Fem dager som turist i sommer-Helsinki

 

Bildet: Else og meg bak baren til den artige restauranten "Lappi Raventola".

Det er et par måneder til årets skikkelige sommerferie (23 dager i Spania i september), men som pensjonister har vi jo tid og anledning til «litt ekstra» - og litt ekstra denne gangen ble en femdagers tur til Helsinki. Der har jeg vært en del ganger tidligere, men aldri som turist.

Vi hadde bestilt fint vær, og fikk enda finere enn fint vær! Mangeogtyve grader selv etter at sola hadde gått ned for kvelden. Vi ble rimelig godt kjent med sentrum av Helsinki på disse dagene. Ikke så fryktelig mye spennende å se på, men en åpen fin by med brede gater (avenyer) – gater som ikke minst er godt tilrettelagt for syklister. Mange fine parker, sjøen på «alle kanter» og ellers et rikholdig utvalg av butikker og restauranter som man forventer i en såpass stor by.

Vi bodde på Glo Hotel Art, fem minutter å gå fra Esplanadaen.

Esplanadaen i Helsinki var imponerende.

Det ble mange spradeturer her...

Middagene ble inntatt på henholdsvis italiensk, napalesisk, finsk og lappisk restaurant til omtrent "norske priser". Lunch inntok vi på ulike uteserveringer i det strålende været.

Det som imponerte meg mest var spradeområdet rundt Esplanaden i sentrum,  markedshallene, skjærgården og de fine strandområdene helt inn til sentrum, de fine grønne områdene nordover forbi Tölöviken og Olypiastadion og strandområdet ved Sibeliusparken.

En eiendommelig og interessant sak var de mange vaskeplassene for tepper.
Disse er tilrettelagt av myndighetene med "skrubbebord", rulle og opphengsstativer.

Det var stor aktivitet og åpenbart et tilbud for alle.

Da er det kanskje greit at havet her er mer brakkvann enn saltvann....

Turist-trim
Jeg har ikke akkurat vært i sprudlende form, men gikk fine raske turer både tirsdag, onsdag og torsdag (1:45, 1:10 og 2:10) i tillegg til masse turisttråkk sammen med madammen. Spesielt rundt den idylliske Tölöviken og langs Eirastranden  myldret av trimmere, så jeg følte meg langt fra ensom på mine gåturer. Men en ting skiller gående og joggende finner fra tilsvarende nordmenn; finnene venter til det blir grønt lys!

35 bilder fra Helsinkituren:

Fra Fisketorget i enden av Esplanadaen...

her var det mye annet enn bare fisk i de mange markedsbodene.

Katedralen ligger flott og dominerende til midt i snetrum.

Flott utvendig, veldig enkelt innvendig.

Det var mulighet for busseightseeing, vi valgte å gå - masse!

Finsk øl og finsk capsdesign.

Det var kjekt med øl og iste på terrassen til Kappeli ved Esplanadaen.

Uspenskijkatedralen på Skatudden er Nord- og Vesteuropas største ortodokse kirke.

Katedralen var elegant både ut- og innvendig.

Halvannen times båtseighseeing ut fra sentrum - med lunch -

var en hyggelig avveksling fra gåinga.

Helsinki har "hav" på alle kanter... og en fin skjærgård.

Tölöviken, flott vann helt i sentrum av Helsinki,

med travel 3-kilometers sprade- og joggeløype rundt.

Denne gangbroen er et av mange eksempler på fin finsk arkitektur.

Fra turvegen mellom Olymiastadion og Laakso dal.

Motiv fra østsiden av Tölöviken.

Gang- og sykkel "motorveg " gjennom sentrum av Helsinki.

Skulle likt å sett noe slikt i Oslo...

Det var over alt bra tilrettelagt for sykling i den finske hovedstaden.

Helsinki Music Centre

Stockmann, nordens største varemagasin.

At Karl Fazer var finsk var jeg ikke klar over.

I sentrum var dette flotte utsalget... og inne var det alt for mye nammis.

Selvportrett!

Strandkafe ved Eirastranden...

5 minutter fra sentrum!

Det var masse Canadagjess - og ditto nye møkk i flere av parkene ved sjøen.

Det var mye fin kunst i Helsinki.

Motiv fra Brunnsparken.

Tjo og hei!

Gammel'n er fortsatt leken.

En av flere salgshaller eller kauppahalli som det heter på finsk.

Utbudet av matvarer og kafeer var stort.

Fra salgshallen...

Brobergssundet.

Nye boligområder tett på sentrum.

Det var åpent og fint over alt.

Nytt boligområde på Hagnäskajen.

Fra "Lappi" - lappisk restaurant der vi inntok torsdagsmiddagen.

Else på "Lappi" der vi blant annet spiste elg- og reinsdyrkjøtt.

Else's dessert på Lappi

Min noe sterkere dessert på Lappi; Lappish Coffee.

Salgshallen ved Hietalahden.

Utenfor var det loppis for alle penga.

Sibeliusmonumentet.

Jean (Johan Julius Christian) Sibelius komponerte blant annet "Finlandia".

Nå har han sin egen park med et monument og et par statuer.

Det var fint ved "Fölisöfjärden" i nærheten av Sibeliusparken.

 Fra sommerrestauranten Mestaritalli

med utsikt mot "Fölisöfjärden"

En svært velsmalende kyllingsalat

ble det siste måltidet vårt i Helsinki denne gangen.

Daff turist på (XREID) Hardangervidda

Selv om jeg ikke fikk løpt XREID selv, ble det tur til Dyranut og Gaustablikk i forbindelse med årets ultraløp over Hardangervidda. Hyggelige arrangører med Fredrik og Jan-Sigurd i spissen inviterte meg til å følge arrangementet på deres regning. Det sa jeg takk til, og det hele ble selvsagt kombinert med å lage reportasjer til kondis.no.

Torsdag 3. juli fikk jeg en fin kjøretur via Hallingdal’n til Dyranut Fellstova – der jeg rakk å prate med løpsvenner og ta meg en liten spasertur i terrenget før middagen med arrangørene. Fredag kom resten av løperne (de som hadde overnattet på Gaustablikk) med buss, så da ble det klemming og lykkeønskninger ikke minst til de 16 fra klubben som skulle løpe XREID.

Fra Dyranut i Eidfjord - på 1245 meter over havet -
går en av hovedløypene over Hardangervidda

 

Det er bare å følge de røde T'ene...

Vakre Hardangervidda.

Jeg fikk da et par korte turer selv også.

 

Jeg ble sittende og prate mye med storfavoritt Thomas Andersen

både torsdag kveld og fredag morgen.

Nedtur: Arytmi og høy puls!
En time før start gikk jeg ut med kamera for å komme i posisjon til å ta bilder av løperne noen kilometer ut i løpet. Jeg hadde merket litt arytmi og høy puls kvelden før, men nå var det verre. Dermed ble det 3 kilometer tusling ned til der jeg skulle ta bilder ved Nybu der brua går over Bjoreio (elva som litt lenger vest blir Vøringsfossen). Pulsen var mer normal på tilbaketuren, men uansett var dette en kjedelig nedtur!

Det var derimot hyggelig å heie på – og ta bilder av – alle 117 løperne. Thomas (Andersen) kom selvsagt først… jeg pratet mye med han før start, og forventningen var å komme i mål på Gaustatoppen på 13 timer og noe. Klubbens egen Amund (Totland) hadde som vanlig åpnet optimistisk og lå på 2. plass.  Helt til slutt kom Marit, Gunnar, Ragnhild, Ottar og Sølvi…. men i motsetning til 30 andre kom alle disse til mål i løpet av lørdagen.

Thomas kom i ensom Majestet etter de første 3 km over vidda.

 

Amund Totland fra klubben var nummer to ved Nybu, men åpnet litt for optimistisk.

Han kom likevel på en respektabel 22. plass.

Britiske Jenn Gaskell ledet og vant kvinneklassen.

Så strømmet løperne på...

 

Til sammen 117 løpere startet...

Løpet var fullbooket.

 

Tomas Pinås kommer sprettende... men måtte gi seg underveis.

 

Joda, jeg skulle veldig gjerne vært løpbar

og sammen med disse karene over vidda.

Kristine og Anine var de yngste deltagerne.

Synd at Kristine fikk problemer så de måtte bryte etter ca 100 km. 

"Jentene mine", Hilde og Monica i flott parløp

som endte med delt 5. plass i kvinneklassen.

Cathrine i parløp med Kristian sikret seg 4. plassen.

 

Og dermed forsvinner de siste over vidda...

God tur!

Fredag ettermiddag - på Dyranut - ble brukt til å redigere bilder og legge ut reportasje på kondis.no, en reportasje jeg flikket på noen ganger i løpet av lørdag:  Thomas Andersen og Jenn Gaskell vant XREID Hardangervidda
Sluttreportasjen fra søndag morgen: Storm stoppet ikke ultraløpere over Hardangervidda

Sent fredag kveld var jeg ved siste sjekkpunkt ved Rjukan og heiet på Thomas og Eirik (Johannessen) som var de to første til å passere. I fjellet var det nå stiv kuling, tåke med minimal sikt og 4 varmegrader. En nervøs arrangør endte opp med en løsning der ingen fikk lov å være alene opp på selve fjellet. De måtte enten ha arrangørfølge eller være minst to løpere sammen. For Thomas betød det at 13-timer-og-noe røk med fire minutter. Hans 14:04 kunne vært noe langt ned på 13-tallet.

Thomas med pitstopp i Rjukan litt før midnatt.

På Gaustatoppen ventet sterk kuling, 4 grader og tett tåke.

Det var ett å følge deltagerne på nettet via en flott sporingsenhet.

Ingen topptur på meg
Også lørdag var jeg i Rjukan, da for å heie på – og ta bilder av de siste som kom til sjekkpunktet, men dagens høydepunkt var middagen med de løperne som var kommet i mål – og ikke minst timene med klubbens løpere. Arytmiproblemene dagen før tok vekk enhver lyst til å gå ut i løypa, planen hadde jo vært å gå «baksiden» opp til Gaustatoppen for å ta en del bilder der oppe.

Det ble altså en daff og noe frustrerende XREID-helg for meg. Desto hyggeligere ble det for klubbens 15 løpere som samtlige fullførte de 123 kilometerne fra Dyranut til Gaustatoppen, og på hjemtur hadde jeg hyggelig selskap i bilen av Amund og Ragnhild.

De siste løperne i Rjukan lørdag ettermiddag,

5-7 timer tøff stigning gjenstår.

 

Slik så det ut på toppen (foto: Kai-Ottio Melau).

 

Arrangørene Jan-Sigurd og Fredrik.

Alle vinnerne som har fullført XREID 2014.
88 av 117 fullførte.

Klubbens vinnere. 15 av 15 fullførte!

Fagerklokker og rask gange

Bildet: Fagerklokke med utsikt mot Glomma

Som en test før helgeturen til XREID Hardangervidda gikk jeg i dag 10-kilometeren om kirkeruinene og store golfbanerunden. I mangeogtyve herlige varmegrader gassa jeg på så godt jeg kunne uten å få det til å se ut som kappgang.

Det ble solid ny gå-pers i runden, 9,8 kilometer på 1:27:40 = 8:50 pr km. Med en blanding av asfalt, grusveier og skogssti var det bra fart for FlimmerGammeln, så da går det vel bra på Duranut og Gaustatoppen også der jeg skal gå en del i løypene i forbindelse med reportasjeoppdrag.

Siden jeg ikke fikk deltatt i XREID selv på grunn av hjerteoperasjonen, ble jeg invitert til å være sammen med arrangørene fra torsdag til søndag. Jeg gleder meg til å være sammen med Fredrik, Jan Sigurd og de andre - og til å treffe mange ultravenner.

Litt blomsterprakt fra dagens tur:

Fagerklokke (de store blåklokkene) er vel en av de flotteste - om ikke aller flotteste av markblomstene. På veien utover mot kirkeruiene er det masse både fagerklokker og andre markblomster i det som fortoner seg som en sammenhengende blomstereng.

Det bølgende landskapet utover mot kirkeruiene er udyrket beitemark

med en enorm blomsterprakt.

Millioner av prestekrager som seg hør og bør når det er

nabolandskapet til kirkeruinene.

Sykkelbyen Jessheim

Målrettet arbeid og egen sykkelstrategi med plan for skilting, sykkelparkering og etablering av sykkelfelt i kjørebanen er noen av grunnene til at Jessheim i 2010 ble utnevnt som en av sykkelbyene i Akershus.

I dag var jeg på et kort arrangement utenfor Ullensaker rådhus på Jessheim der "Sykkelbyen Jessheim" delte ut premier for forsommerens sykkelrebusløp. Ordfører Harald Espelund representerte byen og jeg representerte Kondis.

Etterpå la jeg ut en sak på kondis.no: Kondis støtter Sykkelbyen Jessheim
1. juni var jeg sjøl med på sykkelrebusløpet da jeg syklet innom alle postene (71 km) på en kveldtur:
"Nå må du få opp farten" sa kjerringa som suste forbi meg!

Det blir nytt sykkelrebusløp i perioden 15. august til 12. oktober. Da blir det kanskje en ny fin langtur rundt i Ullensaker på sykkel for kondissyklisten (?)

Arrangør, ordfører og presse...

Vinnerfamilien sammen med ordfører Espelund.

Mia (7 år) vant sykkel

Denne fine bysykkelen er en av premiene på neste sykkelrebus.

Det er langt fram til å bli en habil golfer

Det har blitt noen flere runder på treningsbanen til Nes Golfklubb her i Vormsund - og jo mer jeg prøver jo verre blir det. Det merkelige er at jeg opplever at jeg har framgang på flere områder, men det gir seg ikke utslag i bedre runder på 6-hullsbanen. Jeg legger tross alt ned mest tid på driving rangen og treningsgreenen.

I går fikk jeg litt veiledning av Trygve Johnsen som jeg nettopp hadde vært i møte med. Han viste meg blant annet et bedre køllegrep, og jaggu funka det ikke bedre umiddelbart. Men fy flate så langt det er igjen til å bli en god golfer; ...på løpespråket er vel golfnivået mitt sånn ca "20 min pr km" - best case!

Jeg slår på videre! ... og slapper av litt mellom slagene...

Fra dagens "treningsøkt" på terrassen!

Nå blir "løypa mi" permanent merket

I fjor høst konstruerte jeg en kontrollmålt 10 kilometer lang terrengløype ved Sessvollmoen. Løypa skulle gå helst bare i terreng, være lettløpt men likevel ha litt kupering, og den skulle kontrollmåles til nøyaktig 10,0 km (eller et par meter ekstra). Gjennom høsten og vinteren ble det mange testløpinger i løypa, og mange løpevenner var også med på fellesturer på 1-2-3 runder i 10'ern.

Foranledningen var at vi i Romerike Ultraløperklubb skulle arrangere et ultraløp på 50+100+200 kilometer denne våren. Nå måtte årets arrangement amputeres til et prøveløp på 50 kilometer 31. mai, men løypa fikk vi testet skikkelig til "bestått": Romerike50 i mål - trim også for meg 

Sessvollmoen Garnisjon med i-off Bredesen i spissen har hele tiden vært veldig positive til arrangementet - og til den nye løypa. Det er jo allerede flott merkede treningsløyper på 3 km, 5 km, 5,45 km og 8 km fra idrettsbygget på Sessvollmoen. - Med denne nye løypa har leiren fått en av de flotteste anleggene med merkede turløyper i Norge, sier Bredesen, og det er jeg jaggu enig i. Det er militært område, men løypene er til enhver til åpen for alle - og altså bra merket i alle kryss og for hver kilometer.

I-off Bredesen foran de klargjorte skiltene ved idrettsbygget.

Snart blir 4 løyper økt til 5 løyper, merkinga skal ut denne uka.

I går syklet jeg gjennom løypa sammen med Bredesen - på forsvarets terrengsykler - for å ta en endelig avsjekk på løypetraseen. Enda så flatt det er, virker løypa veldig variert på grunn av alle retningsforandringene og ulikt underlag. Selv om det aller meste er terreng (noe militære kjøreveger) er det problemfritt å sykle. Her er det nesten kjemisk renset for steiner og røtter... et utrolig fint løpsunderlag.

Nå skal løypa merkes med allerede klargjorte skilt i ultraløperklubbens farger, gult og sort !! Jeg gleder meg allerede til å arrangere et uhøytidelig åpningsløp her litt senere i sommer, til mange treningsturer og til kommende konkurranser på ultradistanse.

Typisk Sessvollterreng

 

Løypa er altså nøyaktig 10 kilometer, det er god plass til parkering ved start, det er tilrettelagt badeplass ved Aurtjernet og halve løype går gjennom vernede områder.