fredag 4. april 2014

Vær (IKKE) forsiktig, husk du er hjerteoperert

I min villfarelse - og det er jeg ikke alene om - har jeg trodd at hjerteopererte for all evighet måtte være forsiktige med hard trening. Så feil er det tydeligvis lov å ta. Det er selvsagt forskjell på de som har hatt infarkt, de som har ny hjerteklaff, de som har vært gjennom bypass-operasjon og de som "bare" har blokket ut årer. Men felles for de aller fleste er at de helst skal trene med høy intensitet 1-2 ganger pr uke. Det er ikke godt nok bare å trene med lav intensitet - altså gjelder de samme regler hjerteopererte som for de som vil bli bedre idrettsutøvere.

På tre uker på Feiring har jeg vært med på 23 treningsøkter i tillegg til daglige gåturer på kveldstid. I dag morges toppet det seg; Jeg var fortsatt sliten i ben og armer etter gårdagens styrketrening da vi som første post på dagens program skulle gjennom intervalltrening i styrkerommet. 8x 2 min med 1 min pause, tilnærmet maks intensitet på 4 ulike apparater. Jeg valgte romaskin, spinningsykkel, boksing (!!) og tredemølle.

Jeg sprakk skikkelig 30 sek ut i første 2-minutters drag på romaskinen, men med synkende intensitet fullførte jeg de to minuttene. Spinning var jeg mer familiær med og valgte riktig intensitet, dvs maks fart uten å tape intensitet underveis. På mølla gikk jeg i 8 min/km fart (7,5 km pr time) med 2,5% stigning... har aldri noensinne tidligere gått så fort.

Men hva med boksinga?
Dæggern så sliten jeg ble; etter de første to minuttene var jeg sluttkjørt og planla litt lavere intensitet på neste tominutter. Det ble med drømmen, for Odd Helge (en av instruktørene) tok tak i boksesekken og pushet meg til absolutt maks utmattelse på de siste to minuttene. Wow så slitsimt, men morsomt var'e lell.


Bildene er fra gårsdagens lille boksetest....
 
 
Stadig mindre savn etter å løpe!
Joda, jeg orket en kveldstur i dag også - selv om jeg var mør i skrotten etter formiddagens intervalltrening. Det ble 6 kilometer i herlig vårvær i den lokale Arnestadskogen og rundt golfbanen. Jeg er i ferd med å bli skikkelig glad i gåinga, og føler stadig mindre savn etter å løpe. Det er lettere å motivere seg til noe man ikke blir så sliten av - og det går jo an å komme opp i anstendige mengder selv om jeg bare går.

Selv tørrkvist med skjegg kan være vakkert.

Tynningshogst i Arnestadskogen gjør runden enda finere enn før.

Sixpack! I alle fall har det vært seks stammer her.

Nes kirke fra 1860

Jeg har lurt en del på denne hanen i toppen av spiret, og googlet det når jeg kom hjem:
På taket eller kirkespiret på en del kirker er det en hane.
Den skal minne oss på hanen som gol natten til langfredag det året Jesus døde.
Jaha, så vet jeg det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar