandskap med rulletein og åpent landskap forbi Vigrestad før det ble mer heilandskap når vi nærmet oss Egersund. Dette heilandskapet før og etter vakre Egersund (Eigersund) er perforert med masse småvann og det føles som en biltur i fjellet selv om vi sjelden beveger oss mer en 50 meter over havet.

Fra veien ved Jøssingfjord

Avslutningen fra Hauge i Dalane via Jøssingfjord og Åna-Sira  til Flekkefjord var dagens overraskelse. Det var skikkelig fjellterreng, smale veier, bakker opp og bakker ned... en fantastisk reise i et vakkert land og en nyttig påminnelse om ikke alltid å velge korteste og raskeste kjørerute.

Beste intervalløkt på bena siden 2008

Litt oppsummering
Sesongen 2008 var siste året med regelmessig intervalltrening, og siste året jeg var i skikkelig bra form. Etter det har det meste vært håpløst med langdistansekne, hælskader og operasjoner, symfysitt og kuliminasjon med trippel bypass hjerteoperasjon januar 2014.
Så hva gjør jeg?

Jeg la opp som løper umiddelbart, sånn var det bare - og det var for så vidt OK, jeg hadde over 2200 konkurranser bak meg og nok å mimre over resten av livet.
Men hva skjer?

Medisineringa og den lange pausen etter hjerteoperasjonen hadde tatt knekken ikke bare på hjerteproblemene, men også på hælplagene og symfysitten. Jaja... så kunne jeg jogge i alle fall - og jeg var mer enn fornøyd med det.
Men hva skjer?

Jeg frisknet til på en helt annen måte enn jeg hadde regnet med, jeg fikk med meg en hel del kjempelange turer, riktignok med mest gåing, på distanser fra 50 til over 100 kilometer. Dermed begynte jeg å drømme om likevel å få med meg noen av de nye ultraløpene jeg hadde gått glipp av.
Så hva skjedde?

Jeg meldte meg på til EcoTrailOslo80 km, UltraBirken 60 km og UltraVasan 90 km. Drømmen var å fullføre innenfor makstiden - og det er jeg nå overbevist om at jeg skal klare. All treninga er lagt opp mot dette, men i tillegg følger jeg jo også Feiringklinikkens anbefaling om en ukentlig styrketrening og en ukentlig intervalløkt.
Så hva skjer?

Jo, formen blir bedre og bedre, mye bedre enn jeg hadde drømt om i mine villeste fantasier etter hjerteoperasjonen. Jeg er jo en gammel mann også!

Den begrensningen jeg hadde satt med tanke på fart og intensitet var bare egnet for ultraløp, og egentlig ønsker jeg å sette strek der. Men nå innser jeg at det ikke er noe fartsmessig hinder for også å slenge med i "vanlige" løp igjen snart, f.eks. noen av karuselløpene. Jeg har ingen planer for det, men...

Jeg tør ikke lenger spå om hva som skjer!

Dagens intervalløkt
Nå er ikke farten på intervalløktene mine så veldig stor ennå, men med relativt hyggelig intensitet er dette trening med overskudd - så jeg vet at jeg kan tøye grensene en god del lenger. Jeg skal gradvis øke fart og antall repetisjoner på intervalløktene utover våren, jeg er ikke minst nysgjerrig på hva en gammel hjerteoperert gubbe kan tåle uten å presse seg så det blir ubehagelig.

I dag løp jeg en 4x4 økt på mølle på Spenst Årnes, i praksis var det 4x 3:30/1:30 i 5:15 min/km-fart med rask gange i pausene og 10x 30/30 i 4:17 min/km-fart. Jogging ellers gikk i 6:00 min/km på ei økt som totalt var 10 km. Jeg hadde ikke pulsbelte på meg, men håndsensorene viste høyeste puls på 142 - altså en snill belastning og et hint om at jeg kan tøye strikken en god del mer.

Rart å tenke tilbake på tiden da 3:45 min/km var normal halvmaratonfart.... men det er historie!

Det var ikke bare meg fra Kondis på Löplabbets PåskeHareMaraton. 

Marianne hjalp til med utdeling av boller og cola og påskehareluer til deltagerne.

PåskeHareMaraton
I går hadde jeg satt av noen timer til å ta bilder og lage reportasje fra Löplabbets PåskeHareMaraton mellom Ski og Sandvika. I strålende vær var det 71 løpere med i dette som omtales som en "sosial maraton" - der det å løpe sammen med noen er viktigere enn å løpe fra noen. Hyggelig var det å stå på sidelinja med fotoapparat og utveksle kommentarer med kjente og ukjente, hyggelig var det å prate med mange av de som hadde fullført  - og som samlet seg i Löplabbets butikk, og hyggelig var det å få solid deltagerrabatt på mine nye Hoka Huaka sko!

Kondis.no: 71 deltagere i påskesol under Löplabbets PåskeHareMaraton

Frants var en av de 11 fra klubben som deltok...
Her fra Blommenholm hvorfra jeg tok de fleste bildene.

Lite egentrening, men flott dag på Bislett

TV2 Nyhetskanalen skulle intervjue Kondispresident Tim Bennett på Bislett i går, men han var syk. Plutselig var jeg noen minutter direkte på nyhetskanalen gitt... (Laila Coldevin tok dette bildet fra TV-skjermen).

Etter hjemkomst fra Lisboa har jeg imponert med 30+30+45+30 minutter på spinningsykkelen på fire kvelder. Det er nok til at jeg fortsatt kan skryte av å ha trent hver dag i 2015, men knapt nok trening til ultraløper å være...

Slik er det alltid etter ferieturer...; en innboks i Outlook som mer enn minner meg på alle engasjementene mine, enten det er snakk om kondis.no, ultraløpsutvalget, Romerike Ultraløperklubb, sameiet eller mer private og familiære saker. Da prioriterer jeg å komme mest mulig ajour selv om det medfører mindre trening... jeg hadde planlagt noen skiturer denne uka som ikke ble noe av.

Bislett 50 km
Gårdagen ultraløp på Bislett toppet arbeidsoppgavene, men jaggu er det flott å være tilstede i ultraløpsmiljøet og ikke minst blant de mange medlemmene i klubben. Det var en kjempetrivelig dag på Bislett 50km, og tenk så heldig jeg er som får så mange varme klemmer av så mange vakre kvinner !!

Her er jeg sammen med Bjørn, Anita og Bjørn Inge på Bislett (foto: Kjell Vigestad)

Inkludert etterarbeid på nettet og ekstra bilderedigering i dag ble det en omfattende reportasje på Bislett og også en lang bildeserie (Bjørn Hytjantorps bilder) på Imageshop:

Svein Ove Risa og Malin Klintefjord vant Bislett 50km

Flere bilder fra Bislett 50 km

481 bilder fra Bislett på Imageshop

Om jeg fikk lyst til å løpe selv?
Ja, litt!
Jeg har jo alltid vært i arrangør- eller reportasjeteamet på innendørsløpene på Bislett, og strengt talt burde jeg jo kunne svare ja på; "har du løpt Bislett 50km eller Bislett 24-timers?"
Det har jeg altså ikke.... og slik blir det vel også (?)

Mitt ultraløp med tastatur og kamera

I helgen ble 8th Bislett 24 Hour Indoor Challenge arrangert på innendørsbanen under Bislett stadion, 128 løpere startet lørdag kl 10:00 og målet deres var å løpe så mange 546-meters runder som mulig på de neste 24 timene.

Alle årene har jeg vært involvert med å dekke løpet på kondis.no gjennom hele løpsdøgnet. Det er faktisk en ganske slitsom affære, der det går ca 36 timer fra jeg reiser hjemmefra til jeg er tilbake og ferdig med å publisere det jeg har tilrettelagt. Slitsomt - men veldig hyggelig, siden jeg er i et miljø der jeg kjenner halvparten av deltagerne og stort sett alle arrangørene.

Når det trengs, hjelper jeg til litt med arrangementet også, de første årene var jo løpervenn Bjørn Hytjanstorp løpsleder og senere er rollen overtatt av en annen løpervenn, Geir Frykholm. Men først og fremst er bidraget mitt å formidle resultater, bilder og stemning fra Bislett på www.kondis.no.

I år hadde jeg store deler av døgnet med meg Anita Øy fra Nittedal (link til blogg), som var på opplæring som kondisreporter - og sammen laget vi en megalang reportasje fra start til mål med masse oppdateringer. Senere på søndagen laget jeg en oppsummering i en annen reportasje.

Vi har fulgt Bislett 24 hour Indoor Challenge hele døgnet

 

Det ble kvinnenes festdøgn under Bislett 24-timers

 

Jeg ble voldsomt trøtt på slutten, noe som kanskje skyldes hjertemedisinene - og halvannet døgn på "oppdrag" er jo uansett lenge. Det frister litt å være med på løpet selv en gang, man kan jo komme langt med jogging og gåing - men jeg har nok funnet min rolle i Bislett24 som kondisreporter.

Døgnet sammen med gode venner som løper, og andre som supporterer fra sidelinja byr på utrolig mange hyggelige samtaler, jeg blir kjent med en del nye mennesker og jeg kan være en del av ultramiljøet som jeg er så glad i. Bare fra klubben var det 25 løpere som startet og minst like mange supportere.

Det får ikke hjelpe at døgnrytmen ikke er opprettet før tirsdagen etter, jeg må ha med meg dette.

Min tur med Stig Söderström

Søndag var det Jessheim Vintermaraton for 31. gang... og som deltager eller arrangør brorparten av årene er dette et arrangement som gir mange gode minner. Når man er gammel nok og har holdt på lenge nok er det egentlig fantastisk hvor mange løpsminner man har samlet opp.

Under søndagens Vintermaraton ble jeg på nytt minnet om hvor heldig jeg er som har fått oppleve så mye... og påminnelsen kom i samtale med en løper som har nesten like mange konkurranser bak seg som meg. Det fantastiske med Stig er derimot at 772 av hans konkurranser er fullførte maraton- og/eller ultraløp, så der når jeg han bare til ankelen med under 100 av samme slaget.

I tillegg til å ha ansvar for løypevaktene under søndagens arrangement skulle jeg være sluttpatrulje for den eller de siste løperne i maratonfeltet, og det skulle vise seg å bli Stig Söderström. Det skulle også vise seg å bli en minnerik halvannen time som gikk alt for fort... vi skulle nok klart å mimre oss gjennom alle fire rundene på Vintermaraton.

Kondisartikkelen jeg skrev etter løpet avsluttet jeg med litt om turen med Stig:

Stig Söderström løp sitt 772. maratonløp!!

Kondis ved undertegnede fikk oppgaven med å være "sluttpatrulje" på Jessheim Vintermaraton, altså slå følge med den eller de bakerste løperne. Det ble en usedvanlig hyggelig halvannen time med 71-åringen Stig Söderström fra Borlänge (bor i Falun). Det var alt for kort tid for alt det vi hadde å prate om. Han med blant annet 771 tidligere maratonløp på samvittigheten - undertegnede med over 2000 konkurranser totalt.
Det var masser av løp vi hadde felles opplevelser fra, og på Vintermaraton har vi begge mellom 15 og 20 løp bak oss. Stig har aldri brutt en konkurranse - og selv om det gikk litt tyngre enn vanlig denne gangen fullfører han fortsatt de fleste maratonløpene sine under 5 timer. Han var forøvrig imponert over merkingen og alle løypemannskapene i Vintermaraton... og der vi skravlet oss gjennom avslutningen i mørket merket han sikkert ikke at mannskapene og mye av merkingen var trukket inn da vi kom til siste runde.


Stig kommer inn mot stadion...


Runder siste sving...


... og jubler for sitt fullførte maraton (eller lenger) løp nr 772 (foto: Olav Engen).

10 år med kondis.no

For nøyaktig 10 år siden la jeg ut min første nyhetssak på kondis.no. 10 år senere jubilerer jeg altså med en ny Sindre Buraas-sak:

Kondis.no 25.10.2004:
Kjempeløp av Sindre Buraas i Furumomila
Artikkelen i 2004 ble avsluttet med - Joda, Sindre får vi garantert høre mer til de neste årene...

Kondis.no 25.10.2014:
Fra Sindre til Buraas, 10 år med Olav på kondis.no
Jeg traff Sindre på Hytteplanmila uka før, men saken ble altså lagt ut på 10-årsdagen. Sindre selv var da på samling i Flaggstaff Arizona med tre andre norske løperstjerner; brødrene Ingebrigtsen og Sondre Norstad Moen.

Jeg var forresten både redaktørvikar og på kondis.no oppdrag jubileumsdagen 25. oktober; på Lørenskog Halvmaraton: Rune Fenne og Marit Haslie vant Lørenskog Halvmaraton

Som vanlig ble det en hyggelig dag på "oppdrag" der jeg møter haugevis av løpevenner, en ikke ubetydelig motivasjonsfaktor for å holde på med dette, ikke minst nå som jeg ikke konkurrerer selv lenger. Om det blir 10 nye år er vel ikke brått sikkert, men jeg har ikke satt noen sluttstrek ennå i alle fall.

 

En av løperne sendte meg forresten en veldig hyggelig melding: - Du skal vite at en av grunnene til at jeg begynte å løpe igjen var alle artiklene på Kondis. Da bestemte jeg meg for å trene så jeg kunne løpe RBIR-karusellen. Ville bare si at du har gjort en forskjell for meg :-) Pers i dag 1.19.38 noe jeg er fornøyd med. Den som skrev det var Ole Gorm Berg (130 på bildet), bronsevinner i KM Akershus som var lagt inn i løpet på Lørenskog.

 

Løpere jeg møter gir alltid uttrykk for at de setter pris på artiklene og ikke minst alle bildene vi i kondis.no legger ut. Der er flott at noen også sier det - selv om jeg nesten kan føle det også når jeg står i grøftekanten med fotoapparat og får masse smil, vink og tilrop. Det er ikke like morsomt som å konkurrere selv, men det er et godt substitutt.