mandag 7. desember 2015

Vårtur over Ninabben i desember

Været minnet mer om vår enn om vinter da 131 år med Engen's skulle på tur over Ninabben i dag. Man skal ikke røpe en kvinnes alder, men jeg er altså 65 - og nok en gang skulle ungdommene på tur sammen, det blir ofte slik - siden våre respektive ikke er like spreke til fots som oss.

Det var ingen lang tur, siden Reidun brygget på en forkjølelse  - så andre delen av turen som skulle gått rundt Langvannet øst på skogen innenfor Årnes ble droppet. Derimot ble det en herlig tur i strålende desembervårvær - og delvis på stier jeg ikke hadde vært på tidligere.

Bare en tredel opp i lia mellom bilvegen og Ninabben har man satt opp en flott gapahuk med herlig utsikt mot Minnesund, Minneåsen og Mjøsa. Tidligere i år var vi med Skibladner ned Vorma hvorfra Ninabben med sin vulkanske bakgrunn synes godt i landskapet.

På "10-på-topp" turene mine har jeg bare tatt korteste stien opp/ned til Ninabben ved Minnesund, stien videre var jo heller ikke tegnet inn på kartet - men i dag tok jeg meg tid til å se bedre på kartoppslaget, og så at det gikk sti videre over toppen (ikke synlig fra stemplingskassa) og via Nabbvangen ned igjen på Røysiåsen (vegen).

Denne gulmerkede runden er en kjempefin tur på fine stier - og i rolig fart med mye stopp tok det 80 minutter å forsere den 6 kilometer lange runden. Med 250 høydemeter og en del flotte utsiktspunkter var det ekstra fint med slikt vær vi hadde i dag. Det var en del is på stien, men mest av alt sommerføre - slik at lårhalser og andre kroppsdeler ikke ble utsatt for unødig fare! 

Noen bilder fra turen:

 
Reidun ved Nabbehuken...

 Nabbehuken er lett å nå... mindre enn 100 høydemeter opp fra bilvegen.
Vi skrev oss selvsagt inn i gjesteboka.

 Vårvær i desember! ...flott turvær...

 Utsikten sørover Vorma... seiler jeg ned her kommer jeg hjem til Vormsund.

Joda, utedoen ved Nabbehuken måtte også testes. 
Buksa på knærne var til ære for fotograferinga!

 Like før toppen er den flotteste utsikten!

 Det er flere sittebenker på turen oppover og på toppen.

 Reidun registerer "10-på-topp" koden og skriver seg inn i gjesteboka på toppen.

 Mobil=fotoapparat!

Jahaja... gulstien fortsetter over toppen! Det gule på kartet var ikke så lett å oppdage, men når jeg først så at det gikk sti videre, bare måtte den sjekkes med det samme.

 Det var ingen ny sti - her har det gått mye folk!

Rødmerket sti, gulmerket sti - i det hele tatt veldig godt merket. Det er åpenbart en eller flere ildsjeler som har stått på veldig de siste årene - her må jeg sjekke flere av stiene om ikke så lenge. Tidligere har jeg bare gått på ski og syklet på skogsbilvegene i områdene mellom Langset/Holtet og Farmengården Lønntjernbråtan 7-8 km lenger øst.




lørdag 5. desember 2015

"Vintertrening" med klubben (eller alene...)

"Her er jeg så godt kjent at jeg ikke hadde trengt å ha med kart", sa kjentmann (?) OptimistGammeln før 12 løpere fra Romerike Ultraløperklubb la i vei på langtur fra Tæruddalen. Tre timer og femten minutter senere var alle tilbake i Tæruddalen - to timer av dem løp jeg alene!

Hvorfor alene? Jeg bomma! Skikkelig! ...og jeg hadde misforstått løpsretningen i åttetallsløypa!

For å starte med første marerittet først; åpningssfarten. Det gikk sakte og rolig "medsols" i lysløypa - i slakke motbakker opp mot Ringnestjerna, og jeg hadde likevel min fulle hyre med å følge gruppettoen.... dagsformen var elendig bare tre dager etterat jeg skrøt av opptur på intervalltrening.


Puhhh, endelig ble motbakkene byttet ut med lettere terreng, og lysløype ble sti - da kom jeg mer til min rett. Den gamle o-løperen smøg seg fram og forbi de andre i gruppettoen - og plutselig var'n alene - og like plutselig løp'n feil!

 Turen gikk i terrenget mellom Skedsmokorset og Gjerdrum.

Varsellampene blunket allerede i stikrysset der jeg løp feil, men her var jeg kjent og fulgte den sten jeg hadde løpt mest. Det siste stemte forsåvidt, men jeg skulle ikke løpt der i dag! At retningen skiftet fra nordøver til østover og deretter sørover la jeg ikke merke til - men det gikk nedoverbakke, og varselklokkene rungte stadig høyere. Men vil man nok - så får man alt til å stemme med kartet... jeg hadde nå fisket fram kartet - men uten o-brillene som jeg hadde glemt så jeg ikke stort likevel.

Tæruddalen 1 km sto det plutselig i et stikryss, Rindalskoia 3 km og noe sto det andre retningen - der jeg kom fra. Javel, skulle jeg grine, skulle jeg løpe ned til bilen, eller skulle jeg løpe etter de andre.?

Jeg løp etter de andre... det var langt igjen av turen, så selv med 3 km bom (!!)  hadde jeg trua... trua på å ta igjen gruppettoen med de seks som løp der. Erfaringsmessig vet jeg at de fleste stopper mer enn meg - så med jevnt kjør burde det gå... jeg er jo en evig gammel optimist.

Det var mye teknisk terreng, mye vann og gjørme, overraskende mye is selv om det denne dagen var 9 varmegrader (ekstremværet "Synne" herjet i sør og vest) - og en del kupering i tillegg. Det går tungt oppover, men bedre bortover og best nedover. Jeg løp greit oppover langs vestsiden av Høgsmåsan, delvis inne i naturreservatet, mye på "plankestier" - jeg passerte deretter Ringdalskoia og memorerte før neste stikryss at det ble sagt noe om venstre rute (vestre) på vei til Busterudvangen, og østre tilbake.

Der er endelig Busterudvangen, men hvor er de andre?

  
Servering var det heller ikke, og bra var vel det. 
Hadde jeg ventet på gruppettoen her hadde jeg ventet forgjeves.

Altså tok jeg blåstien til venstre i Ringdalen - oppover mot Busterudvangen - helt feil retning skulle det vise seg! Sliten begynte jeg å bli også... men her var det bare å bite tenna sammen og tenke positivt. Jeg visste jo at jeg ville møte de andre før eller senere, dersom de løp runden omvendt vei. Og det var nettopp hva som skjedde; i et stort og stygt hogstområde møtte jeg de fem i tetpulja - de sto og klødde seg i hodet, åpenbart usikre på om de var på rett vei. Det siste kunne jeg bekrefte, og lykkelig over å ha møtt noen fra klubben... fikk jeg fornyet inspirasjon de siste minuttene opp til Busterudvangen.

Gruppettoen så jeg ikke noe til, og ved Busterudvangen blåste det kraftig - så jeg jogget rolig nedover den retningen jeg forventet å møte de andre. Likevel hadde jeg en liten mistanke om at de andre kanskje droppet avstikkeren opp til Gjerdrum O-lags hytte på Busterudvangen, og jo lenger jeg kom jo sikrere var jeg på nettopp det.

Jaja, så var jeg fortsatt alene på tur da!
Det var mye is på grusveipartiet fra Breimåsan og ned til Rinddalskoia - og selv om runden var lenger her enn den vestre ruta hadde jeg et lite håp om å treffe på gruppettoen nede ved Ringdalskoia, og endelig hadde jeg litt flaks. Jeg passerte krysser der den andre løypa kom ned - men så syntes jeg at jeg hørte noen stemmer i nærheten, og ventet litt for å se om det dukket opp noe kjentfolk.

Jovisst, der kom Anita og Leif, Jane, Gry, Karianne og Marianne - og nå var strategien helt klar. Hold følge - ikke prøv deg mer på egenhånd !

 Hurra, endelig var jeg på fellestur igjen...

 Jane var "løypelegger" på Anitas treningstur... her har jeg fått los.

Broddene jeg ganske nylig kjøpte på Helsekosten Årnes (Life) fungerte bra på alle issvullene tidlig på turen, men jeg merket at effekten hadde avtatt veldig. Når jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde 1 pigg igjen i den venstre brodden og 5 i den høyre.... bare dritt altså - helt uegnet til løpig (som den ble anbefalt til). Jaja, jeg skal uansett kjøpe nye terrengsko med pigg.

 Kreativt med utskiftbare pigger, men de var åpenbart ikke beregnet på terrengløping. Etter en tur i Sarpsborgmarka tidligere i uka og i Romeriksåsen i dag var også piggene slitt og avrundet!

Avslutningen på turen ble uansett svært hyggelig sammen med Leif og jentene - jeg hadde nesten fire km mer på GPS'en, det var mer flaut enn imponerende. At jeg også glemte bort både drikking og spising underveis er vanskeligere å begripe. Jeg hadde sekk med drikkepose og noen barer med meg, men først 3-4 kilometer før "målgang" fikk jeg forsynt meg av dette - da sa magen kraftig i fra.


 Gruppettoen med 4-5 km igjen av turen.

 Og så er vi tilbake i Tæruddalen. Kristoffer - som løp i fartsgruppa - tok bildet, neste lørdag er det han som ledet treninga i samme terreng (men da er jeg på julemarked i Berlin).

På tide å pensjonere løpeGammeln?
Summen av "tabber" sier vel noe om at pensjonisten nærmer seg løpepensjon også (?), men det er så hyggelig å være på løpetur med venner at jeg gir meg vel ikke så lenge jeg klarer å følge gruppettoen!

onsdag 2. desember 2015

Inspirert av intervalltrening

Nesten forunderlig - men like fullt helt sant; - Jeg synes det er morsomt med intervalltrening igjen. Det er mange år siden sist, da må jeg 7-8 år tilbake til tiden jeg regelmessig løp langintervall med Ragnar, IM og Stein Frode i Oslo.

Fra 2009 sleit jeg med hælplager og symfysitt (betennelse i bekkenområdet) - og stort sett alt av intervalltrening ble utført på spinningsykkel eller rulle. Det var kjedelig. Etter hjerteoperasjonen og opptrening på Feiringklinikken ble jeg anbefalt å løpe for eksempel 4x4 hver uke, men det har blitt mest kortintervaller og spinningsykkel inntil i høst.

Men, nå er jeg omsider i gang med skikkelig intervalltrening på mølle (Spenst Årnes).  Halvannet år med masse rusletrening etter hjerteoperasjonen har tross alt gjort kroppen bra - og forsøk på litt raskere løping har gradvis gått bedre. Det går ikke fort om jeg sammenligner meg med hvordan jeg løp for bare få år siden, men jeg opplever framgang og jeg føler en form for mestring ved å løpe intervaller i sub 5 min/km. De siste treningene har jeg løpt 3:30 i 4:55 min/km med 1:30 rask gang i pausene.

Det er litt saktere enn maratonfarten min for 10 år siden... men like fullt litt raskere enn å jogge. Når jeg avslutter økta med noen minutter 15/15 i 3:58 min/km føler jeg meg nesten oppglødd, og da snakker vi halvmaratonfart for 15-20 år siden. Litt rart å tenke på at snittfarten på halvmaraton i de beste løpene mine på 80-tallet lå rundt 3:35 min/km.

Uansett er det gøy å løpe litt fortere igjen, selv om det bare er på intervalltrening, og jeg har ikke presset meg mer enn at jeg ennå kan øke både fart og antall drag i månedene som kommer. Jeg merker jo også at jeg nå løper lettere igjen på langturer, så jeg nærmer meg en grei pensjonistfart...

Bildet øverst er en selfie fra siste helg da jeg var på strategikonferanse med styret og ansatte i Kondis - i Nannestad. Når vi kondisjonister møtes blir det selvsagt også avsatt tid til løping, og bildet er fra lørdags-tikilometeren min. Søndag kveld var det tenning av "juletreet" her på brygga, så når jeg ser opp fra skrivinga ser jeg rett ut på det eneste som i øyeblikket minner om vinter, julelysene i flaggstanga rett utenfor kontorvinduet.

søndag 29. november 2015

På vei mot 1000 stolpeposter i Sarpsborg

Sarpsborg By er 1000 år i 2016, og en slik begivenhet feires med haugevis av aktiviteter: http://www.sarpsborg2016.no/

Den kanskje mest sporty aktiviteten er utsetting av 1000 "stolpeposter", med start i 2013 og avslutning i selve jubileumsåret. 150 stolper ble satt ut i 2013, nye 250 i 2014 og foreløpig 200 i 2015. I desember kommer ytterligere 100 stolpeposter og de siste 300 kommer i 2016.

Deler av Stolpejakta "Fresk i Sarpsborg" er vanskeligere enn urbanorienteringa jeg har deltatt på de fleste stedene i opplegget til "stolpejakten.no" (941 stolper) - men ikke vanskelig for en tidligere o-løper. Over halvparten av postene ligger i terrenget utenfor bebyggelsen - mer som vanlig turorientering. Det har vært en imponerende oppslutning med 1.335 registerte stolpejegere, 129 av dem har vært på alle 600 stolpene og hittil er det 167.251 stolperegistreringer i databasen.

Jeg ble ikke obs på dette før i fjor....men har jo planer om å komme innom alle stolpene likevel. De 60 første stolpene som ble satt ut i 2013 ble satt ut på nytt i år, så da var jeg ikke vond å be; det ble to fine turer til Sarpsborg 19. og 26. november. Totalt har jeg da vært innom 460 av 600 poster. De resterende 140 postdetaljene besøker jeg med fotoapparat i løpet av vinteren/våren selv om stolpene for lengst er tatt inn.

SOL-hytta i tåke.
Dette bildet er tatt midt på dagen, men det var ikke spesielt lyst ute.
Stolpepost 21 er ved oppslagstavla.

19. november:
Urban Stolpejakt i Sarpsborg sentrum, 30 poster i tåka

17 kilometer 2:20

November er vinter (?), men det hviteste i terrenget var novembertåka som la et lokk over Sarpsborg denne dagen. Jeg kunne valgte å kalle det grått trist vær, men bortsett fra at en kort vinterdag blir enda kortere med så lite lys, kan det være ganske stemningsfullt med tåke. Likevel ble nok bildene fra turen mer grå enn stemningsfulle....

Turen startet på servicetorget i byens Rådhus like ved Kulåsparken. Jeg hadde fått tilsendt de kartene jeg manglet fra en veldig serviceinnstilt Ole-Henrik Andersen i Sarpsborg Idrettsråd, men akkurat dette 2013-kartet med de 60 første postene glemte han å legge ved. Det fikk jeg altså på servicetorget - og med medbragt rød markeringpenn planla jeg ruta til 29 av postene, den sørlige urbane delen av kartet.

Startpunktet hadde jeg planlagt til SOL-hytta litt nord for sentrum, der jeg til våren (1.-3. april) skal ha klubbsamling for Romerike Ultraløperklubb. Noen av stolpepostene lå i nærterrenget, men det var likevel en veldig urban stolpejaktrunde.

Noe hadde gått feil med ladinga, så fotoapparatet jeg vanligvis løper med var dødt allerede før jeg tok ett eneste bilde. Men, jeg hadde jo mobilen....

Etter en kort tur i terrenget kom jeg til post 43 i ei myr tett ved bebyggelsen ved Blessomveien. I det dårlige lyset måtte jeg bruke o-brillene hele tiden for å klare å lese kartet i fart. Selv om jeg jogget det meste av tiden ble bruttofarten over 8 min/km med fotografering og div stopp og postleting.

Post i parken utenfor Sarpsborg Sykehjem på Kurland.

Post ved sti mellom Hesteskoen (vei) og marka ved Fiskedammene.

Ikke et bjeff, men denne karen hadde nok lyst til å bli med på tur...

Post ved en stein i 100-metersskogen ved Kurlandsveien ikke langt fra SIL-hytta.

Stolpepost ved St Hansveien -
dedikert Olof av en lokal tagger, men det skulle sikkert stått Olav.

Tilbake i 100-metersskogen ved Kurlandsveien igjen, nå like ved Kurland skole.

Kommunens løvblåsere var klar til innsats i parken foran Borg Bryggeri, eller Hansa Borg som det heter nå. Mellom dem er stolpepost nummer 9 -
beklager at jeg trengte meg på.

Der neste stolpepost var tegnet inn på kartet var det gjerdet inn og stor byggevirksomhet. Jeg saumfarte rundt gjerdene både fram og tilbake uten å finne stolpen, og ble ikke så veldig overrasket da jeg noen minutter senere fant stolpen ved portvakta inn til bryggeriet 100 meter fra der stolpen skulle vært - og bare 30 meter fra den forrige stolpen, men jeg skulle jo ikke den veien.

Post under en skrent i en liten skogflekk ved Olsokveien midt i mot bryggeriet.

Ved Glengshølen (bukt i Glomma tett ved Sarpsborg sentrum) var det en stolpe like ved en hundeluftegård der jeg etterpå løp om kapp (?) med en hund -
på hver vår side av gjerdet.

I parken ved Glengshølen var det stolpepost like ved skulpturen "Tømmerfløteren" - som opprinnelig sto på byen torg. Kodelappen var ødelagt, men QR-koden var hel, så denne scannet jeg inn direkte - mens jeg ellers venter til jeg kommer hjem med å registrere postene via nettet.
Jeg tar altså minst to bilder pr post, en av detaljen og en av koden.

Tømmerfløteren (1958) av Anne Grimdalen.

Etter Glengshølen gikk turen under jernbanen og inn mot selve Sarpsborg sentrum.
Her en post på toppen av ei lang trapp opp fra Glengsgata like ved  Fritznerbakken

Neste stolpe var ved Sarpsborg Sykehus "midt i sentrum".... som vel skal legges ned når det store flotte sykehuset på Kalnes står ferdig neste år.

Stolpe 24 lå i enden av Enenda, ei løkke mellom Peterson Packaging og Sarpsborg stadion. Derfra fortsatte turen over Enenda og bort til stadion...

Sarpsborg stadion i tåke... men det var spenning i lufta - det var bare tre dager til cupfinalen der Sarpsborg 08 skulle reise til Ullevål for å møte Rosenborg. Jeg møtte ingen utenfor, så jeg behøvde ikke minne om at de tapte stygt for Lillestrøm helgen før. Stolpeposten er ved gjerdet bak Arnold Haukelands "Ballspillgruppe"..

Stolpe ved hjemmetjenestens bygg i Ringgata.

Stolpepost på torget midt i sentrum. Ingen enset i utgangspunktet den joggende gubben, men når jeg drar fram fotoapparatet for å ta nærbilde av stolpen med kode er det i blant noen som blir nysgjerrige.

Fra torget gikk turen forbi rådhuset der jeg hadde vært en drøy time tidligere - og inn i den fine Kulåsparken. Akkurat denne posten var ikke så severdig -ved gjerdet rundt en mobilmast.

Det var finere her ved denne brua i Kulåsparken.
Stolpeposten er ved andre enden av broa.

Den tredje posten i parken var ved haugen i bakgrunnen.

Denne posten ligger i hundremeterskogen bak Østfold Fylkeskommunes sentraladministrasjon. I tidligere år var det besøk for å selge store kopimaskiner i millionprisklassen til hustrykkeriet, nå skulle jeg bare ta et par bildet av ei lite stolpe....

Stolepost ved stolpe utenfor Sarpsborghallen.

Gangbro over fv109 ved Torsbekkdalen.

Det er sen ettermiddag og enda dårligere lys enn tidligere på turen. Her en post ved jernbaneundergangen like ved Sarpsborg stadion (motsatt side av der jeg var en halvtime tidligere).

Post i hundremeterskogen "Trompeten" på Valaskjold. Her fikk man for en del år siden hugget ned masse trær for å åpne området som turområde - og ikke minst få fram konturene av de mange gravhaugene i dette området som er fredet.

På en odde i parken (Prestegårdstangen) og friområdet ved Tunevannet var denne stolpen lent opp mot et tre - så den har nok vært en tur på avveie...(?)

Et annet sted i friområdet -
i parkskogen "Lekkert" var det stolpepost ved denne steinen.

Stolpe ved en stein i skogflekken langs Tunevannet ved Råkil.

Dagens 30. og siste stolpebesøk var ved turveien langs Tunevannet.
Skulle jeg fortsatt ville jeg trengt hodelykt, men de siste 30 postene (i terrenget lenger nord) hadde jeg uansett planlagt å besøke en uke senere.

26. november:
Stolpejakt i marka mellom Tunevann og Glengshølen, 

30 poster i tåka med brodder

15 kilometer 3:00

Etter tåketuren uka før gledet jeg meg til en stolpejakttur i strålende novembersol.... det fikk ikke hjelpe at jeg måtte kjøre med lav sol i øya halvannen time i bil sørover til Sarp. Men ble det slik? Nei da!

Et eller annet sted ganske nær Sarpsborg var novembersol byttet ut med novembertåke - nok en gang! Jaja... lite jeg kunne gjøre med det - og siden turen denne dagen gikk nesten bare i skog ville jeg vel uansett ikke fått mer skygge enn sol. Nå var det altså de 30 terrengpostene nord på kartet som skulle besøkes, foreviges og registreres.

Jamen fikk jeg ikke et "ladeproblem" denne gangen også. På forrige tur var fotoapparatet utladet, nå var GPS-klokka utladet! Mest sannsynlig har klokka vært påslått når den var fulladet... og deretter ladet seg ut igjen, det er ikke første gangen. Jeg lette febrilsk etter RunKeeper - men den appen var av en eller annen grunn borte fra iPhonen min, og den gadd jeg ikke installere før jeg kom hjem. Dermed ble det denne gangen bare stoppeklokke på sportsuret og kartmåling av løpt distanse.

Jeg fikk også et brilleproblem, siden jeg hadde lagt igjen o-brillene hjemme. Dermed ble det løping med lesebriller (av hensyn til kartlesinga) og ditto tåkesyn ellers. Kartet var alt for detaljert til at jeg klarte å lese meg fram uten briller, selv om jeg hadde forstørret fra 1:10000 til 1:7000.

Det var is på vannene (her dammen ved SOL-hytta) og glatt i terrenget.

Det tredje problemet var å holde meg på bena. Som o-løper brukte jeg alltid piggede o-sko, nå løper jeg stort sett alltid med vanlige terrengsko. Etter 10 minutter som bambi på glatt is i skogen hadde jeg ikke noe valg - og fisket fram broddene som jeg utrolig nok hadde husket å pakke ned i sekken - jeg visste jo at det hadde vært kundegrader noen dager, og det var 1-2 minusgrader også denne dagen. Både svaberg (som det er mye av i Sarpsborgmarka) og røtter var glatte - så uten broddene hadde jeg knapt kunnet løpt i det hele tatt.

Akkurat som uka før startet turen fra SOL-hytta - der jeg også fikk en omvisning av en hyggelig kar - i forbindelse med treningssamlinga til Romerike Ultraløperklubb til våren.

Bilder fra poster i terrenget blir ganske like, så jeg tar bare med noen av stolpepostene nedenfor. Jeg både fant og fikk registrert alle 30 postene - men ikke uten en god del småbom (mye på grunn av synet), og som første bom var allerede på første posten.


Disse stolpene er ikke nødvendigvis så lett å se på avstand, og før jeg kommer fram vet jeg ikke om den er bra synlig (som mange er) eller gjemt bak ei buske (les; kommer fra uheldig retning). Denne stolpen var lett å se, men før jeg kom så langt hadde jeg synfart to andre små koller i nærheten.

En grei post under en skrent tett på bebyggelsen, men jeg leste kartet feil og lette ved en annen skrent 50 meter unna. Der gikk det et par minutter ekstra...

Etter to nye skrentposter med litt unødvendig leiting innså jeg at jeg måtte finne fram broddene, så jeg kunne konsentrere meg om å lese kartet - og ikke hele tiden være redd for å skli og slå den gamle skjøre skrotten. I turveikrysset her ved stolpe 17 - ved "Fugleleiken" ble det stopp for å ta på broddene, og da gikk det bra  resten av turen.

Enda en skrent i tåka... ved Bakkelifjellet og foreløpig siste stolpe ved bebyggelsen.

Stolpepost ved kraftstolpe. Veldig åpent og fint "svabergsterreng".
Herfra ventet en fint tur til 12-13 poster i skogen.

Turen fortsatte i terrenget, delvis på og delvis utenfor sti. Det var mye tråkk som ikke sto på kartet, så jeg fulgte mest med på kurvebildet. Det gikk rimelig greit helt til jeg på den sjette skogsposten. Jeg kom på tvers mot en rekke med skrenter, og valgte selvfølgelig å lete feil vei. Jeg hadde ikke fulgt så godt med på kartet, og måtte til slutt stoppe opp et minutt og finlese kartet.

Det er egentlig litt artig å gå på slike poster uten kompass, da tvinges jeg til å lese kartet nøyere og følge med på kurvebildet - ikke bare dilte av sted. Her fra stolpe 50, stein i ei myr.

Post ved en putt....

...og post ved ei myr...

Denne var litt spesiell. Jeg gjetter at dette var i skog da posten første gang var satt ut i 2013. Nå var det et helt åpent hogstområde ved bebyggelsen på Kongleberget.

Stolpepost ved ei lita myr ved Bergsvingen.

Det var fint opp ryggen ved Landeberget (109 moh)...
og rett ved toppen var den en stolpepost i dette søkket.

Dette stolpen ikke langt fra Herresalveien var kamuflert som en trestamme...



Opp til denne posten ved mobilmasta på Ravneberget fulgte jeg en fin blåmerket sti som ikke sto på kartet. Den østre delen av kartet rundt kvinnefengselet og fortet på Ravneberget er rett og slett ikke synfart - så der er bare veien, bygningene og høydekurvene tegnet inn.

Stolpe på en liten kolle innunder Ravneberget.

Det ble en del jogging fram/tilbake til postene lengst øst på kartet, men en ikke inntegnet blåsti ned fra Ravneberget mot Glomma kunne jeg fulgt - forsto jeg etterpå.
Denne posten lå helt nede ved Glomma like ved utsiktpunktet Tjueklo.

Denne stolpen lå i et smalt terrengparti mellom bebyggelsen i Roseberget og Enerberget. Her er du midt i skauen og tett på bebyggelsen på samme tid. 

Det som er vrient noen ganger er å finne "inngangen" til skogen siden mange av disse skogspartiene er så tatt på private hager.

Stolpepost 19 var ved demningen i enden av Fiskedammene.

Det var is også på Fiskedammene, men neppe solid nok til å bære en voksen kar (?).
Jeg testet ikke...

Ikke langt fra Fiskedammene ligger boligveien Ørretkroken...
Der var stolpe 55 i ei myr - dagens siste stolpe,
og den siste på det første av 2013-kartene.

Da er 460 Sarpsborgstolper besøkt...
de neste 100 besøker jeg en gang senere i desember.

Tidligere Stolpejakt i Sarpsborg:
03.11.2015 2-dagers Stolpejakt i Sarpsborg, 200 poster
06.11.2014 Sprek i Sarpsborg II, 100 poster
20.10.2014 Sprek i Sarpsborg, 100 poster