Siste Marka24-test i øspøs regnvær

Bildet: Typisk "Markatraver" i dag

Det er ni dager til forsommerens definitivt største fysiske utfordring, Marka24. Veivalget er stort sett klart, men noe grubling gjenstår. Det er snart 1000 påmeldte - og værprognosene er gode med sol og ikke alt for varmt sommervær.

Flere frosker enn turgåere
Sol og oppholdsvær var det derimot ikke i dag. På de 24 kilometerne i Marka så jeg flere frosker enn turgåere, det sier det meste om været. Uansett er ikke regn og blaute klær noe problem på en såpass "kort" tur. Og blaut var jeg i de drøye 3,5 timene turen tok.

Det var altså avslutningen på Marka24 jeg skulle teste - de siste to timene av eventyret i Nordmarka 14. juni. Skulle vi ta korteste rute fra Kobberhaughytta til Sognsvann - eller var det interessant å samle noen ekstra poeng med å legge ruta om Studenterhytta og Skjennungstua. Det var det siste alternativet som i utgangspunktet var planlagt, og slik sett var det en nyttig tur i dag. Turen innom Studenterhytta koster oss bare 10 minutter, så de 34 poengene bør vi ta med oss, men de 23 poengene for Skjennungstua står vi over.

Siste justering, nå er planen klar.
Ruta mellom Studenterhytta via Skjennungstua til Sognsvann tar i rask gangfart 40-45 minutter mer enn ruta direkte fra Studenterhytta til Sognsvann, det er ikke de 23 poengene for Skjennungstua verdt, selv om det fører oss så vidt under 1700 poeng (1698).

Vi har altså nå ei rute på 112 kilometer sti/grusveg innom 16 av de 24 postene. Maks poengsum for alle 24 postene er 2216 poeng, så Gunnar Fæhn og jeg har en bra plan for å klare en flott poengsum selv med mest gåing. Det kan bli et nytt fint døgn i Marka, minnene fra 2013 er gode!

Bilder fra dagens tur:

Det så ut til å bli en våt dag i Marka...

Det var noen få biler på den store parkeringa ved Sognsvann, men de fleste tilhørte nok turgåere som hadde gått ut før regnværet. Jeg møtte noen turgåere opp mot Ullevålseter, og på tilbaketuren langs Sognsvann, ellers var det bare meg i skauen (?).

Det er flott langs mange av småvannene i Marka, her fra Andtjernet like sør for Kobberhaugen. Jeg hadde fulgt grusveier fra Sognsvann til Blankvannsbråten, men derfra var det stort sett Skogsmaratontraseen på sti videre til Kobberhaugen.

Kobberhaughytta - en av DNTs overnattingshytter. Her kommer vi helt sikkert forbi på Marka24.

Det var masse skilt ut fra Kobberhaughytta, og et av dem pekte til Studenterhytta, Nordmarkskapellet og Skjennungstua - altså ruta jeg skulle følge. Det var litt dårlig merket nedover mot Studenterhytta, men med kart gikk det OK, og store deler fulgte jo Skogsmaratonløypa der jeg har løpt mange ganger.

Studenterhytta på en grønn oase midt i skogen. Her kommer vi nok til å snu og gå tilbake til Skogsmaratonløypa og følge den via Blankvannsbråten og veiene til mål ved Sognsvann. I dag gikk turen videre på kronglete sti gjennom Karuspytten natturreservat til Nordmarkskapellet.

Jeg passerte 100 meter unna Nordmarkskapellet, det var like greit - for der var det masse skrål antagelig fra en skoleklasse på tur.

Skjennungen. Jeg hadde fulgt en lenger rute på grusvei enn den korteste på sti etter Nordmarkskapellet... det er utvilsomt det raskeste. Stiene her inne er svært lite løpbare.

Etter Skjennungen (turens høyeste punkt) kuttet jeg på en umerket sti korteste vei til Skjennungstua, en blanding av motbakke og steinrøys - jeg går rundt langs veien en annen gang. Det er første gang jeg er ved Skjennungstua, og den var mye større enn jeg hadde trodd. Det er grei adkomst via grusvei fra Ullevålseter, og kanskje hadde turen via Ullevålseter vært raskest tilbake til Sognsvann også. Jeg tok den usedvanlig steinete stien sørover fra hytta i retning Frønsvollen. Dette er tegnet som trillesti for sykkel på kartet, jeg sier bare; vel bekomme. Det gikk saktere enn sakte på mest spisse steiner, og det føltes som en evighet før jeg kom ned på veien/lysløypa mellom Frognerseteren og Ullevålseter.  Derfra var det grusvei (+ 200 meter asfalt) tilbake til Sognsvann.

 

Sognsvann i regnvær betyr få løpere. Her løpes SRM - Sognsvann Rundt Medsols - hver uke på våren, sommeren og høsten. Jeg var med et par sesonger i starten tidlig på 2000-tallet. I dag ble det SRM motsols, og det passet jo bra med slikt vær.

 

For denne andefamilien var det en fin og fredelig dag uten skrålende badegjes(s)ter.

 

Og på parkeringa regnet det fortsatt. Etter skiftinga var jeg nesten like blaut igjen før jeg fikk satt meg inn i bilen.