Vått i terrenget - for første gang på veldig lenge: Stolpejakt i Lunderseter/Austmarka

Det var nesten så man hadde glemt hvordan det var med vått terreng, men i dag (søndag) fikk jeg kjenne på det med et plask (dagens første bilde ser du ovenfor). Likevel var jeg heldig som unngikk bygene på dagens fire runder i Lunderseter og Austmarka.

Etter en svært lang tørr periode der jeg har kommet  hjem fra turer i skogen med tørre sko, varte den gleden bare 100 meter i dag. Men det var fin turtemperatur med 16-17 varmegrader, og regnet som fulgte kjøreturen min hjemmefra ga seg rett før jeg kom til Lystad i Lunderseter. 

Området for dagens første tur er der orienteringslegende Magne Lystad vokste opp, men han hadde ikke like bra orienteringskart å orientere etter som det jeg hadde på dagens tur.

Runde to var i lia litt nord for Lystad, rundt Morttjernsberget - før turen fortsatte 3 mil lenger sør-øst ved Møkeren i Austmarka. Alle disse stedene ligger i storkommunen Kongsvinger.

Etter dagens turer til 44 stolper, på til sammen 23 kilometer (4,5 time til fots i terrenget), har jeg rundet 4143 stolpeposter i år, og har mindre enn 800 igjen på årets mål.... 

Bilder fra dagens turer:

Lystad, Lunderseter

Denne runden til 13 stolpeposter var i sin helhet i skogsterreng, typisk Finnskogterreng med mye åpen skog, masse stein og myr og veldig aktiv skogsdrift.

Det måtte orienteres mer enn det som er vanlig på stolpejakt. Litt mer som vanlig turorientering.

Det er fint, men mykt underlag der du synker godt nedi for hvert skritt.

Her et flott stiparti i et tidligere hogstområde.

Dagens siste stolpe var ved denne falleferdige hytta mellom torpene Lystad og Solhaug.

Parkerte ved Lystad, og fikk en runde på 4,6 km med bare 80 høydemeter.

Morttjernsberget, Lunderseter

Joda, tyttebær var det masse av!

Finnskogterreng... stein og hogst, men åpent og lett å orientere seg. Denne runden startet med en orienteringsrunde (7 stolpeposter) til stort sett "svarte" stolper...

Småskog som vokser opp etter tidligere hogst...og mange store steiner.

...og litt gammalskog...

Imponerende rotvelt.

Nedre Morttjernberget.

Masse kuer som passet på kalvene sine... følger nøye med på den skapningen som kommer gående.

Det var en idyllisk plass...

Flere firbente...

Senere på runden kommer jeg forbi det lille torpet på Sørli

Grønt område mellom Sørli og Morttjernberget.

Mest terreng, bare litt skogsvei, og 4,9 km (112 høydemeter) på denne runden med 16 stolpeposter.

Oppkjølberget, Austmarka

Jeg parkerte ved E16 der veien går ned til Femoen camping. Her er jeg ved Finnskogrunden, der Austmarka Orientering  vurderer å arrangere et ultraløp på ca 50 km (sparret litt med arrangøren denne uka).

Statrtet på denne runden var opp/ned forbi Oppkjøltjennet til en runde over Oppkjølberget.

Rundens første stolpe var ved denne store steinen.

Idylliske Oppkjøltjennet.

Mye vann i Oppkjølbekken ...

Stien opp til toppen nordfra...

Drøyt 200 høydemeter... hit til toppen på Oppkjølberget.

Fin utsikt over Møkeren... selv om det var skyet i dag.

Runden ble på 7,4 km med 279 høydemeter, og 7 stolpeposter.

Fjørsundtangen/Møkeren, Austmarka

Det var fint ved badeplassen innerst i Tangevika.

Det var en ganske nymerket runde i et område med mange minner fra flykningerundene under andre verdenskrig.

Flytningevika.

Interessant historie på runden...

For meg var det ingen flukt, bare jakt etter stolpeposter.

Her var det en Finnskoging gitt.

Typisk Finnskogstein.

Jeg parkerte ved Tussevangen grendehus, der det også er en fin lysløype vinterstid. Runden ble 5,3 km (67 hm) via 7 stolpeposter. En lett runde på halvøya ut i store Møkeren.

Samlet ble det 23 kilometer og 4,5 time til fots i dag... en fin dag på Finnskogen!

Tirsdagtur i rekordvarme med stolpejakt på Roverud... og en svipp til Sand i Nord-Odal etterpå

Det var en fantastisk septembertirsdag tidligere denne uka med +25C og nydelig sol, og likevel kledde jeg meg i lange tights og jakke på stolpejaktturen på Roverud nord for Kongsvinger. Hvorfor? Hjortelusflua!

Akkurat lange tights kunne jeg droppet - men jeg skulle en del utenfor sti - og tenkte det var greit med litt ekstra leggbeskyttelse. Det ble en varm - men fin tur! ...og jeg traff på masse hjortelusfluer, eller elgfluer som også mange kaller de ekle skapningene som tar feil av deg og hjortedyr!

Roverud i Kongsvinger Kommune. Det var der bestefar bodde og far ble født, før de endte opp på Åbogen litt lenger sør i Eidskog kommune. Jeg har løpt orienteringsløp i området og passert stedet utallige ganger, men aldri vært på tur her, så slik sett var det kjekt med stolpeposter her.

Det ble en tur på litt over 15 kilometer til de 25 stolpepostene.
På hjemvei ble det nye 4 km til 15 stolpeposter på Sand i Nord-Odal.

Bilder fra stolpejakta på Roverud

Roveruåa like ved Roverudhjemmet, elvestubben mellom Prestegardstjennet og Glomma.

Artig skulptur foran Roverudhjemmet.

Roverud gård, krongods allerede for 400 år siden.

Fortsatt litt blomstring...

Playa del enga... litt usikker på om klanen har vært her, eller om det er lokalt navn på den flotte sandstranda like ved.

Tagging hører med til slike underganger slik som denne under Rv2.

Den lange flotte stranda ved Øyersand, øy i Glomma som skimtes i høyre bildekant.

Dette kaller jeg skikkelig bjørkeskog!

Jeg så ingen Hjortelusfluevegen, men her da i alle fall Mygglivegen...

...og her er Vepsvegen. Underveis var jeg også i Humlevegen.

Så har jeg kommet til skogspartiet, og her var det greit å være bra beskyttet mot hjortelusflua. Hadde stadig noen i nakken nedenfor capsen, men ryddet unna etter hvert. Innen jeg kom hjem var det bare tre igjen, de ble druknet i utslagsvasken.

Det var fine stier der jeg fulgte sti, men jeg tråkket også en del rett gjennom terrenget ...

Nydelig sti!

Ikke fullt så nydelig kratt. Et par hundre meter i dette er morsomt bare for gamle o-løpere, og det er jo hva jeg er!

Flott her ved stolpe 154 etter å ha gått mye i kratt og over Roverudberget fra stolpe 97.

Uff, her måtte den gamle ustødige gubben balansere seg fram mot en stolpepost midt i et gammelt steinbrudd.

Det er brattere ned på sidene enn bildet gir inntrykk av. Stolpeposten var tegnet inn på "fjellet" midt i bruddet... det som var igjen.

Her er toppen, men ingen stolpepost.

Den var nede på sletta!! Feilplassert eller flyttet av humanitære årsaker. 

I et "slemt" kratt langs Roverudåa var det også en stolpepost. I stedet for å bushe meg fram i brennesle og andre "stikkeplanter" kunne jeg avstandsregistert stolpen med fotofunksjonen uten å gå nærmere, men det er for feigt!

Kongsvinger er så langt jeg vet eneste arrangør som har malte stolper i tillegg til fargekodingen.

Badebrygge ved Prestegardstjennet.

Først boligområder, så skogen, og nå kulturlandskap. Her er jeg ved Vestre Berger gård.

De fire stolpene mellom Vestre Berger og Roverud Barneskole medførte en hel del bushing om man går lovlig, dvs ikke på jordene eller jordekantene der det ikke er sti.

Innhøstinga var i full gang.... 

Kilometermerkene viser retningen på runden min. Jeg fikk 15,3 km og 310 høydemeter, og moroa tok meg 2 timer og 45 minutter. Terrengområdene er uaktuelle for stolpejakt per sykkel.

Bilder fra stolpejakta i Sand (Nord-Odal)

Så vidt jeg vet var dette første året med stolpeposter i Nord-Odal, og det var en snill start. 15 sentrumsnære stolpeposter og en tur på bare 4 km. Det er to Odalskommuner, men bare ett o-lag - som også har tre kart i Sør-Odal (som jeg har besøkt tidligere).

Bebyggelsen på Sand ligger på begge sider av Sandsfossen, der det akkurat nå pågår restaurering av en støttemur som ble tatt av flom. 

Forfatteren Sigurd Hoels barndomshjem, som nå huser Sagstua Skolemuseum.

Her bor det nok en ivrig samler av gamle klenodier...

Kirken - som ligger på sentrumsiden - sett fra vestsiden av elva. Det er forresten ikke lange elvestubben - som går mellom Råsen og Sandsjøen/Storsjøen.

Det var et bittelite skogsparti også på denne runden.

I grei gåfart tar hele runden 40-45 minutter...

En dag for minneboka for far og sønn!

Det skulle gå 38 år fra Ole ble født til han i dag var på den første skikkelige treningsturen sammen med fatter'n. Vi var på massevis av orienteringsløp på 90-tallet, men løp naturligvis i helt ulike klasser og fatter'n var noen  nivåer for rask for lillegutt. 

Toppbildet er fra starten ved Brovoll skistue.

At det skulle skje i dag - eller i år - var utenkelig for bare 1,5 år siden. Ole veide 160 kilo+ og det så ganske håpløst ut fra et idrettslig synspunkt. Jeg veide 70 kilo, og det er nettopp det antall kilo Ole har minsket - uten slankeoperasjon! Jeg er sykt imponert av det han og samboer Jannicke har klart med kosthold, vekt og trening. 

Sist helg var han en av medarrangørene på Romeriksåsen på langs, det 50 km lange ultraløpet jeg og klubben har arrangert 6 ganger, og for Ole var det i utgangspunktet et "hårete" mål å løpe dette neste år.

Jeg syntes ikke det var et hårete mål, jeg ser hvor bra form han har kommet i - og i dette ultraløpet er tidsfristene romslige. For et par dager siden avtalte vi å løpe/jogge/gå gjennom den første tredelen av løpet, det mest tekniske partiet. Hensikten var å vise Ole hva som kreves av fart... eller snudd på hodet, hvor sakte vi kan løpe og likevel ikke bli sist i løpet. At jeg er 10 år eldre enn eldste deltaker i helgens løp glemte jeg bort :-D

Neida, det er ikke noe mål å matche de beste løperne neste år - men å løpe like langt!

 

Dagens tur var lenger enn de treningsturene Ole hittil har vært på, så han var jo spent. Jeg var også spent, men mer på min egen form enn på Oles. Jeg har ikke vært på en skikkelig treningstur siden jeg skadet meg etter et fall i terrenget i august i fjor. Men... jeg har jo noen tusen kilometer gående etter det.

 Det ble en fantastisk flott tur!

Vi parkerte en bil ved "målgang" - det som var CP1 etter 15 km i ultraløpet, og kjørte til start ved Brovoll i åsen mellom Nannestad og Roa. Det var midt på dagen, det var sol og rekordvarme 25 septembervarmegrader - og helt vindstille! Det har ikke regnet på evigheter, og terrenget er tørrere enn tørt for årstiden. Det måtte jo bare bli en fin tur.

Vi har kommet opp startbakken langs hogstvei med et par hundre høydemeter, og er på tunet ved Snellingen, herfra venter "teknisk" sti og vanligvis noen våte myrer, men myrene var som myke gresstepper i dag.

Jeg skulle styre farten, og det startet da med gåing i den 3 kilometer lange bakken som innleder løpet. Som gammel o-løper gledet Ole seg til de tekniske stiene fra 3-12 kilometer, og selv om jeg "overgikk meg selv" holdt han lekende lett følge. Han hadde også god tid til å følge med på det flotte terrenget vi løp gjennom. Kun en eneste gang ble vi våte på skoene, (så vidt).

Det er mange flotte vann vi passerer i Romeriksåsen på langs, de fleste på løpets siste tredel, men en del også på den innledende 15-kilometeren. Her er Ole ved Joputten.

Her er jeg ved en av sæterplassene vi passerte. Kyrne jeg skulle ta bilde av sammen med Ole stakk av da de så oss.

Råbjørn, et stort og flott vann etter 9 km i løypa.

Her ved Råbjørn er det en selvbetjent DNT-hytte flott beliggende ved vannet.

Råbjørn er et anbefalt turmål både sommer og vinter!

 Under konkurransen er løypa grundig merket, og man følger også blåmerkede stier hele tiden, blant annet Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg trengte ingen merking, jeg har et tosifret antall tidligere  turer i denne 50-kilometeren. Den eneste turgåeren vi møtte var en ung dame med solid oppakning, og gjetningen om at hun var på tur til Rondane stemte. Dette var turens andre dag for henne.

Gutta boys ved Råbjørnhytta.

Underveis var vi begge opptatt av å tenke 50 kilometer - altså hele løpet - og sette fart ut fra det. Og minimum klare den farten de bakerste løperne holdt i selve løpet. Etter 15 kilometer hadde vi klart det med over en halv times margin! Det hadde ikke gått fort, men med Oles bakgrunn og min alder var vi strålende fornøyd begge to. Vi konkluderte også med at vi nok hadde klart hele løpet i tilnærmet samme fart dersom vi hadde fortsatt.

Rudskampen er en av to naturreservater vi løp gjennom i dag, det andre var ved Snellingsrøysene. Lenger ut i RPL50 løper man gjennom ytterligere to naturreservater. Dette medfører en del mer vindfall å forsere enn på mer ryddede stier utenom naturvernområdene.

Ole løper mot nye hårete mål...

Wow, hvilken opptur!!!

Jeg er så utrolig stolt av Ole (og samboeren) og veien tilbake til normalvektig. Han har så vidt bikket under 90 kilo, er fortsatt på vei ned i vekt, og har fått en vanvittig motivasjon for å fullføre et ultraløp neste år. Det vil gi en ganske annen mestringsfølelse enn Norgesløpets 5 km som han skal løpe senere i september. For min egen del fikk jeg fornyet tro på at også jeg kan komme gjennom Romeriksåsen på langs på en akseptabel måte - og satser på å være løpets eldstemann i 2022. Jeg har vært gjennom løypa mange ganger, men aldri i konkurranse siden jeg alltid har vært løpsleder.

Tidsmål får vi komme tilbake til, men jeg er sikker på at Ole slår meg med minst en time 25. juni 2022. Da er jeg beskjeden på hans vegne og optimistisk på egne vegne!