lørdag 19. desember 2015

4 Tage in Berlin

Fire dager i Berlin betyr ikke 4-dagers løp eller noe slikt. Her var det kun snakk om førjulsbesøk med julemarked, glühwein, bier, currywürst og generell turisme. Likevel ble det litt trim i form av 10 daglige kilometer med tråkking gatelangs...

Madammen spanderte denne juleturen på med i 65-årspresang, et turopplegg i regi av "Nytt&Nyttig" der vi fulgte guidene to av dagene og var for oss selv de to andre. Egentlig synes jeg vi klarte oss bedre alene enn i fellesopplegget.

Med litt research fikk vi mye ut av de to dagene vi tråkket gatelangs i sentrum av metopolen - og klassiske steder som AlexanderPlatz, Undter den Linden, Berliner Dom, FriedrichStrasse, Brandenburger Tor, Kurfurstendamm, Kaiser Wilhelms Gedächtniskirche, Potsdamer Platz, Sony Center, KaDeWe og Checkpoint Charlie var blant severdighetene vi var innom i tillegg til mange julemarkeder, varehus og puber/spisesteder.

Sammen med reiseselskapet var vi blant annet i Potsdam og Schloss Charlottenburg - og på to luncher og to middager, men jeg syntes det ble litt mye dødtid på disse to dagene, men alt i alt ble det drøyt fire dager med fin førjulstemning.

Hjem til enklere mat... (?)
Det ble mer enn mye av mat og drikke i Berlin - så underveis gledet jeg meg til å komme hjem til enklere mat og helst daglig trim. At vi dagen etter hjemkomst var sammen med gode venner på konsert i Lillestrøm med "Nordic Tenors" og etterfølgende restaurantmiddag på Casa Mia var ingen brutal overgang til hverdagskost akkurat - og snart er det julemat ei uke til ende....minst!

Noen tilfeldige bilder fra Berlinturen (ca 45 av mange hundre bilder):


Dette er det første av mange markeder vi var innom, ved Kaiser Wilhelms Gedächtniskirche i enden av Kurfürstendamm. Da var det klart for turens første Glühwein.

Hele torget var fylt av markedsboder.

Det ble ingen halvmeters bratwurst på oss, vi hadde nettopp spist currywurst et annet sted.

Guiden vår Martha med norsk flagg utenfor Schloss Charlottenburg.

Schloss Charlottenburg før omvisning.

Schloss Charlottenburg etter omvisning, det var blitt mørkt og stemningsfullt ute.
 
Friedrich der grosse, eller Fredrik II av Preussen (konge fra 1740-86) var en figur vi støtte på flere steder i Berlin og Potsdam.

Det var et stort marked ved slottet også. 

Disse store julepyramidene med kristne motiver så vi på alle markedsplassene.
 
Middagen første kvelden var på denne "kneipa" i sentrum av Berlin.

Else og jeg har tatt tog til Alexanderplatz og startet på en lang dags vandring i hovedsaklig det som var Øst-Berlin. Det var gråvær og dårlig fotolys. Her er vi ved Berliner Dom.

En lett lunch ble en gedigen sandwitch...

Det norske juletreet på Platz des 18. märz.

Brandenburger Tor.... rart å tenke på at byen her var delt i to så sent som til 1989...

Litt sør for Brandenburger Tor ligger Potsdamer Platz som lenge var omtalt som Europas største byggeplass, nå en moderne bydel med gedigne forretningsbygg.

Det flotteste bygget på Potsdamer Platz var Sony Center, her på den innvendige torget.

Fantastisk takkonstruksjon på Sony Center.

Flotte juledekorasjoner... sikkert fantastisk et par timer senere i mørket.

Akebakke på markedet ved Potsdamer Platz.

På vei til Arkaden, det store flotte kjøpesenteret ved Potsdamer Platz.

Det var elegant inne på Arkaden, men butikkene er som på storbyvarehus flest...
 
Motiv fra Arkaden. Mindre folk der enn på andre varehus vi var på.

I anledning julemarkedet var det bygget opp en stor østerriksk ølkro..

Inne i kroa... fin atmosfære og godt øl.

På vår vandring videre støtte vi på Trabi museum med mange lekre Trabanter.

Checkpont Charlie var en obligatorisk del av runden vår... 

I Friedrich strasse var vi innom en utstilling med luksusbiler der alle lå i prisklassen 100 000 Euro eller mer. Denne Bugattien var ikke av de billigste.

I tillegg til elven Spree er det mange kanaler i Berlin, men akkurat her er det Spree vi krysser.
 
Tilbake i den brede hovedgaten "Unter den Linden" mellom Alexander Platz og Brandenburget Tor - godt kjent for alle som har løpt Berlin Marathon eller Berlin Half Marathon.


Middag på Las Olas like ved Alexander platz.

Hmmmm... Else drakk ølet raskere enn meg, lyst Berliner Pilzner.
 
Ny dag - fortsatt var vi alene på sightseeing, og nok en gang var vi i enden av Kurfürstendamm ved Tiergarten. Vi skulle blant annet se nærmere på den nye og gamle Kaiser Wilhelms Gedächtniskirche. Det er bare et halvt tårn igjen av den gamle kirken som ble bombet under 2. verdenskrig - bildet viser deler av taket.

Inntil den gamle kirken er det bygget en "silolignende" kirke som ved første øyekast ser veldig kjedelig ut - i alle fall i dagslys. Det er før man ser nærmere på de over 20 000 mosaikkglassene ut-/innvendig på kirket som også huser et fantastisk orgel.

Tårnet på nykirken er ikke ferdig ennå, men det er samme fantastiske mosaikk her som i kirken på andre siden av gamlekirken.

Denne statuen i Tauentzienstrsase symbliserer det firedelte Berlin etter krigen og stormaktene Frankrike, Storbritannia, USA og Sovjetunionens nærhet.
 

KaDeWe eller Kaufhaus des Westens er Europas nest største varehus, bare overgått av Harrods i London. Det var et fantastisk kjøpesenter i 8 etasjer.

Tilbake igjen i Kurfürstendamm, flott om kvelden med all julepynten.

Denne dagen valgte vi kinesisk mat. Like godt i Berlin som alle andre steder.

Else med to rotteunger!! i hendene.

Skikkelig julepyntet butikk i Ku'damm.

Fjerde dag var vi med reiseselskapet igjen, her i slottsbyen Potsdam en halvtime utenfor Berlin. Her fra Schloss Sanssouci, Fredrik den stores lille vakre landsens slott.

En av mange lekre veterantraktorer ved en herregård eller lignende i Potsdam,
traktoren er for anledningen julepyntet.


Lunch i et gammelt bryggeri like ved Schloss Sanssouci.


Juleserviettene fungerte fint som hatter på ekteparet Engen!

Brandenburger strasse i sentrum i Potsdam var omgjort til en kilometer lang markedsplass.

Han fikk mye fin lyd ut av dette...

Litt luft mellom folk var det først når vi kom til torget ved Peter Pauls Kirche.

Potsdam har også sitt Brandenburget Tor.
Byen er hovedstad i delstaten Brandenburg - som faktisk omkranser Berlin på alle kanter.
 

Dagen ble avsluttet med middag på Tomasa i utkanten av Potsdam.
...og neste morgen var det hjem til gamlelandet igjen.

mandag 7. desember 2015

Vårtur over Ninabben i desember

Været minnet mer om vår enn om vinter da 131 år med Engen's skulle på tur over Ninabben i dag. Man skal ikke røpe en kvinnes alder, men jeg er altså 65 - og nok en gang skulle ungdommene på tur sammen, det blir ofte slik - siden våre respektive ikke er like spreke til fots som oss.

Det var ingen lang tur, siden Reidun brygget på en forkjølelse  - så andre delen av turen som skulle gått rundt Langvannet øst på skogen innenfor Årnes ble droppet. Derimot ble det en herlig tur i strålende desembervårvær - og delvis på stier jeg ikke hadde vært på tidligere.

Bare en tredel opp i lia mellom bilvegen og Ninabben har man satt opp en flott gapahuk med herlig utsikt mot Minnesund, Minneåsen og Mjøsa. Tidligere i år var vi med Skibladner ned Vorma hvorfra Ninabben med sin vulkanske bakgrunn synes godt i landskapet.

På "10-på-topp" turene mine har jeg bare tatt korteste stien opp/ned til Ninabben ved Minnesund, stien videre var jo heller ikke tegnet inn på kartet - men i dag tok jeg meg tid til å se bedre på kartoppslaget, og så at det gikk sti videre over toppen (ikke synlig fra stemplingskassa) og via Nabbvangen ned igjen på Røysiåsen (vegen).

Denne gulmerkede runden er en kjempefin tur på fine stier - og i rolig fart med mye stopp tok det 80 minutter å forsere den 6 kilometer lange runden. Med 250 høydemeter og en del flotte utsiktspunkter var det ekstra fint med slikt vær vi hadde i dag. Det var en del is på stien, men mest av alt sommerføre - slik at lårhalser og andre kroppsdeler ikke ble utsatt for unødig fare! 

Noen bilder fra turen:

 
Reidun ved Nabbehuken...

 Nabbehuken er lett å nå... mindre enn 100 høydemeter opp fra bilvegen.
Vi skrev oss selvsagt inn i gjesteboka.

 Vårvær i desember! ...flott turvær...

 Utsikten sørover Vorma... seiler jeg ned her kommer jeg hjem til Vormsund.

Joda, utedoen ved Nabbehuken måtte også testes. 
Buksa på knærne var til ære for fotograferinga!

 Like før toppen er den flotteste utsikten!

 Det er flere sittebenker på turen oppover og på toppen.

 Reidun registerer "10-på-topp" koden og skriver seg inn i gjesteboka på toppen.

 Mobil=fotoapparat!

Jahaja... gulstien fortsetter over toppen! Det gule på kartet var ikke så lett å oppdage, men når jeg først så at det gikk sti videre, bare måtte den sjekkes med det samme.

 Det var ingen ny sti - her har det gått mye folk!

Rødmerket sti, gulmerket sti - i det hele tatt veldig godt merket. Det er åpenbart en eller flere ildsjeler som har stått på veldig de siste årene - her må jeg sjekke flere av stiene om ikke så lenge. Tidligere har jeg bare gått på ski og syklet på skogsbilvegene i områdene mellom Langset/Holtet og Farmengården Lønntjernbråtan 7-8 km lenger øst.




lørdag 5. desember 2015

"Vintertrening" med klubben (eller alene...)

"Her er jeg så godt kjent at jeg ikke hadde trengt å ha med kart", sa kjentmann (?) OptimistGammeln før 12 løpere fra Romerike Ultraløperklubb la i vei på langtur fra Tæruddalen. Tre timer og femten minutter senere var alle tilbake i Tæruddalen - to timer av dem løp jeg alene!

Hvorfor alene? Jeg bomma! Skikkelig! ...og jeg hadde misforstått løpsretningen i åttetallsløypa!

For å starte med første marerittet først; åpningssfarten. Det gikk sakte og rolig "medsols" i lysløypa - i slakke motbakker opp mot Ringnestjerna, og jeg hadde likevel min fulle hyre med å følge gruppettoen.... dagsformen var elendig bare tre dager etterat jeg skrøt av opptur på intervalltrening.


Puhhh, endelig ble motbakkene byttet ut med lettere terreng, og lysløype ble sti - da kom jeg mer til min rett. Den gamle o-løperen smøg seg fram og forbi de andre i gruppettoen - og plutselig var'n alene - og like plutselig løp'n feil!

 Turen gikk i terrenget mellom Skedsmokorset og Gjerdrum.

Varsellampene blunket allerede i stikrysset der jeg løp feil, men her var jeg kjent og fulgte den sten jeg hadde løpt mest. Det siste stemte forsåvidt, men jeg skulle ikke løpt der i dag! At retningen skiftet fra nordøver til østover og deretter sørover la jeg ikke merke til - men det gikk nedoverbakke, og varselklokkene rungte stadig høyere. Men vil man nok - så får man alt til å stemme med kartet... jeg hadde nå fisket fram kartet - men uten o-brillene som jeg hadde glemt så jeg ikke stort likevel.

Tæruddalen 1 km sto det plutselig i et stikryss, Rindalskoia 3 km og noe sto det andre retningen - der jeg kom fra. Javel, skulle jeg grine, skulle jeg løpe ned til bilen, eller skulle jeg løpe etter de andre.?

Jeg løp etter de andre... det var langt igjen av turen, så selv med 3 km bom (!!)  hadde jeg trua... trua på å ta igjen gruppettoen med de seks som løp der. Erfaringsmessig vet jeg at de fleste stopper mer enn meg - så med jevnt kjør burde det gå... jeg er jo en evig gammel optimist.

Det var mye teknisk terreng, mye vann og gjørme, overraskende mye is selv om det denne dagen var 9 varmegrader (ekstremværet "Synne" herjet i sør og vest) - og en del kupering i tillegg. Det går tungt oppover, men bedre bortover og best nedover. Jeg løp greit oppover langs vestsiden av Høgsmåsan, delvis inne i naturreservatet, mye på "plankestier" - jeg passerte deretter Ringdalskoia og memorerte før neste stikryss at det ble sagt noe om venstre rute (vestre) på vei til Busterudvangen, og østre tilbake.

Der er endelig Busterudvangen, men hvor er de andre?

  
Servering var det heller ikke, og bra var vel det. 
Hadde jeg ventet på gruppettoen her hadde jeg ventet forgjeves.

Altså tok jeg blåstien til venstre i Ringdalen - oppover mot Busterudvangen - helt feil retning skulle det vise seg! Sliten begynte jeg å bli også... men her var det bare å bite tenna sammen og tenke positivt. Jeg visste jo at jeg ville møte de andre før eller senere, dersom de løp runden omvendt vei. Og det var nettopp hva som skjedde; i et stort og stygt hogstområde møtte jeg de fem i tetpulja - de sto og klødde seg i hodet, åpenbart usikre på om de var på rett vei. Det siste kunne jeg bekrefte, og lykkelig over å ha møtt noen fra klubben... fikk jeg fornyet inspirasjon de siste minuttene opp til Busterudvangen.

Gruppettoen så jeg ikke noe til, og ved Busterudvangen blåste det kraftig - så jeg jogget rolig nedover den retningen jeg forventet å møte de andre. Likevel hadde jeg en liten mistanke om at de andre kanskje droppet avstikkeren opp til Gjerdrum O-lags hytte på Busterudvangen, og jo lenger jeg kom jo sikrere var jeg på nettopp det.

Jaja, så var jeg fortsatt alene på tur da!
Det var mye is på grusveipartiet fra Breimåsan og ned til Rinddalskoia - og selv om runden var lenger her enn den vestre ruta hadde jeg et lite håp om å treffe på gruppettoen nede ved Ringdalskoia, og endelig hadde jeg litt flaks. Jeg passerte krysser der den andre løypa kom ned - men så syntes jeg at jeg hørte noen stemmer i nærheten, og ventet litt for å se om det dukket opp noe kjentfolk.

Jovisst, der kom Anita og Leif, Jane, Gry, Karianne og Marianne - og nå var strategien helt klar. Hold følge - ikke prøv deg mer på egenhånd !

 Hurra, endelig var jeg på fellestur igjen...

 Jane var "løypelegger" på Anitas treningstur... her har jeg fått los.

Broddene jeg ganske nylig kjøpte på Helsekosten Årnes (Life) fungerte bra på alle issvullene tidlig på turen, men jeg merket at effekten hadde avtatt veldig. Når jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde 1 pigg igjen i den venstre brodden og 5 i den høyre.... bare dritt altså - helt uegnet til løpig (som den ble anbefalt til). Jaja, jeg skal uansett kjøpe nye terrengsko med pigg.

 Kreativt med utskiftbare pigger, men de var åpenbart ikke beregnet på terrengløping. Etter en tur i Sarpsborgmarka tidligere i uka og i Romeriksåsen i dag var også piggene slitt og avrundet!

Avslutningen på turen ble uansett svært hyggelig sammen med Leif og jentene - jeg hadde nesten fire km mer på GPS'en, det var mer flaut enn imponerende. At jeg også glemte bort både drikking og spising underveis er vanskeligere å begripe. Jeg hadde sekk med drikkepose og noen barer med meg, men først 3-4 kilometer før "målgang" fikk jeg forsynt meg av dette - da sa magen kraftig i fra.


 Gruppettoen med 4-5 km igjen av turen.

 Og så er vi tilbake i Tæruddalen. Kristoffer - som løp i fartsgruppa - tok bildet, neste lørdag er det han som ledet treninga i samme terreng (men da er jeg på julemarked i Berlin).

På tide å pensjonere løpeGammeln?
Summen av "tabber" sier vel noe om at pensjonisten nærmer seg løpepensjon også (?), men det er så hyggelig å være på løpetur med venner at jeg gir meg vel ikke så lenge jeg klarer å følge gruppettoen!

onsdag 2. desember 2015

Inspirert av intervalltrening

Nesten forunderlig - men like fullt helt sant; - Jeg synes det er morsomt med intervalltrening igjen. Det er mange år siden sist, da må jeg 7-8 år tilbake til tiden jeg regelmessig løp langintervall med Ragnar, IM og Stein Frode i Oslo.

Fra 2009 sleit jeg med hælplager og symfysitt (betennelse i bekkenområdet) - og stort sett alt av intervalltrening ble utført på spinningsykkel eller rulle. Det var kjedelig. Etter hjerteoperasjonen og opptrening på Feiringklinikken ble jeg anbefalt å løpe for eksempel 4x4 hver uke, men det har blitt mest kortintervaller og spinningsykkel inntil i høst.

Men, nå er jeg omsider i gang med skikkelig intervalltrening på mølle (Spenst Årnes).  Halvannet år med masse rusletrening etter hjerteoperasjonen har tross alt gjort kroppen bra - og forsøk på litt raskere løping har gradvis gått bedre. Det går ikke fort om jeg sammenligner meg med hvordan jeg løp for bare få år siden, men jeg opplever framgang og jeg føler en form for mestring ved å løpe intervaller i sub 5 min/km. De siste treningene har jeg løpt 3:30 i 4:55 min/km med 1:30 rask gang i pausene.

Det er litt saktere enn maratonfarten min for 10 år siden... men like fullt litt raskere enn å jogge. Når jeg avslutter økta med noen minutter 15/15 i 3:58 min/km føler jeg meg nesten oppglødd, og da snakker vi halvmaratonfart for 15-20 år siden. Litt rart å tenke på at snittfarten på halvmaraton i de beste løpene mine på 80-tallet lå rundt 3:35 min/km.

Uansett er det gøy å løpe litt fortere igjen, selv om det bare er på intervalltrening, og jeg har ikke presset meg mer enn at jeg ennå kan øke både fart og antall drag i månedene som kommer. Jeg merker jo også at jeg nå løper lettere igjen på langturer, så jeg nærmer meg en grei pensjonistfart...

Bildet øverst er en selfie fra siste helg da jeg var på strategikonferanse med styret og ansatte i Kondis - i Nannestad. Når vi kondisjonister møtes blir det selvsagt også avsatt tid til løping, og bildet er fra lørdags-tikilometeren min. Søndag kveld var det tenning av "juletreet" her på brygga, så når jeg ser opp fra skrivinga ser jeg rett ut på det eneste som i øyeblikket minner om vinter, julelysene i flaggstanga rett utenfor kontorvinduet.