...neimen om elgjegerne skal få jaget meg ut av skauen...

 

I morgen starter elgjakta på våre kanter av landet - og i år skal jakta vare resten av året. Det er vel ikke bare gode nyheter for oss som liker å gå i skogen - spesielt vi som ofte følger de små stiene eller går i ville terrenget. Det er bare å håpe at jegerne holder seg edrue, ikke skjelver på avtrekkeren og ser forskjell på elg og løpere. For neimen om elgjegerne skal få jaget meg ut av skauen selv om de skal plaffe ned noen dyr. Med så lang jaktperiode kan det nok bli langt mellom hver gang man støter på jegerne, men egentlig tror jeg de fleste vil gjøre seg ferdig innenfor den tradisjonelle  jaktperioden - og at elg og løpere igjen er rimelig trygge når vi skriver november.

For ordens skyld; jeg har ikke noe vondt å si om elgjegere selv om jeg ikke jakter selv. Jeg møter bare hyggelig jegere i skauen... men likevel føler jeg meg ikke helt trygg når det smeller i skauen.

Nes O-lags turorientering avsluttes tradisjonelt før elgjakta starter, slik var det også i år. I dag tok jeg inn tur-o-postene på Tesiåsen her i Vormsund. Det er første gang klubben har turorienteringsposter i dette avgrensede terrenget, men "tråkk" inn til postene viser at mange har besøkt terrenget, og av dem er det sikkert mange som har vært her før første gang - og nettopp dette siste er jo noe av det fine med turorientering; man kommer på steder man ellers ikke besøker.

O-posten ved "spøkelset i Tesiåsen" var nå omgitt av en høstfarget skog. Litt rart å avslutte turorienteringssesongen nå når det er som finest i skogen.

Det var faktisk den første turen min i skogsterreng på nesten to måneder. Det var herlig med myk skogsbunn under føttene igjen, og duskregnet klarte ikke på noen måte å ødelegge gleden jeg kjente. Det skal ikke bli to nye måneder til neste skogstur... elgjakt eller ei!