Bedre trening enn forrige uke.... men det er for kaldt!

Det er fortsatt sprengkaldt ute - og alt som heter langtur utendørs er utelukket, enten det er til fots eller på ski. Dermed blir også treningsmengden liten.

Men, denne uka har startet mye bedre enn forrige. Magen har roet seg litt, og jeg hadde fine mølleøkter mandag og onsdag. Mandag på Spenst Årnes da jeg løp 12km i 5:42 min/km fart. I går som gjest på Spenst Jessheim sammen med Frank Finstad - der vi løp 5x 3:30/1:30 i 4:58 min/km og noen avsluttende stigningsløp i 3:58 min/km. Tirdag og i dag ble det spinningsykkel her på kontoret.

I tillegg gikk jeg "Golfbanerunden" i -18C i dag. Det var så utrolig flott vær ute, men aldeles for kaldt selv om jeg hadde pakket meg godt inn. Det så Harry ut med "Lungplus" i kjeften, så jeg satset heller på buff foran pustehullene - noe som fungerte OK så lenge jeg bare gikk.

Det blir enda noen dager med streng kulde, og nå begynner jeg å bli utålmodig etter å finne på noe langt eller ultralangt... Kanskje neste uke?

Rorbua
På kvelden spiste madammen og jeg middag på "Rorbua" på Aker Brygge.... nå er det bare tre uker til vi skal ha treff for Xerox'ere og eks-Xerox'ere på samme sted.

Pål og jeg - som organiserer treffet -  har i utgangspunktet bestilt plass til 100, men hele 133 har svart at de kommer - ytterligere 71 har svart "kanskje", noe jeg tipset betjeningen om.

Da blir det ikke plass til andre gjester på Rorbua den dagen.... jeg gleder meg!

Noen bilder fra dagens tur i vinterkulda:

Frostrøyken ligger over Vorma utenfor brygga her hjemme... selv to uker med sprengkulde er ikke nok til at isen legger seg på elva som har stor vannføring hele året. Det er kaldt men vakkert!

Utsikt mot Vorma i retning Årnes... vi ser ikke elva for all frostrøyken.

Vormsundvinter!

Litt tungt å puste gjennom dobbel buff, men  jeg slapp å puste inn den kalde lufta.

Utsikt mot golfbanen.

Frossen utendørspynt...

Daff eller værsjuk eller bare lat?

Unnskyldningene for en dårlig treningsuke har vært mange: Uvel og oppblåst mage, smertefull venstre legg etter forrige styrketrening, alt for kaldt for utetrening (for en gammel mann på hjertemedisin) og generelt liten lyst til å passere dørstokken.

At jeg også har vært trøtt i trynet og daff i skrotten skyldes kanskje manglende doser med frisk luft (?)... men når det er en langvarig kuldeperiode som nå, blir det altså slik.

Jeg har jobbet ganske mye denne uka, men det skal ikke ha skylda for manglende trening. Det har bare vært så veldig mye morsommere å bruke "resten av tiden" til å se på sport på TV enn å trene skikkelig selv.

Joda, jeg har trimmet litt. Jeg har faktisk trimmet hver dag i 2016 - men antall treningsdager er betydelig mer imponerende enn innholdet; Kun 6 dager med løping (64 km), 10 dager med spinningsykkel (160 km) 1 dag på ski (10km) og ei styrkeøkt. 16 timer trening på 17 dager....

Denne helgen hadde jeg planer om to løpeturer (ute eller inne) og ei styrkeøkt i tillegg. Det ble i stedet tre lette økter på spinningsykkelen .... 2,5 time foran TV'n bare for å kunne si at jeg har trent.

Nei, kulde eller ikke; den uka som kommer må jeg våkne opp igjen!

-20C her i Vormsund om dagen....

bildet er tatt på en kjapp tur ut på terrassen.

Vinterens første skitur

Ikke spør meg om farten - det gikk saaaakte. Men, det var årets og vinterens første skitur - og kanskje den siste på  en stund. Til sammen ble det 10 kilometer i sakte fart.

Det er meldt 15-20 minusgrader de neste dagene, det er for kaldt til å løpe eller gå på ski. Dagens -9C ga ingen go'følelse for lungene, kaldere vær enn det er innetreningsvær for en gammel skrott.

Selv om det var litt kaldt var det en strålende første dag på ski denne vinteren. Sol fra skyfri himmel, nykjørte løyper på golfbanen, hvitt og vakkert i alle retninger. Snøværet sist helg har gitt overraskende flotte forhold, siden det var frost i bakken før årets første snø omsider fant veien til Vormsund.

Jeg ruslet rundt på golfbanen i dels oppkjørte spor - og dels tråkket jeg opp et eget spor noen hundre meter for å få en fin 3 kilometers runde. Synd at det er meldt så kaldt vær de neste dagene...

Omsider ble smørebordet pakket fram. En kjapp prepp på de nest nyeste skia, og vips var jeg klar for vinterens ski-debut - på årets første snø i Vormsund.

Uberørt og vakkert!

Men også noen skuterkjørte løyper... herlig!

Laaaaaange  bein!

Man kan si mye om golfbaner; noe av det beste er muligheten til å preppe flotte skiløyper selv med lite snø. Dette ser jeg på som medlemsbonus (er jo medlem i Nes Golfklubb).

Motsols... det var solbrillevær i dag.

For å få en runde slik jeg ønsker den tråkket jeg ca 400 meter eget spor mellom driving-rangen og tee 18.  Det er tredje vinteren jeg lager denne tverrløypa.

Lækkert, bare lækkert!

På hjemvei i det sola er på nedtur. Det merkes at dagene er litt lenger enn på det "verste" - og vi går definitivt lysere tider i møte.

100 tåhev til besvær

Det har opp gjennom årene vært like vanskelig å motivere seg til styrketrening, som det har vært lett å motivere seg til en løpetur. Dette handler ikke om fornuft og kunnskap; "alle" vet jo at styrketrening er viktig uansett idrett man bedriver.

Det er mange år siden jeg har trent styrke så regelmessig som nå... jeg kjører et styrkeprogram (35-40 min) stort sett ukentlig på Spenst Årnes - og avslutter gjerne med planken og tåhev.

I det man kan kalle gullalderen for norsk løpesport var det mange av løperne som tok over 1.000 tåhev om dagen, forteller Johan Kaggestad i et intervju med Hegnar.no. Jeg har også hørt Kaggestad for mange år siden si omtrent noe slik; - Når det brenner i leggene tåler du noen tåhev til!

Javel, de vanlige 50 tåhevene var ikke lenger noe stor utfordring, så sist lørdag doblet jeg til 100. På forhånd var nok leggene tunge etter de andre styrkeøvelsene - men det gikk for så vidt greit, bortsett fra at jeg ble generelt veldig sliten etter styrketreninga denne dagen. Som med alle typer trening er det lurt å ikke øke mengdene for raskt... det visste jeg vel fra før. Noen lærer aldri!

De neste dagene har venstre legg vært vondere enn vond - kjennes ut som avrivning, men er kanskje bare ekstrem stølhet (?). Det ble derfor bare litt spinning søndag og mandag før jeg i dag våget meg på en rask gåtur. Leggen er fortsatt vond, men jeg kan nok friskmelde leggen om et par dager - og det blir fortsatt mange tåhev!

Jeg fikk forresten en fin tur i flott vintervær i kveld...  bare 5 km, men jeg fikk da myket opp leggen.

3-4 kuldegrader, lett snøvær, snødekte veger = perfekt for tur!

Furua i Ullershovvegen...

"Buska" ved golfbanen...

Idèelle forhold for tur i Vormsundområdet...

Jeg hater skrik

Kom igjen nå, ta iiiiiiii, jaaaaaaaaaaaaaaaaa, veldig bra, hyyyyyyl.....hyyyyyyyl..... hyyyyyl... iiiiiiiiiii!

Jeg hater det, jeg blir forvandlet til en sur gammel gubbe, kan de ikke i det minste lukke døra!? Dunk, dunk, dunk.... herlig musikk - jo høyere jo bedre, men ikke de jæ... kvinnehylene som skjærer gjennom marg og bein og overdøver selv musikken som får veggene på treningssenteret til å riste. Hun har jo mic må vite - og volumknapp!

Selv gamle meg har vært på noen spinningtimer og saltreninger, der dundrende musikk og "oppmuntrende" tilrop drønner i takt. Det er helt OK - og egentlig ganske morsomt hvordan disse instruktørene har som mål å få deltagerne i kjelleren hver eneste gang - her er det tilsynelatende ikke snakk om trening på riktig intensitet, men om full guffe - hver gang! Det får hver og en takle på sitt vis.

Men, at en stakkars (?) gammel gubbe som ikke er med på saltreninga - som egentlig er i en annen sal - skal få treningsgleden ødelagt av de grusomste kvinnehyl fordi døra mellom salene står åpne for å skape gjennomtrekk - det er dårlig gjort! Jeg hater skrik! Spesielt slik unødvendig skriking! Hvis noen prøver å voldta instruktøren er det noe annet, men i en sivilisert verden kan hun vel enten rope normale ord eller i det minste lukke igjen døra (?). Jeg hater skriiiiik og hyyyyyyl!

Er guttehyl noe bedre? Sikkert ikke, men jeg har ennå ikke hørt en treningsinstruktør hyle og skrike!

Jada, timeplanene til treningssenteret ligger på nettet, og jeg kan styre unna disse tidspunktene, men nå har jeg altså ikke gjort det hittil, med det resultatet at jeg tre treninger på rad har kjempet meg gjennom mølleøkter der jeg verken hører mine egne skritt, eller om sidemannen og sidekvinnen prater til meg. En sutrete grinebiter har jeg vært, men jeg har holdt det for meg selv.

På dagens trening fikk jeg ut litt aggresjon med å legge på ekstra køl på intervalltreninga - og det hjalp. Jeg fikk nok med å takle meg selv, jeg orket ikke irritere meg så mye over hylinga... slik sett ble det en bedre treningsøkt enn planlagt, jipiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii. Jeg kjørte samme økta som for to dager siden, med 15x 60/60 og avsluttende 5 min 15/15 - totalt 10 kilometer og bedre fart enn sist. Neste gang må det bli langintervall igjen. Når det er så kaldt som nå (-15C i dag) er det overhodet ikke fristende å trene ute - da er det kjekt med medlemskap på et treningssenter, med eller uten skrik!

Året 2016 startet med klubbtrening i Losbymarka

Det var ikke mange som møtte på klubbtreninga jeg arrangerte fra Sørlihavna i Lørenskog på årets andre dag. Det bør bli bedre frammøte senere i vinter for at vi skal fortsette med treninger hver helg.

Som alltid var det en veldig hyggelig tur for oss som møtte opp, og dette gangen var det Trine, Bjørn, John og Gunnar. I tre minusgrader og litt vind gikk turen på grusveiene innover forbi Bjørnholt og Kirkerudgårdene, via hotellet og golfbanen i Losby, forbi Mønevann og videre sørover på skogsbilveiene til Bjønnebetet. Da var vi langt sør i Lørenskog og bare 2 km fra Enebakk og Oslo.

Tilbaketuren gikk via Mønevann, over golfbanen og langs Losbylinna (der det gikk hestejernbane i tidligere tider) tilbake til Sørlihavna. Det var is med litt kornet snø på veiene, så det gikk greit å løpe både uten og med piggsko.

Trine ved Losby Gods (hotellet)

På tur sørover i Losbymarka... Bjørn og Trine.

Vi har snudd på Bjønnebetet og traff på John og Gunnar igjen - som løp noen hundre meter lenger før de snudde.

Det var første gang jeg løp sammen med Trine, og store deler av turen løp vi sammen og skravlet, delvis sammen med Bjørn - mens de andre to lå litt foran i løypa. Det er hyggelig å bli skikkelig kjent med nye løpere på slike turer, Trine var definitivt ikke noe unntak!

GPS'en viste 22,5 kilometer, en grei første løpetur i 2016, og en fin oppladning til kveldens lutfisklag med gode venner på Råholt.

Iskald skytter!

Ved Mønevann.

Ned en bratt kneik mellom Mønevann og Vasshjulet...

Ved "Vasshjulet", motivet i Lørenskogs kommunevåpen. Her sto stolpen fra årets "Stolpejakt" ute enda.

Trine "bever".

Bra jobba!

20 km er passert, på Losbylinna.

Ellers har dagene før og etter nyttår bydd på en noe kranglete og oppblåst mage, så dagsformen er ikke prima. Det merket jeg spesielt godt på intervalløkta i går (mandag) på Spenst... da jeg nøyde meg med 15 x 60/60 i litt for dårlig fart. At vekta viser 4 kg mer enn i sommer må jeg også gjøre noe med.

ChampagneUltra avsluttet 2015

Så er 2015 historie, og jeg må huske å skrive 2016.... det år nok greit etter et par uker.

Det ble en søvnløs avslutning på fjoråret; Jeg skulle opp "midt på natta" - før 5 på morran på årets siste dag - for å klargjøre til ChampagneUltra på Sessvollmoen. Med en litt uggen mage ble det ingen søvn, eller kanskje jeg duppet av en time (?), men da våknet jeg i alle fall i tide. I løpet av natten hadde det frosset på etter mildvær dagen før, så noen av vegene var farlig glatte - så ferden fra Vormsund til Sessvollmoen gikk heller sakte med piggfrie dekk.

Selve arrangementet gikk bra slik jeg selv velger å oppsummere det - og slik mange hyggelige tilbakemeldinger tyder på. ChampagneUltra er et enkelt arrangement, men skal jo gjøres skikkelig likevel. Som alltid er det veldig hyggelig å treffe igjen så mange løpevenner - og også bli kjent med nye.

Bjørn Hytjanstorps flotte 17 minutters oppsummering fra løpet:


Etter 13 timer var jeg hjemme igjen - og klar for å ta på meg "Kondis-hatten" som medførte reportasje på kondis.no og deretter noen timer med madammen før jeg tok på Vormsund Brygge-hatten og sammen med Tom fyrte opp fyrverkeri fra brygga (se toppbildet).

Kondisreportasjen: Rita Steinsvik og Sondre Amdahl vant ChampagneUltra 50 km

Det var en trøtt kar som sovnet et par timer inn i det nye året og sov de 10 neste. At det ikke ble noe trening på meg selv på årets siste dag - og heller ikke på det nye årets første dag er greit nok. Det er flere dager og flere muligheter i 2016, og allerede i morgen er det klubbtrening fra Lørenskog.

Rita og Sondre sørget for to seire til klubben.

Festen kan starte for Rita...

... og for Sondre.

Et "morsomt" innslag var Hanne Wibe og Frode Monsen som sleit så fælt med å finne fram til Sessvollmoen at de startet 50 minutter for sent. Dermed ble det også disse jeg måtte vente på i mørket før jeg kunne avslutte arrangementet, men slik service er jo bare hyggelig.

Her er to arrangører, alltid blide Marianne Følling og meg selv... Fotograf Bjørn Hytjanstorp er flink med å få med også folkene bak arrangementene når han tar bilder.

Mariannes hyggelige melding på Facebook dagen etter: 

Tilgi meg Else, men jeg er litt svak for denne fyren her altså! Godt nytt år Olav og tusen takk for alt du steller i stand for oss i verdens beste Romerike Ultraløperklubb

Drømmeforhold i Sessvoll-10'ern 2 dager før ChampagneUltra

For tredje gang på under en uke ble treninga lagt til Sessvoll-10'ern, løypa der jeg arrangerer ChampagneUltra på årets siste dag.

Denne gangen var jeg alene - og i stedet for å hygge meg med en god treningsvenn kunne jeg suge inn inntrykkene fra en hvit herlig løype. Det har kommet 5 cm snø, og aldri før har jeg opplevd løypa så lettløpt og fin som i dag.

Det var hvitt og nesten urørt snø i hele løypa. Noen hadde syklet hele runden med fatbike og lagt igjen et fint løpespor, ellers var det bare dyrespor - og noen få fotspor der 10'ern kom i kontakt med de andre merkede løypene i området. Der det hadde vært is to dager tidligere var det nå fin snø å løpe på, og selv uten piggsko som jeg brukte hadde dette gått helt fint.

Fra lysløypa etter 1 km...

Halve løypa går i et naturreservat der tidligere militære kjøreveger nå er brede flotte stier. Her var det bare spor etter harer, rådyr og en fatbike.

Forholdene er perfekte før ChampagneUltra, men det knytter seg litt spenning til hvor mye snø det kommer i morgen. Yr.no melder lett snøvær store deler av dagen. Blir det mer enn 5 cm blir det tyngre å løpe, men fortsatt fint. Uansett kommer Marita til å løpe gjennom løypa en halvtime før start på torsdagens femmil - så dersom det er nysnø setter hun "et spor" - i tillegg til at merkinga er lett å følge.

Treningsturen startet med en "halv" runde der jeg blant annet hang opp plakater i "Helgebakken" og "Bjørnkneika", deretter en hel runde på 1:04 inkl litt foto- og filming, som faktisk er det raskeste jeg har løpt runden etter hjerteoperasjonen i fjor. Nå håper jeg deltagerne i ChampagneUltra får like flotte løpsforhold.

Helgebakken har nå fått sin informasjonsplakat.

Bjørnkneika.

Litt kupering er det altså, men bare 80-90meter pr runde.

Bjørnkneika fikk også sin infoplakat.

Litt etter at dette bildet ble tatt måtte mannen på bildet morske seg skikkelig opp for at bikkja skulle følge han og ikke bli meg meg til mål. 

Sessvoll-10'ern med Telemarks Tøffaste Helge

Det nærmer seg ChampagneUltra - og hva passer vel da bedre enn å legge en del turer i Sessvoll-10'ern slik at jeg også får 50 kilometer i løypa på slutten av året...

I dag løp jeg med Helge fra Treungen. På selfien til høyre er vi 11 km ut i løpeturen...

Helge har vært ultraløper i bare fire år, men har markert seg som et friskt pust i miljøet og ikke minst som arrangør av to ultraløp i klubbens (Treungen IL) regi; Telemarks Tøffaste (82 km) og Skuggenatten 12-timars. Sist vi løp en treningstur sammen var på snøføre i Treungen våren 2013...

For fire dager siden løp jeg med Bjørn fra Råholt: http://optimistgammeln.blogspot.no/2015/12/lpetur-med-full-skravlekurv.html.

Bjørn og Helge er nettopp de to som har fått bakker i Sessvoll-10'ern oppkalt etter seg - og begrunnelsen for det har jeg tatt med på et par lapper som skal henges opp i løypa:

Helge var på julebesøk hos søstera på Strømmen, og la inn en forsinket hjemreise for å rekke en treningstur i Sessvoll-10'ern. Dermed fikk han endelig hilse på "bakken sin" - noe han var tydelig begeistret for - som det framgår av videoen nedenfor.

Vi løp to rolige turer med noen gåpauser, med 66:50 og 66:45 på de to 10-kilometersrundene i terrenget som skiftet fra vårlig til vinterlig i løpet av løpeturen. Jeg trives ikke i kuldegrader selv om det bare var 3-4 av dem... men desto hyggeligere var det å ha selskap med Helge.

Helge jubler over Helgebakken som han deretter forserte i respektabel fart.

 

Tommel opp for Sessvoll-10'ern...

Gammeln i siluett i 1-kilometersbakken.

Så kom snøen vi savnet tidligere i jula.... hurra!
Her forserer Helge "bakken sin"  for andre gang.

Rett etter at dette bildet ble tatt prøvde Helge å imponere med Triple Toe Loop: (kjent fra kunstløp hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter i det man setter venstre pigg i isen.) Eller bare falt han etter å ha oppsøkt et alt for glatt parti med is uten skøyter eller brodder? Det gikk visst bra, så da kunne jeg tillate meg å le litt.