Maratontur langs Vekterveien sammen med Tone

Vekterveien er en tilrettelagt og merket tur- og sykkelvei fra Åbogen i nord til Magnor i sør, med en avstikker fra Skotterud til Vestmarka langs den såkalte "Paradisbanen". Siden far og bestefar er fra Åbogen, og datter (Tone) og barnebarn bor/bodde på Vestmarka, hadde jeg lenge hatt lyst til å gå denne turen - sammen med Tone.

Vi gikk første del (Magnor-Vestmarka) i sterk varme 24. juni, og fikk omsider gått resten av turen (Åbogen-Skotterud) i går. Samlet ble de to turene akkurat en maraton, 23 km i juni og 19 km i går.

Første del av Vekterveien gikk vi 24. juni i 28-29 varmegrader:

Andre del av Vekterveien gikk vi altså i går 17. november, i duskregn og 5 varmegrader

Det var en grå høstdag, men de er det jo mange av for tiden, så det var ingen unnskyldning for å droppe den planlagte turen med datteren, fra Åbogen stasjon til Skotterud stasjon langs Vekterveien. Siden det var en A-B tur møttes vi ved Skotterud stasjon der vi satte igjen en bil, før vi og hundene Mike og Linda kjørte til Åbogen stasjon der turen startet.

Turen - som også omtales som Vrangsstien - var stipulert til 17 km, men vi fullførte med noe over 18 kilometer på GPS'en, selvsagt elegant opprundet til 19 km. Vi gikk i litt under 4 timer (3:53) og var på tur i 4,5 time inkl noen stopp. 

BILDER FRA TUREN:

Åbogen stasjon er nå en stille plass, og bygningene fra 1864 er fredet. Jeg husker godt stasjonen fra da besteforeldrene mine bodde i lia ovenfor stasjonen. Den fungerte som stasjonsbygning til 1981. Far er oppvokst her - så det var et fint startsted på turen i dag.

Tone, Mike og Linda er klar for tur. Duskregn, men egentlig OK turvær for den som ikke trenger briller - det trenger Tone.

Infotavle om Åbogen stasjon.

Åbogen var en sentral trelastgrend i veldig mange år. Nå er alle sagbrukene langs Vrangselva lagt ned. 

De første kilometerne gikk på grusveien på vestsiden av Nordre og Søndre Åklangen, vannene som strekker seg langs hele dalen mellom Åbogen og Grasmo. Her nærmer vi oss Grasmo.

Den store og flotte pelletsfabrikken ved Grasmo, pellets som blant annet går til kullkraftverk i Nederland. 

Innover i terrenget langs Vrangselva sør for Grasmo.

Her har beveren jobbet!

Her er'n ferdig, men denne tynne buska var jo bare barnemat (bevermat).

Info om Grasmofossen, en overraskende severdighet langs den ellers rolig rennende Vrangselva. Forklaringen på fossen er en senkning av elva for 40 år siden.

Tone og hundene på tur over til gapahuken på andre siden av Grasmofossen.

Det ble en stopp og matpause i gapahuken, uten av vi tente opp bål.

Bortsett fra denne fossen er Vrangseva som en miniflod - med stor vannføring og rolig rennende langs mest bevokst landskap. Minner om "Overfloden" der den bare byr på 12 meter fall mellom Åbogen og Skotterud.

VIDEO FRA FOSSEN 45 SEK, HUSK LYD!:

Der kommer farsrøttene fra!

hmmm, vi var tørre på bena helt til hit. Tone og hundene valgte undergangen (dagens femte) og vann til legga, jeg valgte fortsatt tørre sko og krysset over Grensebanen (jerbanen som fortsetter inn i Sverige som Wärmlandsbanen).

Alle skilt med "Olav" må jo foreviges...

Historien om Hellig Olavs Kors.

Korset...like ved Matrand kirke.

"Elg" en av Skule Waksviks mest kjente skulpturer er også plassert i Matrand.

Etter Matrand går turen i stor grad på delvis gressdekte skogsbilveier langs Vrangselva. Her passerer vi en bro med en eldre gapahuk på andre seiden.

Enda en bro over Floden, litt nord for Hesbølsjøen i utkanten av Skotterud.

Det begynte å skumre når vi var på det kupere stipartiet langs Hesbølsjøen. Her ved en flott tilrettelagt trapp i et bratt parti i sørenden av vannet.

Datter og hunder på vei ned siste del av trappa.

Og endelig var vi framme ved Skotterud stasjon, uten å ta i bruk hodelyktene. Stasjonen var i drift 1918-1965. Når jeg tok bildet var jeg ikke helt trygg på om plattformen ville holde, men det gikk bra selv om det svaiet.

Dermed var nok en fin tur med Tone i mål, og etter en pizza på den lokale pub'en i Skotterud var det å kjøre tilbake til Åbogen for å plukke opp bil nummer to. Bildet av Mike og Linda tyder på at de også var fornøyd med turen.

25 kilometer på blåstier i Romeriksåsen fra Aas gård til Nittedal kirke

Første tur som 70-åring:

Tåka lå tykk over Romerike søndag 8. november - og på sett og vis var det en grå dag for meg også; Jeg rundet jo 70 år dagen før! Når du er 70 er du jo avdanka.... det trodde jeg iallfall for noen tiår siden.

Joda, alderen merkes - veldig godt - men likevel er det mer enn nok rester av energi og overskudd til å legge ut på reale turer. Riktignok har jeg mer og mer konvertert fra løper via jogger til turgåer, men distansene er ikke så veldig annerledes. Jeg kjenner ennå på ettervirkningene av et ribbensbrudd for tre måneder siden, men rask gang går greit.

Romeriksåsen fra Aas gård til Nittedal kirke

Endelig klaffet det slik at jeg fikk en ny skogstur med min tidligere beste turkamerat - Stein Frode, det er en del år siden sist.

Tidligere var det skiturer eller løpeturer, så dette var vel første rene gå-tur, tror jeg.

Ruta vi hadde avtalt var fra Aas gård i Hakadal, og gjennom Romeriksåsen sørover til Nittedal kirke, 25 kilometer på blåstier. 

Dette er en fin tur som er overkommelig for turgåere flest, uten for mye motbakker - ca 600 høydemeter - men med mye teknisk sti og våte, gjørmete partier.  Det siste er litt avhengig av årstid, men på turen vår fikk vi definitivt vår solide dose med vann og gjørme.

Vi bryr oss ikke om lurvete underlag, det er vi vant med begge to - og Romeriksåsen er uansett et herlig turområde, ikke minst sørover langs Gjermåvassdraget der vi fulgte traséen til "ultraløpet mitt" Romeriksåsen på langs.

Opp fra Hakadal kom vi over tåka og ble velsignet med sol og blå himmel over Bjørnholthøgda og litt videre, helt til vi kom lavere i terrenget igjen. Stedvis var det tegn til at det hadde vært litt frost siste natten, men kaldt var det ikke selv om gradestokken bare viste 2-3 grader. Selv brukte jeg neoprene våtsokker, da kan jeg plaske i myr og gjørme hele tiden uten å fryse på bena.

Alle stiene var veldig bra blåmerket og lette å følge - og det var overaskende mye folk på tur i tåka - jeg ga opp å telle når vi hadde møtt 20 turgåere, det endte nok på minst 50-60 til slutt.

Noen bilder fra turen:

Stien opp fra Aas gård er det reneste columbi-egget. Blåstien her er både en del av Rondanestien og Jotunheimstien, vi passerer en kjentmannspost ved Hagerupfossen (bildet), diverse stolpeposter og også et av målene for "Ti på topp Romerike 2020" (Bjørnholthøgda). Jeg har derfor vært her før i år - og skal tilbake på neste års "100 kjentmannsposter-prosjekt". 

Halvveis opp mot Bjørnholthøgda passerer vi den fine badedammen "Søndre Klopptjern" som Stein og Dakota beundrer. Herfra venter turens tøffeste stigning med 150 høydemeter den neste  kilometeren.

I nærheten av høyeste punkt på Bjørnholthøgda tar vi oss tid til å beundre utsikten nordover.

Over tåka var det jo nydelig høstvær!

Her like ved Kirkebyvangen jaktes det på elg og tiur, ikke på hunder og folk, så da er det nok trygt å fortsette.

Vi har forflyttet oss fra kirkebyvangen sørover på Glittrestien før vi tok stien østover hit mot Gjermåvassdraget og dagens første kryssing av Gjermåa som også bærer navnet Øyungselva her mellom Øyungen og Kirkebygjermenningen.

Her er vi inne på yndlingsløypa mi sørover Romeriksåsen. Denne lange brua gjør at vi uten å svømme kan passere "Smalet" mellom Smalgjermenningen og Kirkebygjermenningen.

Året før vi arrangerte det første Romeriksåsen på langs var denne broa falleferdig og egentlig ikke passerbar, men DNT med hjelpere fikk satt den i flott stand i 2013.

Neste kryssing av Gjermåa, eller Midtelva som den også heter her, er der elva renner ut av Kirkebygjermenningen i retning Gjerdrumsgjermenningen.

Turen fortsatte langs hele Gjerdrumsgjermenningen. Helt sør i vannet er det to demninger på hver side av øya i elveutløpet. Tidligere gikk stien over demningene, men nå er det laget to "tryggere" broer som krysser de to elveløpene. På øya er det alltid speidere eller familier på tur... 

Stein og Dakota krysser den første av de to broene.

...og turen fortsetter på blåsti forbi Årstadvangen der jeg har kommet forbi på ski på utallige turer mellom Gjerdrum og Bekkestua (Tæruddalen og Bekkestua da jeg bodde på Lørenskog).

Trolsk stemning ved det kanskje flotteste stedet i hele Romeriksåsen, ved Myrgruvefossen.

Broen her er betydelig forbedret i forhold til den smale passasjen som var tidligere (uten rekkverk).

Kunstverk på øye i Myrgruvefossen. Et av mange Landart-innslag i Gjerdrum.

En kilometer sør for Myrgruvefossen renner Gjermåa ut i Buvannet her ved Prestfossen. Etter den siste oppdemmingen er det ingen foss her, bare stille vann.

I sørenden av Buvannet tok vi 15 minutter matpause ved Henivangen. Her forlater vi løypa til "Romeriksåsen på langs" som fortsetter langs Gjermåa. Etter rasten krysser vi Gjermåa for siste gang, og selv i tåke er det tett med folk på tur her i nærheten av de kjørbare bilveiene. Vi er nå litt over halvveis på turen og kommer inn i en litt annen terrengtype.

Fra Henivangen er det mye myr fram til Spikertjernhytta, men deretter grei sti i tidligere hogstfelt sørover mot Busterudvangen - i slak motbakke det meste av veien. Underveis er vi innom et veiparti på 6-700 meter, dagens klart lengste. Bildet er fra Busterudvangen, der sola nesten når gjennom tåka, og der det er en god del folk på tur... 

Jeg var på de fleste stiene rundt Busterudvangen på tur med Gunnar Fæhn for tre uker siden, men akkurat stien mot Nittedal kirke var vi ikke på. Her ved Langvannet hilser vi såvidt på sola... som går ned om en halvtime. Turen fortsatte i høyden vest for Ryggevanna - og videre over Ovasshøgda før vi plasket oss på ganske gjørmete stier videre ned til Nittedal kirke. Vi hadde begge med oss hodelykter, men slapp akkurat å ta i bruk disse.

Jeg hadde parkert ved Nittedal kirke, så her var turen slutt. Her ble jeg forresten døpt i februar 1951.

Neida, det ble ikke 50 kilometer, men jeg mistenker Stein for å ha stoppet klokka 40 meter for tidlig. I tillegg til matpausen på 15 min var det kanskje 10 min stopp, slik at nettotiden er ca 5:20. Det innebærer relativt rask gange på den type underlag.

Selv om jeg har skrevet en del om gjørmete stier er dette en flott tur selv på høsten, men i sommervær i juni kan det oppleves ganske annerledes. 

Takk for turen Stein og Dakota, og takk til Line (Steins kone) som kjørte oss fra Nittedal kirke til Aas gård før start!

En varm uke med 12 fine "Postkasseturer" i Fet

I midten av juni inviterte storesøster meg til en turdag der vi skulle gå tre av de 12 turene i Postkassetrimmen i Fet. Turen skulle være på en torsdag, og jeg bestemte meg raskt for også å besøke de 9 andre postkassene i løpet av uka.

Det ble fire fine turdager (22.-26. juni), kun avbrutt av en 23-kilometers tur på Vekterveien (Magnor-Skotterud) sammen med Tone (datter). Mandag-fredag ble det dermed 86 kilometer på tur, mest gående, men også en del jogging på turene der jeg var alene. Det var årets hittil varmeste uke med sol og +26-30C.

Dette blogginnlegget ble påbegynt i juni - men aldri fullført, før nå i november.

Infohefte: Postkassetrimm Fet 2019

Dette turopplegget er fra 2019, men postkassene og "gjestebøkene" er fortsatt på plass. Etter at Fet ble en del av Lillestrøm kommune fra nyttår ble det bestemt fra kommunens side å satse på Stolpejakt i år, og dermed ingen offisiell Postkassetrim. STYRK-gjengen med Morten Likvern og Per Arne Aas i spissen, jobber uansett videre med fantastisk flott tilrettelegging og vedlikehold av turløypene til de ulike postkassene.

Nedenfor er noen få bilder fra hver av turene (ingen komplett turbeskrivelse):

TATERSTIGEN 

Mandagens første tur var langs Taterstigen, som jeg gikk fra parkeringa ved Hammeren i tidligere Sørum kommune. De første 500 meterne kjente jeg fra TiPåTopp-tur til Ruserud i åsen ovenfor Bingen lenser, resten var nytt bekjentskap. Skiltingen er veldig bra, og underveis er det mange plaketer med historisk informasjon. Turen går litt på kjerrevei, men mest på sti. 3,6 km hver vei.

 Bro over Agntjennsbekken - ca 1,5 km fra Hammeren - som renner ut i Øyeren ved Kikut.

Det er bratt ned til Kikut der postkassa for Taterstigen står.

 

Kikut er en idyllisk plass.

Stien videre sørover.

Øyeren der stien kommer ut mot jordene i Falldalen.

HVALSETRA

Mandagens andre tur gikk til Hvalseter. Hvalseterrunden går ut fra parkeringa ved Hvalstjern... samme flotte skilting... Dette er et område jeg har løpt en god del orientering i tidligere tider, og også løpt en del på stiene. Runden er 4,2 km, mest sti.

Det er stedvis smalt og mye vannliljer i Hvalstjern.

Flotte tavler med lokalhistorie.

Krakk ved Hvalseter. Fint turmål.

Bro langs stien til Hvalseter.

LEIRTANGEN

Mandagens tredje og siste tur gikk langs Glomma i området ved Fetsund Lenser. Jeg startet turen ved Fetsund stasjon, det ble da ca 5 km tur/retur på turvei.. Her er jeg ved 

jernbaneundergangen der veien går ut mot gamlebroa over Glomma.

På denne turen må man sette av en hel dag dersom man skal få med seg all historie, lensemuseum, våtmarksenter og mye mer.

Her passeres Lensemuseet.

Bortsett fra myggen er det fint langs turveien utover mot Leirtangen på "Øya".

Det er flott i lenseområder som man kan se på det meste av turen. Sjøl fisket jeg ofte fra lensene som guttunge - syklet fra Fjellhamar.

Krakken og postkassa ved Leirtangen.

Tilbake ved Fetsund stasjon.

TUENTANGEN

Tirsdagens første tur, den korteste av alle turene, gikk ut på asfaltert vei til Tuentangen i Nordre Øyeren naturreservat. 1 km hver vei, paddeflatt og ikke veldig spennende når man bare går til Postkassa, og ikke beveger seg ut i terrenget.

Sundtangen som området heter, er mest åkermark.

Veien er stengt for privat ferdsel.

Postkassa... 

SVANESTIEN

Etter en tur til Årnestangen på andre siden av Øyeren i fjor, viste jeg hva som ventet meg på tirsdagens andre tur - på Svanestien ut til Fugletårnet ved Furusand; masse mygg!!

Fra Parkeringsplassen på Søndre Bjanes er runden ut til Furusand 5 kilometer, og halve turen går langs den smale Kusandråka i det fantastiske deltaområdet i Nordre Øyeren.

Det er mange og omfattende opplysningsskilt ved Søndre Bjanes.

Jeg jogget langs kjerreveien utover, og på stien tilbake. Den eneste måten å holde myggen fra livet var å løpe... spesielt i skyggepartier. 

Fra Kusandråka der jeg sammen med familien var på rekecruice med MS Øyeren i fjor.

Her er flåten som bruker for å frakte beitende kuer ut på Kusand, den store øya utenfor Kusandråka.

Det nye flotte fugletårnet som akkurat var ferdigbygget og tilgjengelig for publikum. 

Idyll langs vannet - men ikke så aktuelt å sette seg ned i myggtider som i juni.

En fritidsbåt passerer i sakte fart, jeg jogget ved siden av den langs det meste av Kusandråka.

KONGEVEIEN

Tirsdagens tredje tur var langs Kongeveien, i praksis fra Fet kirke til Dalen skole, og samme vei tilbake. Hver vei var det 6,1 km og ganske kupert i perioder. Det var den klart lengste av de 12 turene i Postkassetrimmen - men en vakker tur, spesielt partiene langs Øyeren.

Jeg valgte å starte på parkeringsplassen til Fet kirke, men det kan spares noen hundre meter ved å parkere ved Riddersand skole der det  er både golfbane og Ridderhaugen 

I starten følger jeg Vatlandsveien gjennom flott kulturlandskap til nordenden av Monsrudvika (Øyeren) der Kongeveien fortsetter gjennom skogen.

Vatland....

Det var varmt også for de andre sauene.

Råsåk... på en av høydene i det kuperte terrenget sørover langs Øyeren.

Det var hyggelig med et "tillatt-skilt" i stedet for et forbudsskilt.

Hvilebenk ved Svarthammar. Det var tett mellom infoskiltene med historiske beskrivelser.

Her ser jeg over til Fugletårnet der jeg var i går - på Svanestien i Nordre Øyeren naturreservat.

Trimkassa var halvveis på turen ikke så langt etter Råsåk, men jeg måtte jo ha med resten av denne Kongevegstrekningen også.

Motbakker - og gårder majestetisk beliggende på toppene.

Ny hvilebenk med fin utsikt mot Nordre Øyeren.

Oppover mot Vestigarn Svindal.

Utsikter fra Vestigarn nordover den veien jeg kom fra.

Gansdalen-idyll...

Dalen skole. 

Samme vei tilbake igjen.... for den som ikke har avtalt henting.

Den flotte eika i nærheten av Kverhammar er antagelig over 1000 år gammel.

Fetsund kirke i steikende sol - eneste asfalt på turen var mellom kirken og Ridderhaugen.

MINJARUDKOLLEN

Torsdag ble det tre nye turer, denne gangen sammen med storesøster, Reidun altså. Det var jo hun som hadde startet med disse turene og tipset meg - så da var det greit å ta tre turen hun manglet sammen med henne. Første turen var til Minjarudkollen der jeg har vært noen ganger tidligere på "Ti påTopp-turer". Varmt strålende sommervær for Reidun, Sniff og meg - totalt 19 km og over 600 høydemeter (inkl en ekstra tur som ikke var del av Postkassetrimmen).

Reidun og Sniff ved parkeringa på grensen til tidligere Østfold, klar for tur. Ca 2,1 km hver vei og 160 høydemeter.

Det har vært hogstvirksomhet langs den fine turveien mot Minjarudkollen, det er noe man må regne med når stier følger gamle hogstslep.

Minjarudkollen med det flotte utsiktstårnet.

Det er flott tilrettelagt for turgåere som vil raste eller hvile seg, enten de kommer sørfra Myrer eller nordfra Bøler/Enebakkneset.

Kartskiva på toppen av tårnet - fineste jeg har sett av slike skiver noengang.

Langt ned...

Flott byggverk i flott vær!

KASTÅSEN

Torsdagens andre tur var en runde til Kaståsen øst for Gansdalen. Ca 5,7 km lett tur på skogbilvei og sti, 179 høydemeter. Et område jeg aldri hadde vært i tidligere.

Vi parkerte i Rossdalen og fulgte skogsbilveien innover - og kom forbi Lopperudhytta. Hytta som eies av Fet kommuneskog er åpen - og en fin rasteplass i dårlig vær.

Her har vi kommet til enden av skogsbilveien (Kaståsveien) der Fet Jeger og fiskeforening har en fin hytte - som også står åpen.

Fra hytta følger vi sti korteste vei tilbake til utgangspunktet.

Denne flotte myrbroa har løypegutta i STYRK kalt Vesleormen.

HØGÅSRUNDEN

Torsdagens siste tur med Reidun og Sniff var i et annet nytt område for oss, ved Barkenes sør for Gansdalen. Runden var oppgitt til 3 km, men en kortslutning orienteringsmessig ga oss 1,5 km ekstra på slutten. Mye fint og interessant terreng, småkupert 122 høydemeter.

Nytt ukjent område, det er alltid spennende.

Vi startet langs den vestlige ruta, det det tidvis var flott Øyerenutsikt.

Mye fint furuterreng.

Det var flere Jettegryter langs stien.

Imponerende "brønnboring"...

Bukkåskoia lå flott på høyden i furuskogen.

Reidun hilser på Bukkåstrollet.

Jeg skal ikke lage en lang unnskyldning, men vi valgte feil og mye lengre rute tilbake til parkeringa.

Blomsterprakt nede ved Barkenesveien.

BØLERTJERN

Fredag var jeg klar for å fullføre ukens prosjekt med de tre siste turene i Postkassetrimmen. Det startet med en kort og lett tur på 25 minutter til/fra Bølertjern på Enebakkneset. 2,9 km og 60 høydemeter sa GPS'en. Fin badeplass, men litt kort rute til å være en skikkelig tur.

Fra Svarterud på Enebakkneset går det en fin turvei inn til badeplassen Hella ved Bølertjern. 

Disse nye røde fine Salomonskoa debuterte på mandag og har vært med på 63 kilometer på Postkassetrim i Fet denne uke + 23 km på tur med datter'n mellom Magnor og Vestmarka.

Et lite hus i skogen, ikke langt fra Hella.

Postkassa!

Her måtte jeg jobbe litt ekstra for å få bilde av vannet uten at badegjester kom med. Jeg følte meg som en kriminell da en guttunge ropte: Pappa, der er en som tar bilde av oss!

BJØNNEHIET

Det er flere stier som fører til Bjønnehiet. Første gang jeg var her kom jeg fra Hvalstjern, nordfra.

Nå er nok Rovenstien fra nordvest mest populær, mens jeg valgte å gå opp fra Høgås ved fv 22 like ved Fjellsrud, der jeg også gikk opp på Ti på Topp-turene.

Det er plass til å parkere noen biler det kjerreveien går opp mot Høgås fort og Bjønnehiet.

Høgås Fort er bra ivaretatt - og et av 14 forsvarsverk mellom Kongsvinger og Halden. Her skulle svenskene stoppes ved en eventuell konflikt i forbindelse med unionsoppløsningen.

Kanonstillinger i flere etasjer....

Like ved fortet er det et flott utsiktspunkt med flott utsyn over Nordre Øyeren.

Jeg tar stien videre i retning Bjønnehiet.

Fin sti og åpen furuskog. Men også en del høydemeter, 172 totalt.

Ingen Bjønn å se.

Imponerende skilttavle ved Bjønnehiet.

TRETYSJØHYTTA

Navnet Tretysjøhytta hadde jeg ikke fått med meg, men jeg har jo løpt forbi den kommunale skihytta flere ganger tidligere. Dette er et terreng der jeg også løp mye orientering i yngre dager (1980-2000). Nå gikk og jogget jeg mest på skogsbilveier fra Brattåsen (ved fv170) - men fikk en del sti på tilbaketuren. 6,5 km, 129 hm og 55 minutter.

Det er bra skiltet til hytta fra parkeringsplassen ved Brattåsen. Her er det alltid mye folk på tur.

Etter 2,5 km på skogsbilvei var det deilig å komme til mykt underlag her ved Breimåsan.

Fetmarka er et flott turområde med skogsbilveier, stier og mange flotte vann.

Skihytta som ligger på høyden 3-400 meter vest for vannet.

Fra Skihytta tok jeg den mye kortere stien ned til skogsbilveien der jeg kom.

Her kommer stien ned på skogsbilveien.

Og snipp snapp snute, så er eventyret ute. 12 fine Postkasseturer i Fet (nå Lillestrøm kommune).