lørdag 21. april 2018

Litt for tunge bakker i Ekebergparken

Bratte motbakker - eller melkesyrebakker som jeg foretrekker å kalle det - er ikke, og har aldri vært, min styrke. Jeg skal ikke dvele mer med det, annet enn å konstatere at dagens "Riska TrailRun"-test ble en heller mislykket affære. Men likevel var det en fin tur på 14 km og 635 høydemeter i fint vårvær.

På en dag da "alle" løp Sentrumsløpet, var jeg på jakt etter en bratt bakke i terreng med minst 100 høydemeter, og fant det i Ekebergparken, nedenfor Ekebergrestauranten. Brattbakken var en del av en 2,5 km lang runde der mye ellers gikk på de litt mindre skogsstiene oppover mot platået.

Underkjent formtest
Det gikk greit i tre runder, dvs 7,5 km og 450 høydemeter, men da var det slutt på motbakkekreftene. Jeg tok en runde til i roligere fart, men kom ikke skikkelig til hektene igjen før jeg gikk en avsluttende 4-kilometer i flatt terreng. At det var 60 høydemeter pr km i dag mot 50 i Riska er en dårlig trøst, siden jeg ble så fort sliten. Det neste av høydemeterne i dag var i den 500 meter lange turveien opp fra Gamlebyen mot Ekeberg Camping.


Dagens berg og dalbane...



Akkurat nå er sannsynligheten for at jeg stiller opp i Riska TrailRun 12. mai svært liten. Neste utfordring i Ecotrail 50 km senere i mai er betydelig lettere og bør ikke by på problem - dersom ikke motivasjonen får seg en knekk.


Herlige Ekebergparken

Ekebergparken og platået forøvrig er det alltid hyggelig å besøke, både for det herlige terrenget, for den flotte utsikten, og for de mange spennende skulpturene i skulpturparken. Dessuten myldrer det av turgåere og trimmere her, det gjør meg også glad.

Utsikt vestover mot Oslofjorden og Hovedøya.

Utsikt mot indre havn.... og en benk jeg kanskje burde satset på i dag!

Deep Cream Maradona (Sarah Lucas).

Marilyn Monroe (Richard Hudson).

Før løvet spretter er utsikten bedre enn på sommeren.

Kart over parken og skulpturene ved Ekebergrestauranten.

Trappestien fra Egebergrestauranten nedover mot Gamlebyen.

Utsikt fra trappa.

I stedet for å forsette ned til Gamlebyen,
startet jeg på 100-høydemetersbakken oppover mot Ekebergsletta.

Det er bratt....

Halvveis oppe i slyngveien...

Fortsatt bratt...

Jeg fulgte kunstnerstien videre oppover...

Kunstnerstien, puhh...

Siste bratte kneika opp til Valhallvien, før resten av stigninga var litt snillere.

Siste rest av snø...

Mor og Barn (Per Ung)

Dilemma (Elmgreen og Dragset).
 Denne var ny i fjor.

Det er for langt å hoppe til sjøen... kunstverket på forrige bilde illustrerer vel mer et valg om å hoppe ut i det ukjente (de voksnes verden)... eller snu og gå tilbake.

Byutsikt på runde tre....
 
Walking Woman (Sean Henry).
Etter fire kuperte runder slo jeg følge med damen i lettere terrenget.

2 kommentarer:

  1. Betydelig brattere opp SKjørestafjellet, Olav..første etter Dale ifm Riska TrailRun. Kanskje sees vi likevel 12 mai? Tvi, tvi..:-)

    SvarSlett
  2. Ja, bakkene på Ekeberg var 15-20%... og det er nettopp de bratte bakkene som er den store utfordringen for meg. Jeg skal uansett på arrangementet, reisen kombineres med familebesøk i Sandnes.

    Jeg har sett spesielt på denne bakken ved "Jødestadfhjellet" som det står på løypekartet i Trace de trail. Her er det ca 180 høydemeter på 800 meter, altså godt over 20%. Men dette er så vidt jeg kan se den hardeste av bakkene, så jeg får evt ta et par pustepauser oppover. Tar en ny Ekebergtur lørdag med 1/2 Riska (21 km 1200 hm).

    SvarSlett