Turist i hjembygda: Myrvika

Dette er skrevet 17. juni, men handler om en liten tur med storesøster Reidun 4. juni. Akkurat som jeg dagen før var på tur med Else "Glommalangs" ved Årnes, ble også turen i dag av typen "turist i Nes".

Reidun skulle på tur med Lørenskog Bygdekvinnelag til Langvann øst for Årnes uka etterpå, og aktuelle steder var Nes Villmarksforum (Henivangen) på østsiden av vannet og Myrvika på vestsiden av vannet. Nå skulle vi på en befaring for å sjekke Myrvika, parkeringsmuligheter og turmulighetene rundt vannet.

Det siste trengte vi ikke bruke tid på, siden jeg både i fjor og forfjor var rundt vannet i forbindelse med Ti på Topp Romerike. Det er en flott tur på stier rundt vannet, 6,5 km i lett terreng. Det var forresten i forbindelse med Ti på Topp-turene jeg ble oppmerksom på Myrvika (se kart til høyre).

Noen tur rundt vannet var ikke aktuell denne dagen, siden Reidun tryna uka før og fortsatt humpet rundt på krykker. Men, pr bil inspiserte vi området ved Nes Villmarksforum før vi parkerte ved Rallerudmyra. Derfra var det en liten kilometer inn til den fine plassen "Myrvika".

Fortsatt er ikke Myrvika en offisiell severdighet, men den jobben Svein og Gunn Olsen har lagt ned her etter at de overtok stedet i 1999 er helt fantastisk. De bor på Årnes, men er på Myrvika både i helger og når det er fint vær ellers. Nå framstår Myrvika som en blanding av et bygdetun og museum, med flere nyoppførte bygg som er hentet annetsteds fra, utrolig masse redskap og andre gamle minner ute på tunet - og stappfullt av krimskrams fra nær og fjern fortid inne i bygningene.

Reidun i prat med Gunn og Svein Olsen utenfor hovedbygningen. Litt artig var det at Svein kjente meg igjen og visste hvem jeg var, og med litt hjelp og leting i resultatlister når jeg kom hjem, ser jeg at vi konkurrerte litt på noen lokale veiløp for 20-30 år siden - da bodde han på Jessheim.

Det som var spesielt morsomt for oss var jo at veldig mye av dette var ting vi hadde i vår barndom, ting fra 50 og 60 åra.... altså ikke bare eldgamle ting. Der tuslet vi rundt og pekte og gestikulerte... sånn hadde vi, sånn hadde vi, sånn brukte mor, sånn hadde bestemor.... osv. Vi hadde nemlig vært heldige; i det fine været var Gunn og Svein tilstede - og vi kom inn i "museumsbygningene" og fikk en hyggelig prat på kjøpet.

Svein har bygd opp alt selv - inkludert en del gamle bygninger han har revet ett sted - flyttet - og satt opp igjen ved Myrvika. Blant annet et stabbur fra Vormsund.  Gunn er mester for alle de flotte og informative plakatene ute og inne.

På Myrvika er det ingen inngangspenger. Om eierne ikke er der er det bare å tusle rundt på tunet og se seg rundt - og er de hjemme er det stor mulighet for at de kommer ut og viser deg rundt i de ulike bygningene. På søndager hender det også du kan få kjøpt en vaffel og noe å drikke, og man kan også gjøre avtaler om gruppeomvisning, vaffelsalg mv ogå andre dager. Det var jo dette Reidun og Bygdekvinnelaget benyttet seg av, og de hadde hatt en flott kveld med hyggelig vertskap uka etter at Reidun og jeg var på befaring.

Men uansett er Myrvika og turen rundt Langvannet noe jeg vil anbefale alle "turister" i Nes.

Flere bilder fra turen...
de fleste uten tekst, bildene taler for seg selv:

Reidun krøkker av sted fra parkeringa og inn på fin sti til Myrvika.

Dette stabburet har Svein hentet her i Vormsund, i bakkene opp retning Årnes.

 Takk for at vi fikk besøke deg, herlige Myrvika!