fredag 28. februar 2014

Jeg savner sola – hvor er du?

Et eller annet sted over det tunge skylaget er du vel… men jeg har så vidt sett deg to ganger den siste måneden. Værvarselet for den neste uka røper at du fortsatt leker gjemsel med meg. Sjelden har vi vel hatt en februar med like lite sol, og med gråværet kom også varmegradene og fjernet snøen. Det krever litt ekstra innsats for å «se lyset» nå om dagen…


Mens jeg venter på sola går jeg mine daglige turer og tar været som det er. I dag klaget kona over været på kortrunden vi gikk sammen, men det hjelp jo ikke noe. I sludd og duskregn gikk jeg turen til kirkeruinene på Ullershov, og det er jo herlig å være i bevegelse da, uansett!

Men altså… jeg savner sola!
Bildet: Vanndammer i veikanten kan være flotte speil... dette er fra Ullershovvegen i dag.

torsdag 27. februar 2014

En dag i rampelyset

En storvokst journalist fra Romerikes Blad
besøkte gammel'n på Vormsund sist uke en dag
Han ville høre
hva gammeln ville gjøre
nå som det var slutt på konkurranser og jag


En dag i rampelyset
Det har blitt en del oppslag i lokalavisene med åra, men tidligere har det hatt med løping å gjøre, framfor alt en del ultrastunt slike som "løpe til og fra Kongsvinger inkl. Kongsvinger maraton" og "Alle Romerikes 10-på topp samme dag".

Bjørn-Inge, tidligere Eidsvoll Blad, nå Romerikes Blad har hatt en finger med i spillet flere ganger, så også denne gangen. Sist sommer var det en serie om spreke pensjonister, nå skriver han flere artikler om folk som står fram med sykdommer.

Det er bare moro å bli profilert, og jeg skal vel klare å finne på noe galskap senere også som han får lyst til å skrive om. Akkurat nå er jeg ikke galere enn at jeg jobber noen timer ved PC'n hver dag og går en del kilometer for å komme tilbake i form. I dag ble det først 2 kilometer med madammen og deretter 5 kilometer alene. Ukestotalen kommer vel opp i 60 kilometer, det er da noe...


onsdag 26. februar 2014

Barbert brøst kan være irriterende

Barbert brøst... (?)
Ja, i forbindelse med hjerteoperasjon for en måned siden ble jeg raka både her og der, ikke minst på hele brystet. No problem, hår kommer tilbake, gjerne mer enn før. Men det gror myyye saktere på betong enn på myke kinn, så fortsatt er det bare sånn omtrent firedagers skjegg på brystet.

Bildet: Glattbarbert brøst to dager etter operasjonen... nå er det skjeggstubbene som råder!

Omvendt smerteterskel
Kan du tenke deg hvordan det føles når du går fort og klærne gnisser mot stive skjeggstubber på et bryst som er ømt etter hjerteoperasjon? Akkurat, det er irriterende og faktisk ganske vondt. Litt ut på dagens tur sutret jeg litt over den irriterende og nesten smertefulle prikkingen, så da var det bare å bruke en teknikk jeg kaller omvendt smerteterskel;

I stedet for å kjenne på de tross alt ufarlige smertene, sa jeg til meg selv at det kom til å bli mye vondere etter hvert. Det ble det selvsagt ikke, så resten av turen var jeg fornøyd med at det ikke ble så vondt som jeg trodde det skulle bli. Lettlurt er jeg altså, men i morgen må jeg velge smartere klær inn mot kroppen.

Dagens tur gikk til Kirkeruinene i Nes, på neset der Glomma og Vorma møtes. Et fint turmål uansett årstid - 9 km tur/retur.

Denne mosegrodde buska har gitt opp i løpet av vinteren, og der den står ved kosebenken mellom kirkeruinene og elvemøtet, har den nok sett og hørt mye opp gjennom årene.

De historiene blir aldri fortalt videre, vi kan bare gjette!

Gåing er allright det også

Det er snart en måned siden jeg ble bypassoperert, og jaggu på tide å komme tilbake i form. Det vil si... utfordringen er vel mest å holde igjen - jeg er jo tross alt i OK form, men det er nok smart med en forsiktig tilnærming til mosjon igjen.

Snøen er borte i Arnestadskogen, og Gammeln har funnet fram de nyeste joggeskoene.

I går gikk jeg to runder rundt golfbanen her i Vormsund, til sammen 9 kilometer. Dagene før gikk jeg 1, 1, 2, 2, 3, 3, 7 og 7 km. For meg er dette like inspirerende som å løpe timesvis for å komme i god ultraløperkonkurranseform. Jeg opplever jo framgang fra dag til dag, og det er ikke mye som er mer inspirerende enn framgang - uansett hva utgangspukter var.

Gåing er egentlig helt allrigt.
Med litt rask takt og litt armsving blir jeg småvarm selv ved en fart på 10 min/km. Nå har jeg også tid til å slå av en prat med noen av de jeg møter på turene mine... I går traff jeg to naboer underveis som jeg slo av en prat med, og som begge hadde en hjertehistorikk. Jeg pratet også med noen barnehagebarn på tur i Arnestadskogen nord for golfbanen. GPS-klokka er bare med for å se hvor lagt jeg har gått... jeg har tid til å slå av en prat med deg også om vi møtes!

Velkommen til OptimistGammeln

Min tidligere blogg http://krampegammeln.blogspot.no/ ble avsluttet med et innlegg 20 februar med overskriften "KrampeGammeln - fra ultraløper til hjertepasient". Sånn er det bare... jeg ble hjerteoperert 28.januar, løpskarrieren stoppet på 2146 konkurranser, livet går videre - det er masse muligheter der ute, jeg er en evig optimist!

I høyre marg har jeg oppsummert kort hvilke tanker jeg har med den nye bloggen. Om jeg får få eller mange lesere er ikke veldig viktig, dette blir like mye min egen "minnebok". Men kan jeg inspirere andre med noe av det jeg skriver er det mer enn hyggelig. 

Nå er det jaggu slutt på løpinga te’n Olav fra Vormsund
Han som har løpt og løpt mer enn den ivrigste hund
Hjertet sa stopp
Det var en slags propp
Men nå er’n fiksa på Feiring og atter frisk og sunn.