torsdag 30. april 2015

EcoTrail Røa-Lysakerfloden-Sukkerbiten

Gjennomløping av EcoTrails siste 15 kilometer ble en ny "turist på hjemmebane" opplevelse, akkurat som søndagens tur opp Akerselva og rundt Maridalsvannet. Selv om det meste av ruta er steder jeg tidligere har løpt, er det fantastisk å se hvordan turveiene blir stadig mer tilrettelagt i urbane strøk.

Mest fantastisk er turen ned langs Lysakerelva ... eller "Lysakerfloden" som bruser nedover med 145 meter fall fra Røa til Lysaker - og i stort sett utilgjengelig bratt terreng ned i det trange juvet der elva renner. Hele strekningen er tilrettelagt med flott tursti... men partiet mellom Bærumsveien og Ring3 (Granfosstunnelen) er så smalt at jeg håper EcoTrail her skal gå på andre siden av elva. Stedvis var det også glatt i dette partiet siden det regnet litt.

Da jeg i 2004 løp "Elvetrimmen" fra Lysaker til Ullern løp vi på vestsiden av elva... mens jeg i dag fulgte østsiden helt fra Røa til Lysaker. Det er mulig EcoTrail følger vestsiden fra Bærumsveien... det blir i tilfelle noe lettere.

Grinidammen

Jeg parkerte ved Oslo S og tok T-bane 5 til Ekraveien på Røa. Til min store glede haglet det da jeg gikk av T-banen, og det fristet i alle fall ikke med en dukkert i Grinidammen der jeg startet joggeturen. Det er et kort parti på asfalt i boligstrøk i starten, og et enda kortere parti nedenfor Røa idrettsplass. Ellers var det turvei som for det meste var veldig flott opparbeidet, men også noen stipartier og et par overraskende friske motbakker. Nesten hele tiden lå turveien og stiene på ei hylle med bratt urskog ned mot elva.

Nesten veistandard

Der nede bruser "Lysakerfloden"

Flott løpsunderlag, spennende terreng

Joda, det er noen motbakker også...

Løp jeg feil her? Jeg fortsatte der pilene sa at stien gikk til Sollerud gård, og dit skulle jo jeg. Men skulle jeg tatt til høyre og fortsatt på andre siden av elva?

Imponerende tilrettelegging av turveien, men like etter dette fulgte en kilometer med mye smalere sti som også var glatt i duskregnet. Jeg glemte å ta bilder i det partiet...

Jarfossen

Alt i alt var det en fantastisk flott tur de første 5 kilometerne etter Røa, og fint var det også gjennom  industriområdet ved Granfoss og videre langs elva til Lysaker stasjon. Enda finere var det langs Kyststien fra Sollerudstranda, via Vækerøparken og Bestumkilen før turveien fortsetter langs E18.

Lysaker Torg i bakgrunnen, det var det jeg jobbet før jeg pensjonerte meg i 2013.

E18 er krysset ved Lysaker, og Kyststien går gjennom vakre Sollerudparken.

Vakkert selv i duskregn og motvind...

Vækerøparken...

Båttrafikk i Bestumkilen

Blomstrende epletrær langs E18 ved Skøyen

Strekningen fra Bestumkilen og inn til Aker Brygge er egentlig et herlig stykke turvei. Her går jo sykkelveien som er døpt Tour de Finance, og ved siden av kan gående og løpere det meste av veien velge mellom asfalt og grus på to parallelle turveier. De 10 kilometerne fra Lysaker til Operaen er paddeflate, men likevel er det nok å feste blikket på. Bilene suste på E18 på den ene siden, og de første båtene hadde lettet anker på sjøsiden. Dessuten myldrer det av fotgjengere, løpere og syklister.
 
Etter Bestumkilen og avkjøringa til Bygdøy (der jeg opprinnelig hadde tegnet inn en sløyfe på det første forslaget til EcoTrailløype) fulgte Frognerkilen med en million seilbåter, Hjortneskaia med Kielbåten og ikke minst blant fine damer med handleposer gjennom Aker Brygge. Når EcoTrail går i slutten av mai og jeg kommer her sent på kvelden er det sikkert full rulle på alle spisestedene her.

Gruslagt turvei langs Frognerkilen. Asfaltert gangvei ved siden av sykkelautostradaen "Tour de Finance" på andre siden av hekken.
 
Biltrafikken dundrer like ved, men Frognerkilen er idyllisk likevel.
 

Denne skulpturen finner man ved Sjølystveien (E18). Strekningen her var Norges første firefelts strekning utenom bygater (1960)...men hadde ikke motorveistatus i starten. Skulpturen mente alle noe om, og de fleste mente dette illustrerte et bilvrak - til skrekk og advarsel for de som hadde lyst til å tråkke hardere på gassen.

Veg- eller terrengløp? Hvis man vil kan man løpe utenom asfalten langs nesten hele turen fra Røa til Filipstad. Her på en smal stripe...

...og her mot Filipstad en fin sti i gresset...

Det skal ikke mye regn til før gatene på Aker Brygge blir folketomme.

Stripa på Aker Brygge med Rådhuset i bakgrunnen.
 
Etter Aker Brygge og Rådhuset går turen innunder festningen der man i disse dager sluttfører "Havnepromenaden" og der det myldrer med turister fra cruiseskipene som legger til her. Og endelig runder vi Vippetangen og ser både Langkaia, Operaen og Oslo Barcode Skyline. Nå er sjarmøretappen i gang, men det er fortsatt nesten 1,5 km igjen... rundt Bjørvika, forbi Operaen og ut på Sukkerbiten.

Honnørbrygga med Festningen i bakgrunnen...
 
Havnepromenaden innunder festningen skal være ferdig til 17. mai.
Asfaltarbeider pågikk når jeg jogget forbi.

Langkaia 1 er siden 1983 et iøyenfallende rosa kontorkompleks, men da det var ferdig bygd i 1920 var det havnelager. De fleste omtaler da også dette bygget som "Havnelageret".

Operaen og Barcode er blitt symbolet på det nye Oslo...
helt til høyre skimter vi målområdet til EcoTrail på Sukkerbiten.

Nest siste langside... i  Dronning Eufemias gate.
Gata er oppkalt etter Eufemia av Arnstein som var Norges dronning fra 1299 til 1312. 

Innspurten mot den kunstige øya "Sukkerbiten" mellom Operaen og Sørenga. Der har Anita - som i EcoTrail skal løpe 18-kilometeren - lovet å vente med en øl eller flere... i tillegg til målområde blir det buffet og "after run" her ute løpsdagen 23. mai.

Og slik ser det ut i Sukkerbitens bakgård...

Turen ble bare 14,3 km... (1:32:52) så selv med start ved Fossum skal det godt gjøres å få dette til å bli 18 km i EcoTrail, men jeg får vente å se hvor starten legges og hvordan løypa merkes. Med sakte løping og litt surr langs elva var snittfarten 7:31 min/km når jeg kom til gangbroen ovenfor Granfoss, men med litt under 6 min/km siste mila ble det et snitt på 6:29 min/km for hele turen. Jeg kjente til "lårhøna" jeg fikk etter søndagens fall, men det var en svært behagelig tur ellers - kunne løpt ganske mye fortere.

Da har jeg løpt de to urbane delene av EcoTrail, DVs første og siste 15 km. I løpet av en ukes tid er planen å løpe Hønefoten-Holmenkollen (20 km?) og Holmenkollen-Røa (30 km?). Det er helt klart at turister, enten de er norske eller utenlandske vil få en fantastisk tur - ikke minst om været blir bra. Her burde jo arrangøren laget en turistguide som forteller hva som møter løperne...

Blir dette løypa mon tro... langs østsiden av Lysakerelva på til dels smal sti?
 
Sjarmøretappen...
 
 

mandag 27. april 2015

Akerselva og Maridalsvannet Rundt - EcoTrail test


Turveiene fra Vaterlandsparken til Maridalsvannet er et fantastisk flott eksempel på tilrettelegging av turveier i urbant miljø – langs Akerselva som oser av industrihistorie – i praksis en 9 kilometer lang park!

"Løypa mi"
At starten på den lengste løypa (80 km) i EcoTrail Oslo - som arrangeres første gang 23.mai i år – starter med disse 9 kilometerne er noe alle deltagerne kommer til å sette pris på, og de som aldri har vært her tidligere kommer til å bli positivt overrasket. Jeg er litt stolt over å ha «konstruert» løypa til EcoTrail, og selv om det er endret en del siste 15 km føler jeg at dette er «løypa mi».

Det er 4 år siden jeg var på familietur ned Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland (Oslo Plaza), så det var jamen på tide med et gjensyn. Jeg hentet Per-Einar Roth på Sand utenfor Jessheim for å få selskap på turen. Vi er begge påmeldt til EcoTrails 80 km, og nå kjørte vi til Kjelsås hvor vi parkerte og tok trikk 11 ned til Vaterlandsparken.

Trikk nr 11 fra Kjelsås.... i Oslo går det alltid en buss, en trikk eller et tog.

Flott ramme for en fin tur
13 varmegrader, sol, løvbusker som var i ferd med å spire, stor vannføring i Akerselva og masse folk på tur. Rammene for turen kunne knapt vært bedre. Bortsett fra kryssinga av Brugata etter 50 meter var det en trygg rute… og narkolangerne så vi ikke noe til på denne tiden av døgnet. De første kilometerne går helt nede ved elva og under mange flotte broer, forbi spisestedene ved Kuba og Vulkan (Mathallen), forbi Mølla som nå er Wallmans Salonger og de mange flotte fossene, over svaiende Åmodt Bru, forbi Hønse-Lovisas Hus og ikke minst områdene der Spigerverket lå hvor det nå er flotte leiligheter i alle retninger.

Åmodt bru, en av de mest romantiske stedene i by'n!
 
Joda, det var svikt i brua konstaterte Per-Einar - som ikke akkurat er en tungvekter

Mølla til venstre, der Wallmans Salonger (kan anbefales) holder til.
 Nedre Foss og Hønse-Lovisas hus i bakgrunnen.
 
Hvor går løypa?
Forbi industribyggene, nå kontorbygningene i Nydalen park er det flere alternative ruter, både her og lenger opp langs elva valgte vi terrengvariantene, mens løpet antagelig går på «letteste alternativ» som er asfaltgangveier og overnfor Nydalen turveier med grus. GPS-sporet som er lagt ut er for unøyaktig og litt forvirrende i noen partier opp langs Akerselva. Jeg håper på skikkelig merking her så alle løper samme rute.

Magaplask med lårhøne
Ved «Stilla» etter 8 kilometer fant jeg endelig en glissen skogflekk som var stor nok til at jeg kunne sitte på huk en stund, greit å få ordnet med kontorjobben. Ikke lenge etter fant jeg også et småsteinete parti, og der fant venste skotupp den nest største steinen som så interessant at det ble skikkelig nærkontakt. Etter en ballettoppvisning som uheldigvis ikke Per-Einar så, forsøkte jeg et fotballspillerstunt med glidende magaplask. Ikke var det gress og ikke gled jeg bortover; det ble bråstopp med ei skikkelig lårhøne fra den største av de små steinene.

Låret ble tiltagende vondere på turen videre, men det holdt jeg for meg selv, er jo ingen pyse (?). Den vonde kulen er ovenfor det lille såret på bildet. Litt skrubb på høyre albu, begge knærne, flere av fingertuppene og haka var bare sjarmerende. Dette var på et parti vi antagelig ikke skal løpe i EcoTrail da vi sikkert skal løpe på turveien på samme side som Teknisk Museum.

220meter høyere enn starten
Det hadde vært en severdig tur de første 9 kilometerne, og selv om jeg gikk i alle bakker og en del ellers var det grei framdrift, raskere enn jeg hadde tenkt. Opp til Maridalsvannet er det  140 høydemeter, det virket mer fordi mye av dette var bratte kneiker. Videre på turveiene øst for Maridalsvannet var det litt berg-og-dalbane i starten, og på det meste var vi 80 høydemeter over vannet – med vakker utsikt som bonus.

Meg ved "Byens drikkevann"

Per-Einar, også ved "Byens drikkevann"

Lettløpt nord for Maridalsvannet
Fra høyeste punkt og ned mot vakre Sander gård og videre på asfaltvegen nord for Maridalsvannet var det lettløpt, og noen kjedelige partier også. Siste del vi løp sammen var over til Hønefoten (p-plass) like ved Maridalen skole. Derfra skulle Per-Einar fortsette 20 kilometer til gjennom Marka til Holmenkollen, mens jeg bare skulle løpe de 7 kilometerne ned til Kjelsås der jeg hadde parkert.
Det var virkelig flott gjort av Per-Einar å slå følge med meg i lusefart, men da hadde han i alle fall kreftene i behold før de tøffere 20 kilometerne han hadde igjen etter Hønefoten (han brukte totalt 4:20 på de 35 kilometerne).

Da skal jeg videre denne veien, peker Per-Einar. Her ved Hønefoten fortsetter løypa på sti over Fagervannsåsen - og EcoTrailmoroa er i gang for alvor.

Tilbake til bilen
Jeg hverken spiste eller drakk på de første 15 kilometerne, men nå var det tid for litt påfyll i begynnelsen av asfaltløpinga på vestsiden av vannet. På asfaltløpinga forsto jeg at «lårhøna» jeg fikk var kraftigere enn jeg først hadde tross, så hvert høyrebenskritt minnet meg på elendigheta. Det er overraskende stor biltrafikk innover i Maridalen, og antallet syklister er enda større – men stort sett følte jeg meg trygg joggende/gående langs vegen der jeg alternativt kunne ha valgt en parallell turvei i skogen (der StHansgaloppen løpes).



Oppsummering
EcoTrails første 15 km gikk på 1:42 (6:51 min/km) mens vegløpinga etterpå var 7 km på 0:46 (6:42 min/km)… dette er alt for raskt til å være en test på EcoTrails åpningsfart. Jeg må nok legge meg på +/- 8:00 min/km opp til Hønefoten for å rasjonere med kreftene. Snittfarten på hele EcoTrails 80 km må være under 10:22/km for å klare makstiden – men da inkluderer jo det et par mil med stiløping. Jeg er helt klart bekymret for hvordan bena skal klare seg etter de første timene... og om jeg unngår kramper, men testen om et par uker på det 45 km lange midtpartiet vil nok gi meg en del av svaret. At jeg er en olding på 65 og hjerteoperert i fjor bekymrer meg mindre enn mulige krampeproblemer...

Og nå er jeg spent på om lårhøna tillater trening i morgen... jeg har jo ikke lyst til å bryte "trening hver dag i 2015" på grunn av en bagatell. I verste fall blir det en time med skistrikk i morgen og kanskje tirsdag (?).

lørdag 25. april 2015

Rask (?) pensjonist-trim

Terskelen for å betegne en løpeøkt for "rask løping" endrer seg radikalt med alderen, det opplever jeg sterkere for hvert år - uten at det er noen stor overraskelse. Det merkelige er likevel at jeg opplever mer glede ved noen korte spurter nå - enn jeg ville vært med samme fart på halvmaraton for "bare" 20 år siden.

Illustrasjonen: I dag hadde jeg nytte av "nøkkelkortet" på Spenst... kjekt å ha utenfor ordinær åpningstid.

Go'følelsen
Jeg håper også andre gamlinger kan glede seg over sin reduserte maksfart, slik jeg gjør. Spesielt etter hjerteoperasjonen har det vært noe helt spesielt å øke farten utover "jogging". Det er jo det siste jeg bedriver det meste av tiden, og trives med. Likevel er det treningsøktene med styrketrening og ikke minst intervall som kaller på "go'følelsen" - det gir en form for mestringsfølelse som i mye større grad ble tatt som en selvfølge i yngre dager.

"Livet er ikke det verste man har, og om litt er kaffen klar"
... står det ved drikkeautomaten inne på Spenst.
Jatakk, det smakte godt med kaffe etter treninga.

Dagens økt på Spenst Årnes kunne påkalt smilet i yngre dager, men når jeg løper 4 tominutters drag i 4:55 min/km + 4 ettminutts drag i 4:46 min/km + en del stigningsløp til slutt i 3:58 min/km, da er det en fin fartsøkt for meg... og gledelig nok er jeg i stadig framgang. Neste mål må bli å klare samme fart på lengre drag.

PP nr 2 (pensjonistplanken)
Etter den første "planketesten" tidligere i uka tok jeg andre test mellom oppvarminga og intervallene i dag, og perset til 2:09 uten å plage meg for mye.

Etter er drøyd minutt var jeg sliten, men det var da ikke så veldig vondt, var det vel (?). Derfor tellet jeg ned fra 20-1 først en gang, en gang til og enda en gang før jeg ga meg. Det hjelper å ha en "mållinje" innenfor rekkevidde...

Målet i første omgang får bli å klare 5 minutter!

fredag 24. april 2015

Postutsetting til turorientering på Brårud

Løypelegging er fin trening. Gåing og jogging i ville terrenget gir brukbar puls selv om farten er lav, og det er gøy å rote rundt etter postdetaljer i terrenget. Tidligere tok jeg alle mulige omveier på sti, nå velger jeg nesten alltid å gå rett fram for å få god karttrening. Jeg bruker ikke kompass, jeg liker bedre å "lese" kartet og følge detaljene.

Nå er det jo også enorm forskjell på å lete opp poster som allerede er hengt ut, og det å finne detaljene med 100% sikkerhet uten at postene er markert i terrenget på forhånd. Ved postutsetting blir det noen ekstra sjekkerunder rundt en del poster for å forsikre seg om at plasseringen er korrekt. Det er ikke slik at kartene er perfekte, det merker man godt når man skal lete opp en liten detalj blant mange lignende.

Dagens postutsetting i Brårud var på ett av Nes O-lags kart, som broder'n ville ha hjelp til å plassere ut. Jeg var ikke vond å be, dette er fin trening. Kartet er "bare" åtte år gammelt, og rimelig brukbart selv om det mangler mye detaljer enkelte steder.

Jeg var i skauen i ganske nøyaktig 2 timer, men uten stopp for å henge opp poster og rydde litt rundt postene ble det ca 1,5 time i bevegelse på de 8 kilometerne. Det var stor aktivitet på skytebanen, så der måtte jeg ta en ekstra sving utenom området, og deretter håpe at ingen sleivet for mye med geværet 20-30 grader mot øst der jeg stavret meg fram. Ellers unngikk jeg trynings i dag, helt til jeg hadde 3 meter igjen til parkeringsplassen - så da var det også "som normalt".

Det var vakre partier...
 
 Det var rufsete partier...
 
Det var åpent, men tungt underlag...
 
Det var våte partier...
 
...og det var 10 poster som skulle henges opp, på rett sted!
 
Grøftemøte...
 
Høydepunkt...

Under skrent...

Høydepunkt...

Kolle...

Under skrent...

Høydepunkt...

Stein...

Kolle...

Kolle...