Viser innlegg med etiketten Reidun. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Reidun. Vis alle innlegg

lørdag 4. juni 2016

Turist i hjembygda: Myrvika

Dette er skrevet 17. juni, men handler om en liten tur med storesøster Reidun 4. juni. Akkurat som jeg dagen før var på tur med Else "Glommalangs" ved Årnes, ble også turen i dag av typen "turist i Nes".

Reidun skulle på tur med Lørenskog Bygdekvinnelag til Langvann øst for Årnes uka etterpå, og aktuelle steder var Nes Villmarksforum (Henivangen) på østsiden av vannet og Myrvika på vestsiden av vannet. Nå skulle vi på en befaring for å sjekke Myrvika, parkeringsmuligheter og turmulighetene rundt vannet.

Det siste trengte vi ikke bruke tid på, siden jeg både i fjor og forfjor var rundt vannet i forbindelse med Ti på Topp Romerike. Det er en flott tur på stier rundt vannet, 6,5 km i lett terreng. Det var forresten i forbindelse med Ti på Topp-turene jeg ble oppmerksom på Myrvika (se kart til høyre).

Noen tur rundt vannet var ikke aktuell denne dagen, siden Reidun tryna uka før og fortsatt humpet rundt på krykker. Men, pr bil inspiserte vi området ved Nes Villmarksforum før vi parkerte ved Rallerudmyra. Derfra var det en liten kilometer inn til den fine plassen "Myrvika".

Fortsatt er ikke Myrvika en offisiell severdighet, men den jobben Svein og Gunn Olsen har lagt ned her etter at de overtok stedet i 1999 er helt fantastisk. De bor på Årnes, men er på Myrvika både i helger og når det er fint vær ellers. Nå framstår Myrvika som en blanding av et bygdetun og museum, med flere nyoppførte bygg som er hentet annetsteds fra, utrolig masse redskap og andre gamle minner ute på tunet - og stappfullt av krimskrams fra nær og fjern fortid inne i bygningene.

Reidun i prat med Gunn og Svein Olsen utenfor hovedbygningen. Litt artig var det at Svein kjente meg igjen og visste hvem jeg var, og med litt hjelp og leting i resultatlister når jeg kom hjem, ser jeg at vi konkurrerte litt på noen lokale veiløp for 20-30 år siden - da bodde han på Jessheim.

Det som var spesielt morsomt for oss var jo at veldig mye av dette var ting vi hadde i vår barndom, ting fra 50 og 60 åra.... altså ikke bare eldgamle ting. Der tuslet vi rundt og pekte og gestikulerte... sånn hadde vi, sånn hadde vi, sånn brukte mor, sånn hadde bestemor.... osv. Vi hadde nemlig vært heldige; i det fine været var Gunn og Svein tilstede - og vi kom inn i "museumsbygningene" og fikk en hyggelig prat på kjøpet.

Svein har bygd opp alt selv - inkludert en del gamle bygninger han har revet ett sted - flyttet - og satt opp igjen ved Myrvika. Blant annet et stabbur fra Vormsund.  Gunn er mester for alle de flotte og informative plakatene ute og inne.

På Myrvika er det ingen inngangspenger. Om eierne ikke er der er det bare å tusle rundt på tunet og se seg rundt - og er de hjemme er det stor mulighet for at de kommer ut og viser deg rundt i de ulike bygningene. På søndager hender det også du kan få kjøpt en vaffel og noe å drikke, og man kan også gjøre avtaler om gruppeomvisning, vaffelsalg mv ogå andre dager. Det var jo dette Reidun og Bygdekvinnelaget benyttet seg av, og de hadde hatt en flott kveld med hyggelig vertskap uka etter at Reidun og jeg var på befaring.

Men uansett er Myrvika og turen rundt Langvannet noe jeg vil anbefale alle "turister" i Nes.

Flere bilder fra turen...
de fleste uten tekst, bildene taler for seg selv:

Reidun krøkker av sted fra parkeringa og inn på fin sti til Myrvika.



Dette stabburet har Svein hentet her i Vormsund, i bakkene opp retning Årnes.











 Takk for at vi fikk besøke deg, herlige Myrvika!

mandag 7. desember 2015

Vårtur over Ninabben i desember

Været minnet mer om vår enn om vinter da 131 år med Engen's skulle på tur over Ninabben i dag. Man skal ikke røpe en kvinnes alder, men jeg er altså 65 - og nok en gang skulle ungdommene på tur sammen, det blir ofte slik - siden våre respektive ikke er like spreke til fots som oss.

Det var ingen lang tur, siden Reidun brygget på en forkjølelse  - så andre delen av turen som skulle gått rundt Langvannet øst på skogen innenfor Årnes ble droppet. Derimot ble det en herlig tur i strålende desembervårvær - og delvis på stier jeg ikke hadde vært på tidligere.

Bare en tredel opp i lia mellom bilvegen og Ninabben har man satt opp en flott gapahuk med herlig utsikt mot Minnesund, Minneåsen og Mjøsa. Tidligere i år var vi med Skibladner ned Vorma hvorfra Ninabben med sin vulkanske bakgrunn synes godt i landskapet.

På "10-på-topp" turene mine har jeg bare tatt korteste stien opp/ned til Ninabben ved Minnesund, stien videre var jo heller ikke tegnet inn på kartet - men i dag tok jeg meg tid til å se bedre på kartoppslaget, og så at det gikk sti videre over toppen (ikke synlig fra stemplingskassa) og via Nabbvangen ned igjen på Røysiåsen (vegen).

Denne gulmerkede runden er en kjempefin tur på fine stier - og i rolig fart med mye stopp tok det 80 minutter å forsere den 6 kilometer lange runden. Med 250 høydemeter og en del flotte utsiktspunkter var det ekstra fint med slikt vær vi hadde i dag. Det var en del is på stien, men mest av alt sommerføre - slik at lårhalser og andre kroppsdeler ikke ble utsatt for unødig fare! 

Noen bilder fra turen:

 
Reidun ved Nabbehuken...

 Nabbehuken er lett å nå... mindre enn 100 høydemeter opp fra bilvegen.
Vi skrev oss selvsagt inn i gjesteboka.

 Vårvær i desember! ...flott turvær...

 Utsikten sørover Vorma... seiler jeg ned her kommer jeg hjem til Vormsund.

Joda, utedoen ved Nabbehuken måtte også testes. 
Buksa på knærne var til ære for fotograferinga!

 Like før toppen er den flotteste utsikten!

 Det er flere sittebenker på turen oppover og på toppen.

 Reidun registerer "10-på-topp" koden og skriver seg inn i gjesteboka på toppen.

 Mobil=fotoapparat!

Jahaja... gulstien fortsetter over toppen! Det gule på kartet var ikke så lett å oppdage, men når jeg først så at det gikk sti videre, bare måtte den sjekkes med det samme.

 Det var ingen ny sti - her har det gått mye folk!

Rødmerket sti, gulmerket sti - i det hele tatt veldig godt merket. Det er åpenbart en eller flere ildsjeler som har stått på veldig de siste årene - her må jeg sjekke flere av stiene om ikke så lenge. Tidligere har jeg bare gått på ski og syklet på skogsbilvegene i områdene mellom Langset/Holtet og Farmengården Lønntjernbråtan 7-8 km lenger øst.




onsdag 17. juni 2015

Rundkollen-Paradiskollen-Bukollen

På en av årets flotteste soldager hittil, kanskje den flotteste, kom Reidun og jeg endelig ut på vår lenge planlagte 3 (4)-toppstur vest i Romeriksåsen, med utgangspunkt fra "jordstasjonen" i Hakadal. Det var "Ti på Topp Romerike" toppene Bukollen (522 moh) og Rundkollen (592 moh) som skulle besøkes, og da tok vi også turen bort til Paradiskollen (670 moh) som ligger rett ovenfor Harestua.

Jeg har vært på toppene tidligere (men nesten 30 år siden jeg var på Paradiskollen)... men for Reidun var alle tre toppene nye besøkspunkter. Vi parkerte der nevø Sverre (Reiduns eldstemann) jobber, ved Televerkets jordstasjon i Hakadal - som er det beste utgangspunktet for tur til den flotteste av toppene, Rundkollen.

Utgangspunktet for turen....

Turgåere vs orm 3-3
På en hverdag selv i fint vær møter man ikke mange turgåere i skauen, men for oss pensjonister er det lett å velge øyeblikkene med best vær. Turbøkene på Bukollen og Rundkollen røpet da også at toppturer er noe folk flest bedriver i helgene. Vi møtte bare tre turgåere på de drøye fire timene vi gikk - de møtte vi innunder Paradiskollen. Faktisk støtte vi på like mange ormer, to passe store hoggormer og en liten stålorm.

Oppover og oppover.... herlig terreng!

Det er flott sti og veldig fint å gå hele veien opp til Rundkollen, men det er jevn stigning hele tiden med ganske nøyaktig 400 høydemeter fra parkeringa. Halvveis opp i åsen kommer man til Flåhellene, og herfra er det åpent flott furuterreng (lavfjellterreng) med mye "svaberg" - et usedvanlig vakkert parti, og slik er det helt til toppen og videre nordover.

Fin buske og turgåer like før toppen av Rundkollen.

Reidun på toppen...

Utsikt østover mot Vrangen og Sortungsvannene.

Reidun registerer "Ti på Topp"-posten i turkassa på Rundkollen.
Jeg skal ta alle ti toppene på samme dag senere i sommer.

Mellom Rundkollen og Paradiskollen startet det med flott terreng på svaberg og småmyrer i høyden, men gradvis mer teknisk terreng - og forbi mange idylliske småvann. Gamlebrodern langet ut foran og Gamlesøstern fulgte etter, hun insisterer alltid på å gå etter meg, enten det er til fots eller på ski. Etter de obligatoriske bildene og beundring av utsikten var det helomvending og tilbake samme vei vi hadde kommet, nesten ned til jordstasjonen.

Flott sti videre i retning Paradiskollen.
 .
Det var mange flotte tjern langs stien...

Motiv fra Kroktjerna.

Joda, det er greit å følge med på kartet selv om løypa er blåmerket.

Paradiskollen, 670 moh, dagens høyeste.

Utsikt mot Harestuavannet og Harestua.

Fin sikteskive der vi så topper i massevis. I det fine været var det flott utsikt til blant andre snøkledde Norefjell og Vikerfjell.

Reidun må også forevige utsikten.

Så er vi på tilbaketur igjen. Det var noen myrer i høyden, her er den største og våteste.
Tips; jo raskere du løper over - jo mindre synker du ned i myra!

Mot Rundkollen for andre gang...

Jeg prøvde meg med et forsiktig "er du klar for en topp til" - og fikk et halvfornærmet svar tilbake: "ja selvsagt! Har vi først dratt oss hit skal jeg ha med meg den siste toppen også". Hu har ultraløpergener hu søstera mi, synd at en operasjon etter løpeskade for mange år siden gjør at hun nå bare kan gå og ikke løpe - og helst bare i terreng. Men sprek er 'a, vi går ikke i lusetempo.

Dermed ble det å gi seg i kast med nye motbakke i solhellinga. Den smale flotte stien oppover Langveggen til Bukollen er brattere enn turen til Rundkollen, men når man kommer over 400 moh åpner terrenget seg slik som på Rundkollen med flott og idyllisk "fjellterreng". Stien opp her ble i praksis anlagt til "Ti på Topp Romerike" i 2012. Nå er den blåmerket. Bakken var bratt, og heldigvis viste Reidun litt menneskelige egenskaper ved å røpe at hun var sliten opp siste bakken - det var viktig for selvtilliten min.

Denne vesle stålormen likte seg i sola på vegen der stien gikk opp til Bukollen. De to hoggormene vi møtte kamuflere seg i lyngen før jeg fikk fisket fram fotoapparatet.

Det er like flott og samme "fjellandskap" på ryggen opp mot Bukollen som opp til Rundkollen.

Reidun registrerer posten på Bukollen. I bakgrunnen skimtes Varingskollen på andre sien av dalen, der var det Ti På Topp-post i 2013.

Innskriving i gjesteboka.

Ingen andre hadde skrevet seg inn så langt denne tirsdagen.

Krokete busker og fin utsikt.

Trigpunktet på Bukollen.

Så er det bare nedoverbakker igjen av turen....

At i alt var vi på tur i 4:23, og gåinga alene utgjorde nok 4 timer. GPS'en viste 17,67 kilometer og 879 høydemeter - en respektabel hverdagstur for pensjonistene. Jeg kjente jo at jeg hadde vært på langtur i RPL-løypa dagen før, og grublet litt over at jeg skulle på ny langtur dagen etter....

Tilbake ved utgangspunktet!