Sommerblot ved Aurtjern med SKK Romerike

Sommerblot med Skogkarenes Klubb på Romerike er en av de to dagene i året jeg er "ung" - faktisk svært ung. Halvparten av de som kom på årets sommerblot er 80 år +, men det er ikke noen ting som minner om gamlehjem når disse gutta møtes. Den andre gangen i året jeg tiltales "ung" er når samme gjeng samles til "Høstblot".

Jeg var nest yngst på årets treff, kun tidligere Ullensakerordfører Tron Erik var yngre. Med 15 års fartstid i SKK Romerike nærmer jeg meg likevel den halvparten (56 medlemmer p.t.) som har vært med lengst. I mange år har jeg vært med i styret og hatt funksjonen som "løpsmester" - et hyggelig og lite krevende verv.

Til årets Sommerblot skulle jeg som løpsmester laget en liten utfordring til de gamle spreke o-løperne, og etter litt synfaring uka før i det spesielle terrenget ved Aurtjern, i Aurmoen landskapsvernområde, falt valget på en postplukkløype med 13 grop-poster på bare 1,3 kilometer.

Det er enorme mengder groper fra massevis av år med militær øvingsvirksomhet før området ble fredet, og nå som vindfall får ligge og myggen herje fritt er det mer enn postplasseringene som skaper utfordringer. Litt diverse handicap-beregning hadde jeg også lagt inn, det må jo helst være litt rettferdig også.

Dagen startet med at jeg i kamp mot myggen hang opp de 13 postene før de andre kom, og etter det hyggelige treffet ble det mer kamp mot myggen og inntak av postene.

Uheldigvis bommet vi veldig på datoen denne gangen, slik ar blotet kolliderte med andre o-aktiviteter. Dermed var vi bare 11 skogkarer ved Aurtjern, men det var hyggelig som alltid - og i tillegg til o-løype somjeg organiserte, hadde Hans et foredrag om historien til området vi befant oss i.

Merking, her foregår o-aktivitet...

 

Flott vær, litt trim, mye hyggelig prat og grilling....

 

Hans&Hans (83+84) på vei ut fra startposten.

 

Aage&Eivind (83+77) stempler ut på den elektroniske startenheten.

 

Tron Erik forsvinner inn i gropterreenget...

 

Målposten. 

 

Hyggelig besøk: Christian, Iselin og Oscar

Tidligere på dagen fikk vi hyggelig og overraskende besøk av Christian, en av Oles beste kamerater fra de årene vi bodde på Råholt. I perioder van han ganske så husvarm hjemme hos oss... Nå bor han i Drammen, men tok med kona Iselin og herlige lille Oscar på besøk til Vormsund Brygge.

 

 Else syntes det var stas å hilse på Oscar som blir ett år 5. november.

Jeg trodde våren hadde kommet...

Etter er ferietur i Karibien, noen skogturer i Sarpsborgområdet og solbading hjemme på terrassen trodde jeg våren hadde kommet for fullt. Det har den for så vidt også, men det virket ikke slik på dagens løpetur i Sessvoll-10'ern.
Bildet er tatt med selvutløser etter turen, gutta boys mysende mot sola.

Slitsom tur på tungt snøføre sammen med Bjørn

Før jeg dro hjemmefra hadde jeg tittet på "løypepersen" min i løypa, fra desember i fjor; jeg så jo for meg et relativt snøfritt terreng, men med en del isete partier. Bjørn Hytjanstorp skulle bli med meg på turen... det kom til å bli en super tur!

Joda, det ble en super tur - det er alltid hyggelig med slike oss-to-alene turer med Bjørn. Da løser vi verdensproblemer, private utfordringer, sladrer litt og får trim på kjøpet. Men, forholdene var definitivt ikke gode for løping. Med truger kunne det fungert OK, med ski ville det også vært OK selv om det ikke var kjørt løyper, men med joggesko var det tyngre enn tungt der vi på lange strekninger sank dypt i tung snø.

Akkurat her var det greit å løpe...

...men videoen nedenfor er mer representativ for forholdene:

 

Selve løpingen ble litt tragikomisk i enkelte partier, og det er det samme hver vår. Jeg glemmer at snøen ligger ekstra lenge i skogen her ved Sessvollmoen. Etter en runde i 10'ern var jeg på ingen måte klar for den planlagte andrerunden - det holdt med en runde i dag. I den grad jeg kunne snakke om løypepers var det "omvendt pers".

På slike sosiale treningsturer er det uansett ikke farten som er viktig, men å oppleve treningsfellesskap med andre. Enten det går litt for fort, akkurat passe, eller litt for sakte - så er slike turer viktig for treningsmotivasjonen ellers. Og de aller beste turene er ofte der man bare løper to sammen og bare trærne i skogen kan høre hva vi prater om...

Med dagens tur har jeg skrapt sammen 56 kilometer siste 7 dager... og spesielt treninga de fire siste dagene har vært en grei oppkjøringsstart til en ny løpesesong; Mandag hard styrketrening, tirsdag 12 km veiløping, onsdag kortintervall 4:14 min/km på mølle og altså en tuuung 10 km i terrenget i dag.

Her var den bare flekken...

 

Skoa til Bjørn - møkka til Elg....

 

Bjørn poserer i Bjørnkneika... oppkalt etter han selv.

Gammel'n i bunnen av den samme kneika...

Hva skjer her 'a? Eller: Hva har skjedd her 'a? Disse bilene sto side om side da turen startet, når vi kom tilbake sto Bjørns V70 midt på plassen. Ikke rart gutten klør seg i hodet. Innbruddsforsøk? Nei!  Glemt håndbrekk og bilen i fri? Ja!

ChampagneUltra avsluttet 2015

Så er 2015 historie, og jeg må huske å skrive 2016.... det år nok greit etter et par uker.

Det ble en søvnløs avslutning på fjoråret; Jeg skulle opp "midt på natta" - før 5 på morran på årets siste dag - for å klargjøre til ChampagneUltra på Sessvollmoen. Med en litt uggen mage ble det ingen søvn, eller kanskje jeg duppet av en time (?), men da våknet jeg i alle fall i tide. I løpet av natten hadde det frosset på etter mildvær dagen før, så noen av vegene var farlig glatte - så ferden fra Vormsund til Sessvollmoen gikk heller sakte med piggfrie dekk.

Selve arrangementet gikk bra slik jeg selv velger å oppsummere det - og slik mange hyggelige tilbakemeldinger tyder på. ChampagneUltra er et enkelt arrangement, men skal jo gjøres skikkelig likevel. Som alltid er det veldig hyggelig å treffe igjen så mange løpevenner - og også bli kjent med nye.

Bjørn Hytjanstorps flotte 17 minutters oppsummering fra løpet:


Etter 13 timer var jeg hjemme igjen - og klar for å ta på meg "Kondis-hatten" som medførte reportasje på kondis.no og deretter noen timer med madammen før jeg tok på Vormsund Brygge-hatten og sammen med Tom fyrte opp fyrverkeri fra brygga (se toppbildet).

Kondisreportasjen: Rita Steinsvik og Sondre Amdahl vant ChampagneUltra 50 km

Det var en trøtt kar som sovnet et par timer inn i det nye året og sov de 10 neste. At det ikke ble noe trening på meg selv på årets siste dag - og heller ikke på det nye årets første dag er greit nok. Det er flere dager og flere muligheter i 2016, og allerede i morgen er det klubbtrening fra Lørenskog.

Rita og Sondre sørget for to seire til klubben.

Festen kan starte for Rita...

... og for Sondre.

Et "morsomt" innslag var Hanne Wibe og Frode Monsen som sleit så fælt med å finne fram til Sessvollmoen at de startet 50 minutter for sent. Dermed ble det også disse jeg måtte vente på i mørket før jeg kunne avslutte arrangementet, men slik service er jo bare hyggelig.

Her er to arrangører, alltid blide Marianne Følling og meg selv... Fotograf Bjørn Hytjanstorp er flink med å få med også folkene bak arrangementene når han tar bilder.

Mariannes hyggelige melding på Facebook dagen etter: 

Tilgi meg Else, men jeg er litt svak for denne fyren her altså! Godt nytt år Olav og tusen takk for alt du steller i stand for oss i verdens beste Romerike Ultraløperklubb

Drømmeforhold i Sessvoll-10'ern 2 dager før ChampagneUltra

For tredje gang på under en uke ble treninga lagt til Sessvoll-10'ern, løypa der jeg arrangerer ChampagneUltra på årets siste dag.

Denne gangen var jeg alene - og i stedet for å hygge meg med en god treningsvenn kunne jeg suge inn inntrykkene fra en hvit herlig løype. Det har kommet 5 cm snø, og aldri før har jeg opplevd løypa så lettløpt og fin som i dag.

Det var hvitt og nesten urørt snø i hele løypa. Noen hadde syklet hele runden med fatbike og lagt igjen et fint løpespor, ellers var det bare dyrespor - og noen få fotspor der 10'ern kom i kontakt med de andre merkede løypene i området. Der det hadde vært is to dager tidligere var det nå fin snø å løpe på, og selv uten piggsko som jeg brukte hadde dette gått helt fint.

Fra lysløypa etter 1 km...

Halve løypa går i et naturreservat der tidligere militære kjøreveger nå er brede flotte stier. Her var det bare spor etter harer, rådyr og en fatbike.

Forholdene er perfekte før ChampagneUltra, men det knytter seg litt spenning til hvor mye snø det kommer i morgen. Yr.no melder lett snøvær store deler av dagen. Blir det mer enn 5 cm blir det tyngre å løpe, men fortsatt fint. Uansett kommer Marita til å løpe gjennom løypa en halvtime før start på torsdagens femmil - så dersom det er nysnø setter hun "et spor" - i tillegg til at merkinga er lett å følge.

Treningsturen startet med en "halv" runde der jeg blant annet hang opp plakater i "Helgebakken" og "Bjørnkneika", deretter en hel runde på 1:04 inkl litt foto- og filming, som faktisk er det raskeste jeg har løpt runden etter hjerteoperasjonen i fjor. Nå håper jeg deltagerne i ChampagneUltra får like flotte løpsforhold.

Helgebakken har nå fått sin informasjonsplakat.

Bjørnkneika.

Litt kupering er det altså, men bare 80-90meter pr runde.

Bjørnkneika fikk også sin infoplakat.

Litt etter at dette bildet ble tatt måtte mannen på bildet morske seg skikkelig opp for at bikkja skulle følge han og ikke bli meg meg til mål. 

Sessvoll-10'ern med Telemarks Tøffaste Helge

Det nærmer seg ChampagneUltra - og hva passer vel da bedre enn å legge en del turer i Sessvoll-10'ern slik at jeg også får 50 kilometer i løypa på slutten av året...

I dag løp jeg med Helge fra Treungen. På selfien til høyre er vi 11 km ut i løpeturen...

Helge har vært ultraløper i bare fire år, men har markert seg som et friskt pust i miljøet og ikke minst som arrangør av to ultraløp i klubbens (Treungen IL) regi; Telemarks Tøffaste (82 km) og Skuggenatten 12-timars. Sist vi løp en treningstur sammen var på snøføre i Treungen våren 2013...

For fire dager siden løp jeg med Bjørn fra Råholt: http://optimistgammeln.blogspot.no/2015/12/lpetur-med-full-skravlekurv.html.

Bjørn og Helge er nettopp de to som har fått bakker i Sessvoll-10'ern oppkalt etter seg - og begrunnelsen for det har jeg tatt med på et par lapper som skal henges opp i løypa:

Helge var på julebesøk hos søstera på Strømmen, og la inn en forsinket hjemreise for å rekke en treningstur i Sessvoll-10'ern. Dermed fikk han endelig hilse på "bakken sin" - noe han var tydelig begeistret for - som det framgår av videoen nedenfor.

Vi løp to rolige turer med noen gåpauser, med 66:50 og 66:45 på de to 10-kilometersrundene i terrenget som skiftet fra vårlig til vinterlig i løpet av løpeturen. Jeg trives ikke i kuldegrader selv om det bare var 3-4 av dem... men desto hyggeligere var det å ha selskap med Helge.

Helge jubler over Helgebakken som han deretter forserte i respektabel fart.

 

Tommel opp for Sessvoll-10'ern...

Gammeln i siluett i 1-kilometersbakken.

Så kom snøen vi savnet tidligere i jula.... hurra!
Her forserer Helge "bakken sin"  for andre gang.

Rett etter at dette bildet ble tatt prøvde Helge å imponere med Triple Toe Loop: (kjent fra kunstløp hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter i det man setter venstre pigg i isen.) Eller bare falt han etter å ha oppsøkt et alt for glatt parti med is uten skøyter eller brodder? Det gikk visst bra, så da kunne jeg tillate meg å le litt.

Løpetur med full skravlekurv

Det har blitt en god del løpeturer sammen med Bjørn på de 10 årene siden vår  første løpetur sammen i 2005... garantert et tresifret antall turer bare vi to sammen - og like mange sammen med andre. Det er nesten uvirkelig å tenke på at det "bare" er 10 år siden vi løp vår første tur sammen, da vi begge løp for Løpsklubben 1814.

Det er ellers morsomt å tenke tilbake på alle diskusjonene og nesten-disputtene de første årene, ikke minst fordi vi har noe ulikt politisk ståsted - og at Bjørn er litt mer skikkelig enn den gamle rølpete ex-sjømannen. Nå er vi betydelig mer enige i det meste, så slik sett kunne det blitt kjedelig - men det blir det ikke på turene våre; det er vel omtrent som man forventer at det er i en syklubb (uten en tråd)... det kakles og mimres, små og store problemer løses - og det vanskeligste er å holde pusten til den andre har pratet ferdig.

Sessvoll-10'ern er permanent merket med skilt i klubbens farger.

Dagens tur ble selvsagt for kort til at vi fikk tømt skravlekurven!
Vi må nok snart avtale en ny løpetur sammen.
Det er fint å løpe sammen med mange andre på fellestreninger, men slike topersoners turer med 100% anledning til å lufte tanker og meninger er nok min favoritt-treningsform. Om det er i form av løping med Bjørn eller andre, eller gåturer med gamlesøster spiller ingen rolle.

 

Bjørn i lett jogg ned Bjørn-kneika...

Bakken er oppkalt etter Bjørn som vanligvis velger minimum av kupering, men her går løypa over en haug der man kunne løpt flatt rundt. Altså unødvendig motbakke, derfor kalt Bjørn-kneika.

Åtte dager til ChampagneUltra
Det er nå bare åtte dager til vi skal arrangere ChampagneUltra fra Sessvollmoen, fem runder i Sessvoll-10'ern - løypa jeg komponerte i fjor, og som i-off ved garnisjonen har fått merket permanent. Derfor var det naturlig å legge turen hit i dag - og som ventet var det mer vårlig enn vinterlig i løypa. Etter gårsdagens regnvær hadde det frosset til i natt, slik at det var en del ispartier underveis - men mest av alt var det vårlige forhold og veldig lett å løpe.

Det ble mye stopp og fram-/tilbakeløping slik at Bjørn fikk festet løypeforholdene til videokameraet han løp med - dermed ble det en lett løpetur i det fine terrenget, og også en bonusrunde på drøyt fire kilometer etterpå. Jeg tok også en liten oppvarmingsrunde før Bjørn kom, så da ble det 17 lette kilometer i terrenget i dag.

Bjørn redigerte dette fine videoinnslaget etter turen:

Noen bilder fra turen:

Etter at 10'ern ble konstruert i fjor har den blitt flittig brukt og framstår nå som en glimrende løpe- og syklerunde. Kanskje jeg skal døpe den om til Olav-10'ern (?)

23. desember!!!!

Arenaområde for ChampagneUltra er her ved start-/målpunktet for alle de merkede rundene fra idrettsbygget på Sessvollmoen.

Treningsturer på Romerikssletta betyr mange og lettløpte stier og militære kjøreveier, men også hyppige overflygninger av fly på vei til og fra Gardermoen bare noen få kilometer unna.

Kortbeinte, nånei - ikke disse kara! Gaseller!

Takk for turen, Bjørn!

 

Bjørns bilde av meg etter turen. 

Treningsframgang
Ellers går treninga bra for tiden, med to ukentlige økter på Spenst Årnes; styrketrening og intervalltrening, og litt løping og sykling de øvrige dagene. Mindre mengde, men mer intensitet enn i sommer/høst. Jeg legger på mer belastning enn tidligere på styrketreninga og løper raskere på både korte og lange intervaller. For to dager siden løp jeg lett Ringsbyrunden her på Vormsund på under 1:07 (12 km)... så jeg er i fortsatt framgang etter hjerteoperasjonen i fjor. Men om det ender med at jeg likevel tar fram konkurranseskoa igjen er ikke avgjort.....

Tre bilder fra turen i Ringsbyrunden 21. desember:

Selfie fra Ringsbyrunden 21. desember

Vårlig motiv fra Ulveundvegen, tre dager til julaften!

Solnedgang på det som ble en veldig fin treningstur. Perset i runden med 4,5 min i forhold til forrige tur i april - uten å presse meg på noe vis.