EcoTrail Oslo fra Kollen til Røa

Det er 16 dager igjen til EcoTrail Oslo... 16 dager til min suverent tøffeste - eller dummeste - utfordring etter hjerteoperasjonen i fjor. På halvannen uke har jeg nå på fire turer vært gjennom hele løypa. Det er kjekt å vite hva som møter meg 23.mai... og til de av dere som leser dette og skal være med på en av distansene i EcoTrail; Lykke til, dette blir en flott og variert løpsopplevelse!

00-15 km 26.04. Vaterland-Hønefoten
15-34 km 03.05. Hønefoten-Kollen
34-64 km 06.05. Kollen-Grinidammen
64-79 km 29.04. Grinidammen-Sukkerbiten

Oppsummert er det snakk om litt under 79 kilometer, ca 1 650 høydemeter og stor variasjon i omgivelser og underlag. Det at starten ble flyttet til Vaterland gjør at løypa nå er litt for kort, men i "Race manual" står det at dette skal kompenseres annet sted i løypa. Jeg har brukt 9 timer og 50 minutter på gjennomløpinga og tatt ca 300 bilder. Løpsdagen har jeg 14 timer til rådighet...

EcoTrail fra Kollen til Grinidammen Røa
"Jaget i fire timer"

Det høres jo dramatisk ut, men jeg la ut fra Kollen med det jeg trodde var 10 min forsprang til en gjeng sterkere løpere fra klubben. I løpet av 30 kilometer snudde jeg meg så mange ganger at jeg fortsatt dagen etter har vondt i nakken. Det viste seg at jeg startet med ca 25 min forsprang, og at de andre fikk en rolig start opp til Tryvann før de løp fra en av medløperne. Når "forfølgerne" i tillegg hadde en stopp ved butikken i Sørkedalen, kom de aldri opp i ryggen på en jaget gammel mann.

Holmenkollen blir en fantastisk startarena for EcoTrails 45 kilometer selv om starten er nede ved VM-huset og ikke ved hoppet det jeg avsluttet sist og startet nå. Skiforeningens toalett i VM-huset var forresten bra å ha før jeg kom av gårde denne gangen.

Nedenfor er en god del av de over 100 bildene jeg tok i går og en beskrivelse av turen:

Fritjof Nansen ønsket meg "god tur" - og herfra til Tryvann venter både masse høydemeter og svært vekslende underlag.

Noe av det første som møter løperne på 45 km er den fine dammen bak hopptårnet. Vi som skal ut i langløypa har allerede 35 kilometer i bena og haka på brystet - så vi ser kanskje ikke denne idyllen.

 

Vi er i kanten av bebyggelsen på Voksenlia, men likevel midt i skauen. Et lite stykke følger vi den flotte rulleskiløypa før vi tar av nordover (til venstre).

...og dermed er det motbakke og sti som gjelder...

Svaberg og sprettende løv.... det blir nok enda grønnere 23. mai.

Nok en fin dam, rett før vi krysser Hospitsveien.

Litt gjørmete noen steder, men så er det heller ikke lenge siden snøen forsvant her...

og i går regnet det kraftig.

Fortsatt motbakker, her på gammel asfalt i Åsbrekka like ved Kongsseteren.

Siste bakkene opp mot Voksentoppen... ikke brattere enn at de fleste nok vil løpe opp her. Jeg gikk!

Løype går ikke via garasjen, men på høyre side...

Snøen ligger fortsatt i lysløypa rundt Voksenåsen. Hoka-skoene mine (Stinson lite) likte seg ikke i snø... de sklei i alle retninger, men ellers fungerte skoene bra både på veg og i terrenget, så det blir skovalget mitt i EcoTrail. Terrengsko vurderer jeg ikke siden tross alt brorparten av løpet går på vei, og at det er mye asfalt i starten og på slutten. 

 

Javel, sperret og oppgravd! Noen uker tidligere kunne man løpe gjennom anleggsområdet her ved Voksentoppen skole og astma- og allergisenteret. Nå måtte jeg litt tilbake og velge en annen sti, og vips var jeg litt retningsvill og litt i feil retning da jeg kom ut på Voksenkollveien. "Hmmm...  passerte jeg ikke nettopp Soria Moria? Der skulle jeg ikke vært". Fram med kartet og helomvending, en opplevelse vi slipper når løypa er merket et eller annet sted forbi her.

 

Her kan arrangøren gjøre det enkelt ved å legge løypa på vegen øst for Voksentoppen, eller omrent som jeg løp, men uten turen forbi Soria Moria. Gult er arrangørens GPS-spor, grønt er der jeg løp.

 

Like bak graver'n i bakgrunnen snudde jeg... men kunne sikkert ha krysset sperrebåndene, klatret over noen steinhauger, og kommet ut her på Voksenkollveien.

Etter litt nedoverbakke kommer jeg til Voksenkollen stasjon fra 1916 (456 moh), nest siste stasjon på Holmenkollbanen. Her krysser løypa over og inn i terrenget retning Tryvann

Fin sti i slak motbakke.

 

Steinlagt lysløypetrase like før toppen på Tryvann... ser ikke så vakkert ut på sommerstid...

Jøss, her har Tomas Pinås allerede satt opp en skikkelig matstasjon på parkeringsplassen ved Tryvann. Dette blir bra! ...eller: er det rester etter russetreffet noen dager tidligere?

Scene og bar... noe for EcoTrail å tenke på? Men det blir jo after-run på Sukkerbiten...

 

Ved parkeringsplassen og rundt Tryvannstårnet var det sperringer over alt... et sant kaos der det var vanskelig å gjette hvor man kunne komme fram. Enten har man utsatt ryddinga etter russetreffet, eller det skal være flere arrangementer her. Jeg løp meg fast, måtte snu før tårnet og ta veien rundt (grønn strek). 23. mai er det bare å følge merkinga...

Tryvannstårnet, 529 moh, EcoTrail-løypas høyeste punkt. Tårnet er 118 meter høyt, og fram til 2005 kunne vi ta heisen opp til utsikten 60 meter opp i tårnet. Denne muligheten er der ikke lenger av brannsikkerhetsmessige årsaker, synd!

 

Ned fra Tryvann ser man mye rart i trærne, det er altså klatreparken Oslo Sommerpark. Det er mulig at en del av sperringene rundt tårnet var inngangsparti til parken (?). Her går det bratt nedover langs Tryvannskleiva... og veien var stort sett snøfri her.

Da jeg tegnet løypeforslaget til EcoTrail Oslo gikk løypa rett fram i alpinbakken (Oslo Sommerpark) det første partiet, men her ligger det ennå mye snø, så jeg antar at vi løper grusveien hele partiet fra Tryvannstårnet til Tryvannsstua.

Når jeg har løpt meg 150 høydemeter ned fra Tryvannstårnet kommer jeg til Store Tryvann... der vinteren så vidt har sluppet taket.

Tryvannsstua.

Etter Tryvannsstua der løypa svinger sørover fortsetter jeg på veien mellom Store Tryvann og Skomakertjern, her med Tryvannsstua i bakgrunnen.

Heisen er stengt og snøkanonene pakket sammen. Nå skal sola sørge for at det blir sommer også her...

Langs Skomakertjern er det fortsatt is og snø, både nederst i bakken og på veien langs vannet der det går skiløype om vinteren.

Snø i Skomakerløypa... litt slitsomt å løpe her med glatte sko, men snøen forsvinner kanskje på to uker fram mot EcoTrail (?)

Da er jeg på toppen av Wyllerløypa, Bogstadvannet skimtes der nede, og herfra venter 400 høydemeter den lette veien ned til Sørkedalen. Hele dette partiet går på grusvei i ikke alt for bratt bakke i lia sør for Wyllerløypa. Det var noe snø og is høyt oppe, men det forsvinner snart. Denne utforbakken kan være litt skummel for resten av løpet. Drar man på for hardt her kan straffen bli veldig stive bein senere i løpet. På den annen side må man ikke bremse for mye heller, men helst finne en lett rytme med korte raske  steg.

Idylliske Strømsbråten der jeg blingset litt på kartet og løp forbi i stedet for brått til høyre mellom bygningene på tunet. Det ble bare 100 meter omvei før jeg kom på rett spor igjen.

Etter Strømsbråten er det enda ca 100 nedover-høydemeter til bunnstasjonen på Wyllerløypa. Det er delvis grusvei og delvis sti, men se opp for hester!

 

Våre firbente store venner (hestene altså) har gitt alle som ønsker rene sko fra start til mål en utfordring her i dette gjørmepartiet...

Fra Wyllerbakken fortsetter vi på landlig asfaltvei oppover Sørkedalen. Her fra et idyllisk lite boligområde langs Zinoberveien. Veien går litt opp og ned i dette partiet, det passet bra for mitt gå/jogge-opplegg (går oppover - jogger nedover).

Berg og dalbanen fortsetter, og ikke overraskende varsles det om hester i veibanen.

Idyll langs veien....

Flom i Sørkedagselva...

Søndre Ringerike... midt på landet, nesten i by'n!

Asfalt går over til grus igjen det siste stykket opp mot Sørkedalen "sentrum". Her kommer jeg til Brenna gård med Sørkedalen Hestesenter.

Like ved den store utfartsparkeringen i Sørkedalen krysses broa over den vårstrie Sørkedalselva. Der blir det en kilometer på asfalt igjen.

Sørkedalen sentrum!

Her finner vi Sørkedalen Landhandel & Kafe i det gule bygget, og her i "turistland" gjelder ikke søndagsstengt - så her er det åpent alle dager 10-19. Det var her de som kom løpende etter meg i dag tok seg en velfortjent hvil. Som en ekte EcoTrailer løp jeg rett forbi, det er jo ikke lov med suppert i selve løpet, og det jeg trengte hadde jeg allerede i sekken.

 

Så langt på turen hadde jeg ikke sett en eneste turgåer eller løper, og det så jeg ikke gjennom Bærumsmarka heller før jeg kom ned mot Østervann.

 

Opp fra Sørkedalen er det fin skogsbilvei i motbakke og 150-200 høydemeter å forsere. Her ved Lønnås ble jeg møtt av hundeglammer og tenkte at jeg da ville høre om de andre nærmet seg bakfra... Jeg hørte ikke noe - og ikke ble jeg tatt igjen selv om jeg gikk hele bakken. GPS'en røpet om sterkt stigende snittfart, og enda litt verre skulle det bli.

Snø på veien ovenfor Galemyra!

Så var det bart og fint igjen....

...og igjen mye snø som kanskje forsvinner til 23. mai (?)

Skogsbilveien slutter, nå er det såkalt "trillesti" og blåmerket løype som gjelder

Det var stedvis mye snø, og jeg sleit meg fram der andre hadde gått før meg. Det viste seg at disse sporene fulgte skiløypa, så et eller annet sted mistet jeg blåstien. Det ble en svært våt og kald fornøyelse over noen av myrene.

Her er jeg ennå på blåstien...

Skiløypa med gjørme, myr, snø, ødelagte klopper. Mye moro for penga her!

Jeg forsto at jeg hadde bommet, men var rimelig trygg på retningen.

Her sank jeg godt ned i snøen... slitsomt for en gammel krok.

Enda en klopp som hadde sett bedre dager.

Jaha, her kommer blåløypa... den er sikkert tørrere, og en anelse kortere.

 

Grønn linje viser hvor jeg fulgte skiløypa i myrområdene, rekonstruert etter at jeg kom hjem og leste av GPS-sporet.

 

Blåmerket vindfall-løype.

Åbortjernet, 324 moh... mye nedover herfra til Bogstadvannet på 145 moh.

Mye vann renner ut i Åborbekken om dagen.

Rett nedenfor demningen skal denne kloppa krysses. Stokkene var glatte og leie å tråkke på, så hva gjorde jeg som ensom gubbe på tur; jeg krabbet over!! Her har jeg anbefalt arrangøren å spenne opp et tau. Noen matter på stokkene kan gjøre samme nytte.

 

Det var ikke lett for hunden til Anne Britt heller... (bilde fra ABs Facebookside)

Fra Åbortjernet kunne jeg fulgt veien, men tok blåstien den første kilometeren slik det ser ut til at løypa er på arrangørens GPS-spor. Litt sølete men fin og teknisk sti før jeg kom ut på grusveien de siste 2,5 kilometerne ned til Østernvann.

En kilometer nedenfor Åbortjern kom jeg inn på skogsbilveien nedover mot Østernvann som vi ser på bildet. Her var det plutselig jevn trafikk av trimmere, men nå var jo også arbeidsdagen over for de fleste.

Badebrygga i Østernvann fristet ikke i dag, antagelig ikke 23. mai heller...

Så tittet sol fram i bakkene videre ned mot Bogstadvannet.

Så er jeg nede på turveien "Bogstadvannet Rundt" og venstre øye kan kose seg med svaner mens høyre holder øye på turgåere med hunder.

Fra dammen lengst sør i Bogstadvannet det Lysakerelva renner ut.

Langs Lysakerelva... fortsatt i Bærum.

Her ved Fossumsaga krysser Ankerveien Lysakerelva.

Vannføringen er stor ved Fossumfossen, og denne brua skal krysses på vei inn i Oslo igjen.

Her valgte jeg åpenbart feil, og tok turveien til venstre som førte meg inn på en blanding av sti og boligveier ved fotballøkka på Gravdal.

Sti i lia ovenfor elva nedover mot Røa. Turveien går lenger ned i lia, men avstandsmessig blir det likt.

 

Grønn linje viser hvor jeg løp, mens løypa egentlig følger den fine turstien langs elva.

Broen under fylkesvei 168 Griniveien, 50 meter igjen til turen denne dagen er over.

Det ble nok en bekreftelse på at EcoTrail Oslo blir en svært så variert løpsopplevelse. Her er det asfalt, grusvei, lett terreng, vanskelig terreng og omgivelser fra det mest urbane til det mest landlige og skikkelig skautur innimellom.

 

Turen på Garmin Connect: EcoTrail Kollen-Røa

 

 

Med surr og fotostopp (100+ bilder) ble det nesten fire timer, som er mye raskere enn den farten jeg planlegger 23. mai. Slik det kjennes ut nå vil nok stive ben og eventuelle krampeproblemer bli hovedutfordringen, men det kan muligens gå greit når farten helt fra start blir 1,5-2 min saktere pr km enn på testturene.

 

Etterpå:

 

Jeg rakk å skifte og hente bilen før de andre kom.. og først kom Henning og Per-Einar.

Så fulgte de andre rett bak...

Vi fikk tid til en liten prat før de andre fortsatte ned til Lysaker. Jeg trodde de skulle helt inn til Operaen, så hadde jeg visst dette hadde også jeg avsluttet ved Lysaker.

På bildet ser vi Ragnar Nygård, Henning Lauridsen, Leif Abrahamsen, Anne Britt Bringedal, Knut Ivar Paalsrud og Per-Einar Roth, alle løper vi for Romerike Ultraløperklubb.

God tur videre!