onsdag 13. august 2014

Ti På Topp Romerike - et vakkert søndagseventyr

- Yess, jeg klarte det i år også!

Da jeg i 2013 fullførte alle Ti På Topp turene på Romerike på en og samme dag var det en "selvfølge" at jeg skulle klare det. Nå, et halvt år etter en stor hjerteoperasjon, var det ikke like selvfølgelig - men jeg klarte det altså - sammen med gode venner.

Blogg fra fjorårets tur.

På bildet ser du Monica Røsler og Øystein Bråten sammen med meg på tiende og siste stemplingspost med ti fingre opp for Ti på Topp. Leila Ferguson som tok bildet var med på 8 av turene. Ti på Topp er for øvrig litt misvisende siden det bare er åtte topper og to flatere turer.

59,6 kilometer og 2 473 høydemeter er ikke mer enn en "kort ultraløp" - men med kjørepauser og omstart for hver tur blir det en annen belastning, og tiden blir også knapp for å klare det hele i dagslys. Jeg planla start 05:15 og "målgang" 21:45... det ble bom med ett minutt, men det var høyst tilfeldig.

Etterlyste barnepiker
Et par uker i forveien la jeg ut denne meldingen på Facebook: - Jeg trenger en eller flere barnepiker søndag 17. august. Da skal jeg ut på en ny "Ti på Topp Romerike" tur, men jeg får ikke lov av madammen å gå alene i skogen. Responsen var bra; 4 sikre og 3 "kanskje"og datoen ble endret til 10. august.

De som ble med på turen var altså Leila Ferguson (flyttet fra Skottland til Norge for 9 år siden), Øystein Bråten fra Sørum og Monica Røsler som nå bor i Enebakk men er fra Stjørdal og som bodde lenge på Averøya. Leila og Øystein bor nå i Fet. Leila ble jeg kjent med på en ultralang invitasjonstur på Hurumlandet for fire år siden, og mannen hennes Øystein har jeg blitt kjent med gjennom Leila. Monica traff jeg på Vestfold Ultra Challenge i 2012 og har ellers fulgt på Facebook.

Turene
Bedriftsidrettskretsens Ti på Topp turer er spredd rundt på Romerike, fem av toppene er igjen fra i fjor, fem var nye. Alle turene er beskrevet i et turhefte og er hver for seg svært overkommelig for de fleste.

På kartet ser du hvor de ti turene gikk - og i hvilken rekkefølge vi besøkte dem.

Vi var heldige med været; lettskyet og mye sol, null nedbør, null vind og 22 varmegrader på det varmeste. Glimrende turvær altså!

Alle tidene i beskrivelsen er bruttotiden fra vi forlot bilen til vi var tilbake, altså inkludert fotostopp og annet.

1. INDUSTRIHISTORISK STI  3,54 KM  42 HØYDEMETER 26:55
Omtrent ved soloppgang 05:15 på søndag morgen var Monica, ekteparet Øystein og Leila og jeg klare ved Eidsvollsbygningen for den første av ti turer. Egentlig var vi fem, for Leila er gravid og venter en guttebaby i november. Det var en strålende morgen og en lett start på den første av de to turene som ikke er en "topp".

 
Turen startet fra parkeringsplassen foran Eidsvollsbygningen og fulgte stien forbi de gamle industribyggene langs Andelva. For min egen del handlet det om å "kjenne på kroppen" og dagsformen virket heldigvis til å være OK. Med en miks av gang og jogg tok turen bare 27 minutter.
 
Øystein og Monica tar morgenens første joggeskritt forbi Eidsvollsbygningen.

Stemplingskassene vi jaktet på...
 
 Det var vakkert ved Andelva med soloppgang og et helt blankt vannspeil. Statuen er et minnesmerke etter 22. juli massakren i 2011 der også Eidsvoll ble rammet.
 
2. MISTBERGET  7,24 KM  434 HØYDEMETER  1:21:27
Etter en kort kjøretur fra Eidsvoll Verk til Åsleia var vi klar for en skikkelig topptur til Mistberget (663 moh). Her har jeg vært utallige ganger og det var fjerde turen bare i år. Toppen lå i "skyene" - mens det var blå himmel på alle kanter, så vi gikk glipp av den fine utsikten fra utsiktstårnet.

Det raskeste er å følge samme vei opp og ned, men på nedtur tok vi runden først via utsiktspunktet Rauknerten vest for toppen - og deretter sørover den bratte lia ned til grusvegen. Det var tørt og fint og dermed greit å gå/jogge i et ellers ganske rufsete underlag med mye stein og røtter. Farten var en god del raskere enn "skjema" selv om det føltes veldig rolig, det var oppmuntrende. Fortsatt var det bare 13-14 grader og på ingen måte plagsomt varmt.
 
Halvveis mellom Åsleia og Mistberget kom vi forbi den tidligere jernmalmgruva fra Carsten Ankers tid; "Lykkens Grube".

Det var tåke (eller lavt skydekke) på Mistberget, og derav ingen vits å bevege seg opp i tårnet for å se på utsikten.

Øystein skriver seg inn i dagens andre av ti gjestebøker.
Det tok vi alle oss tid til - på alle toppene.
 
3. NINABBEN 3,37 KM  258 HØYDEMETER  37:36
Fra Mistberget var det en kort svipp over Vorma ved Minnesund og fram til starten på neste tur. På Ninabben har jeg av en eller annen grunn aldri vært, enda så innbydende og fin den ser ut på avstand. Senest på en tur på Vorma med Skibladner tidligere i sommer kunne jeg på avstand beundre den en gang i tiden vulkanske toppen som er omtrent like bratt fra alle kanter.

Ninabben var et av dagens høydepunkt - delvis fordi jeg ikke hadde vært der tidligere, men også fordi det var veldig flott sti oppover og et par veldig fine utsiktspunkter der oppe. Å jogge ned fra toppen på et underlag nesten kjemisk renset for stein og røtter var bare herlig. Etter 37 minutter var turen over, og tre topper i boks før klokka ni på morran.
 
Dette vakre synet møtte oss før toppen av Ninabben. Utsikt mot Vorma, bruene på Minnesund og Mjøsa. I bakgrunnen ligger Mistberget fortsatt i skyene.

Det var mange rasteplasser opp mot Ninabben og også her på toppen.
Leila hadde tyvstartet litt og ventet på oss på toppen.

Øystein markerer dagens tredje... bare syv igjen!

Uvanlig nok var stien opp til Ninabben gulmerket - men det var faktisk lettere å se enn blåmerking.

Jentene på utsiktsbenken...
 
4. RUNDKOLLEN 6,27 KM  427 HØYDEMETER  1:08:25
Etter Ninabben fulgte dagens lengste transportstrekk; over Romeriksåsen til Hadeland og videre ned til Hakadal. Rundkollen som vi skulle på nå har samme utgangspunkt fra Nittedal Jordstasjon som fjorårets topp Bukollen like i nærheten. Rundkollen er høyere enn Bukollen og har enda finere utsikt, det er i det hele tatt veldig fint på toppene i dette området - der Paradiskollen er den største og mest kjente (men den ligger ikke på Romerike).

Det er drøyt 400 høydemeter å forsere fra Telenoranlegget "Nittedal Jordstasjon" og opp til Rundkollen. Stigningen er jevn og aldri veldig bratt - og det var veldig fin blåmerket sti hele veien. Turen som jeg hadde stipulert til 1:30 tok 1:08.... jeg hadde jo ikke regnet med at vi skulle holde samme snittfart som på fjorårets turer. Ned fra Rundkollen møtte vi en god del turgåere selv om det var tidlig på dagen. Leila og Øystein traff også på kjentfolk, og plutselig var det også  en løper som bråstoppet og spurte om ikke jeg var "Krampegammeln".
 
Det var Nils Harley Boisen som senere samme dag sendte meg følgende melding:
It was cool bumping into you today Mr. Engen!! Hope you don't mind that I called you by your former alias and not your new one! :-)
 
Han skrev blant annet dette på Facebooksiden sin:
Did a longer run today, though I was hoping for more. 20k through three tops in my area. Beautiful views, and I even bumped into a local "grand master" in the ultra community here.
 

Nils Harley Boisen med selfie fra Paradiskollen litt etter at han hadde truffet oss.
 
En krokete gammel mann på vei oppover....

...og oppover...

Det er utrolig vakkert på toppene i naturreservatet ved Rundkollen, Bukollen, Fugleknattene og Paradiskollen. En tur på alle toppene er et fint rundturtips.

Fire fingre.... men her glemte du å notere koden Øystein.
Sjekk om du finner'n ved å forstørre bildet.

Trimmere i stadig skiftende antrekk. Sjøl fikk jeg brukt 10 av mine mange løpsminnetrøyer i løpet av dagen, det var skifting av trøye etter hver tur.

Utsikt østover fra Rundkollen mot vannene Vrangen, Buvann og Lauvtangen.

Nede igjen ved Jordstasjonen. Litt kort oppdatering, skifte av trøye og så videre... spise og drikke kunne vi gjøre når vi kjørte. I utgangspunktet hadde vi med oss alt vi trengte i løpet av dagen, og ikke en eneste gang måtte vil somle vekk tid på butikk- eller bensinstasjonstopp. Faktisk var vi ganske så effektive, så det var bare løpsfarten vi kunne knepet tid på.
 
5. GJELLERÅSEN 4,56 KM  148 HØYDEMETER  44:24
Om det hadde vært kjøring på veier med "nesten-sovne-fartsgrenser" før Hakadal, var det ikke stort bedre etterpå - der vi cruiset videre gjennom Nittedal til Gjelleråsen. Utgangspunktet for neste tur var den nedlagte militærleiren på Lahaugmoen der Hærens sanitet var fram til 2002. Nå var jeg på "hjemmebane". Som Fjellhamargutt var jeg masse i Gjelleråsenmarka som ligger klemt mellom boligområder i Oslo, Nittedal, Skedsmo og Lørenskog som alle grenser til området. Senere ble jeg over middels kjent etter utallige o-løp i terrenget, og til denne turen alliserte jeg meg med et o-kart på grunn av alle stiene i området.

Gjelleråsen er ingen imponerende topp, med et toppunkt 324 moh helt uten utsikt. Turen var da også lagt videre over toppen og fram til utsikten over Oslo fra gapahuken "Kjerringfred" som var reist av "Knokkelgutta" i 2006 i følge inskripsjon i gapahuken. Her var det imponerende tett turtrafikk, vi møtte masse turgåere og fikk en klar påminnelse om at turgåing igjen er populært etter mange magre år etter at TV'n tok over fritiden. Vi prøvde oss med et hei! til alle, og fikk stort sett hei og hallo tilbake fra dem alle. 
 
Selve turen gikk unna på ca 45 minutter inklusive fotografering, gjestebokskriving, tissepauser og et par korte samtaler med andre turgåere. Merket jeg allerede at jeg var sliten.... ja, litt (motbakkene var helt klart tyngre). Ellers var det litt artig med merkingen. For å hjelpe Ti på Topp deltagerne å finne fram var det flere steder hengt opp blåmalte bjørkeskiver med Ti på Topp logo. Her på Gjelleråsen hang disse stort sett høyt over hodene våre, og det krevde faktisk litt fantasi å se dem.
 
For Leila og Øysten var det uansett ikke noe problem å finne fram. De hadde vært på alle ti turene en eller flere ganger tidligere i år - men ikke på samme dag som var målet denne gangen. Selv en gammel kjentmann med o-kart til hjelp nølte noen ganger i det stirike terrenget - det er visst et tosifret antall år siden jeg var der sist.
 
Dagens femte turkasse og femte turbok for Monia...

Utsikt over Oslo og Oslofjorden fra "Kjerringfred".

Utsikt fra gapahuken til "Knokkelgutta".

Jeg måtte Google for å finne ut hva dette trestativet med en bjelle hengende i midten var for noe.  Dette symboliserer den øverste bjellen i trafikkvarslingen for Kongedalen. Skulle noen fare med kløv eller slede gjennom Kongedalen ringte de alltid med klokken for å varsku de som kom den andre veien. Vi hadde jo lenge fulgt Oldtidsveien som du kan lese mer om HER.
 
6. SVARTÅSEN 5,04 KM  249 HØYDEMETER  59:52
Fra Lahaugmoen ble det en kort kjøretur på E6 gjennom Djupdalen og deretter retning Losby. Vi skulle til Svartåsen - Lørenskogs høyeste topp, men like fullt en topp vi bare "gikk forbi" i tidligere tider. Det var trangt og bratt nok opp i Liadalen mellom Losby og Halssjøen om vi ikke også skulle kreke oss i stiløst terreng opp til Svartåsen - så der hadde jeg aldri vært før fjorårets Ti på Topp tur.

I fjor var dette den tiende og siste toppen, og jeg hadde da som nå følge med Leila. Hun fulgte meg på de fire siste toppene i fjor, mens andre hadde vært med på de seks første. Takket være to år med toppturer og merking med de blå bjørkeskivene er det nå blitt en smal sti til Svartåsen fra to kanter. Åpent og fint terreng var det egentlig bare på selve Svartåsen, men turkassa var plassert i en sving på stien lenger vest der det visstnok skulle være bedre utsikt.

I fjor fulgte vi samme sti opp ned til turkassa via Liadalen, men i år fullførte vi runden. Stien var ikke veldig tydelig i den høye lyngen, så et sted måtte Øystein rope tilbake Monica og meg som var litt på villspor i et kratt. Mot slutten kom vi også i kanten av golfbanen, og faktisk innenfor tee (utslagssted) på et av hullene. To damer vinket oss forbi og lurte tydeligvis på hvorfor vi hadde forvillet oss ut på en golfbane - men der gikk altså stien.
 
Gratulerer med dagens sjette...

En smilende Øystein på tur i Svartåsen.
 
Leila skriver seg inn i gjesteboka... for et år siden var vi på samme toppen sammen.
 
7. BJØNNÅSEN 6,74 KM  301 HØYDEMETER  1:18:31
Fra Losby ble det en kort tur på tvers av Lørenskog til Løvenstad som ligger så vidt innenfor grensen til Rælingen. Vi parkerte ved Sandbekken bad før turen opp på Bjønnåsen - "min barndoms toppturmål". Selv om det ligger i Rælingen var Bjønnåsen nærmeste skikkelige topp fra der jeg bodde på Fjellhamar, og ikke minst i årene som speider ble det mange turer til toppen.

Dessverre hadde Leila fått litt vondt i den ene skinnleggen, så hun valgte å stå over denne turen - men jamen hadde vi selskap likevel. Det var den reneste folkevandringen opp til Bjønnåsen, og masse barn og ungdom blant dem.

Det var mildt sagt tunge lår som førte meg oppover Blystadlia i den første harde stigningen. Monica og Øystein var på "kosetur". Det hadde blitt tiltagende tyngre å komme i gang på hver tur, men det gikk gradvis bedre utover på turene etter hvert som dieselgammeln kom i gang. Stien oppover er ikke særlig idyllisk, heller tvert i mot. Derimot er det veldig fint på toppunktet der det myldret av turgåere, og utsikten var super spesielt over Lørenskog og deler av Oslomarka, men også oppover mot for eksempel Mistberget.
 
I fjor tok vi samme veien tilbake, men nå ville vi ta hele runden over den fine ryggen sørover fra toppen, videre ned den superbratte lia ned mot Åmotdammen og sti/veg tilbake til Sandbakken. Midt i brattlia møtte vi en ung jeger som ville vite hvor det var minst folk, han var mildt sagt ukomfortabel med børse og jaktutstyr blant så mange turgåere. Korteste veien ut av skogen var over toppen, men der var det jo masse folk. Altså slo han følge med oss langs Åmotdammen i to kilometer før han satte seg ned for å vente på transpost fra han som hadde "lurt han" til å kjøpe jaktkort i området.
 
Det var overraskende mange høydemeter å forsere også langs østsiden av Åmotdammen, men etter 1:18 var vi tilbake hos Leila på parkeringsplassen ved Sandbekken bad.
 
Rett etter start kom i forbi Sandbekkstua, sannsynligvis det eldste huset i Rælingen kommune.

Bjønnåsen er blitt et veldig populært turmål.

Masse folk, og et par kjenninger ved turkassa.

Syv fingre for syv topper....bare tre igjen.

Gutta boys ved fjelltoppskiva.
 
8. VARDÅSEN 4,87 KM  125 HØYDEMETER  51:35
Etter en kort transportetappe via Lillestrøm sentrum og opp til Skedsmokorset sto Vardåsen for tur. Nå var Leila med igjen, men hun ikke bare tyvstartet - hun gikk også feil! Da vi andre var framme på Vardåsen var det ingen Leila der, men etter litt telefonering med gubben dukket hun opp fra en helt annen retning enn ventet. Det var noen andre som skulle bomme mer denne dagen.

Det er lettkupert "knausterreng" innover Hexebergfjellet mot Vardåsen. Her er det sikkert veldig morsomt å løpe i det stirike terrenget med alle småkneikene, svaberg og myrbroene - når bena er uthvilte. Med tunge lår var det fortsatt en flott tur, men det gikk jo ikke særlig fort da. Drøyt 50 minutter tok turen - og klokka 17 hadde vi bare to turer igjen.
 
Øystein gliste breder og bredere for hver turkasse.

To TipåToppere og et par tilfeldige turgåere på Vardåsen.
Etter hvert dukket også Leila opp, fra feil kant.

Det er boka... Monica er klar for innskrivning. På hver topp telte vi også hvor mange som hadde vært der før oss samme dagen - det varierte fra null på de første toppene til ganske mange på de senere.
 
9. BJØRNHOLEN 5,88 KM  231 HØYDEMETER  1:13:57
Fra Skedsmokorset fulgte vi gamle E6 via Frogner og unngikk ved en tilfeldighet en kjedekollisjonskø på E6 ved avkjøringa til Frogner. Nest siste tur var til Sørums høyeste punkt på Bjørnholen, et sted jeg antagelig ikke har vært før. "Antagelig" fordi jeg har løpt flere terreng- og o-løp i området for en mannsalder siden.


Leila måtte stå over denne turen også, og kanskje burde jeg også gjort det. På den bratte stien oppover mot Størsrudåsen var låra tyngre enn tunge, jeg måtte legge inn tre korte pauser og endret taktikk til "bare gåing" på resten av denne turen. Jeg måtte bare ha krefter igjen til den tiende og siste turen. Uten jogging ble det likevel OK framdrift, så selv på denne turen knep vi inn 15 minutter på "skjema" - som vi nå hadde gruset med to timer (men tapt halvparten på mer kjøretid og annen logostikk). Så mye utsikt var det ikke, men det var fint terreng og veldig fin sti hele veien.

Det var ingen utsikt, bare et teletårn på Bjørnholen.

Hvor mange har vært her før oss i dag?

4+5 er ni, bare sjarmøretappen igjen.

Fysj så godt!
På turen til Bjørnholen ble det diskuterte hva vi "drømte om" av mat. Sjøl var jeg mer enn middels lei av svette grove brødskiver med leverpostei og fleskepølse, men mest av alt ønsket jeg meg en kald cola - men det hadde jeg jo ikke. Det hadde derimot Leila og Øystein som fisket opp en slik lekkerbisken fra kjølebagen og spanderte på meg. Hva mer kunne jeg forlange?
 
10. LANGVATN 12,10  KM  258 HØYDEMETER  2:06:41
ELLER 6,0 / 100 / 1:10
Transporten fra Sørum via Lørenfallet, Auli og Årnes til Langvatn ble for meg en kamp om å holde seg våken. Det var 50 minutter i grenseland... men jeg kom greit fram, det gjorde åpenbart de andre også. Siste turen var ingen topp, men en fin runde langt inne på skauen øst for Årnes, rundt idylliske Langvatn.

Det var seigt å kreke seg ut av bilen, det var mer fristende å stille setet tilbake og lukke øynene for en 20-timers blund. Men, da hadde vel ikke de andre ventet på meg. Rent fysisk gikk det greit igjen på denne turen, her var det jo ingen bratte utmattende bakker.
 
Det var overraskende fine stier rundt hele vannet, og spesielt langs østsiden av vannet forbi Nes Villmarksforum på Hennivangen var det flott. Stort sett åpent furuterreng - og en runde jeg skal besøke igjen om ikke lenge (og da skal jeg løpe riktig). Det ble en ganske lang stopp ved turkassa i sørenden av vannet nedenfor Langvasslia, og ivrig etter å holde "tidsskjemaet" også på denne siste turen tråkket jeg over 10 meter senere. Det gikk mye bedre enn fryktet, nå to dager etter Ti på Topp er det bare støle lår som plager skrotten min.
 
Det vil si, det plager meg også det som skjedde litt etterpå også: For å ta igjen "tapt tid" jogget jeg videre med Monica i hæla, og det gikk jo greit helt til vi var ved et stikryss rett før husmannsplassen Myrvika. Kartet hadde jeg glemt igjen i bilen, og stien til venstre som var merket med en plakat om at det var en gammel skolesti virket opplagt. Så feil kan man ta.
 
 
1,5 kilometer ble 7,5 kilometer
Når jeg ser på kartet virket det helt meningsløst, og det var det kanskje også. I alle fall jogget og gikk vi i helt feil retning før vi jogget og gikk enda mer i feil retning. Jeg mente å ha retningskontroll på sola som jeg hadde en følelse av hvor var - men der tok jeg også feil. Etter hvert kom vi til småbruket ved Høgåssæter, og når vi først kom ut på vei var vi fast bestemt på å holde oss der og ikke forville oss inn i skauen igjen. Hvilken retning skulle vi velge på veien? Vi valgte venstre (som retningsmessig var riktig i forhold til hvor Langvatn var), men det første oss bare til enden av veien oppunder Høgåsen. Javel, da måtte den andre veien føre oss ut av skauen og til "sivilisasjonen".
 
Et stykke ned i veien traff vi utrolig nok på et eldre par på tur, de første folkene vi hadde sett etter at vi forlot Leila og Øystein. Vi lurte på veien tilbake til Langvatn, og kjerringa pekte den veien vi hadde kommet, mens gubben pekte den andre veien. Begge hadde rett, men vi hørte på gubben, vi ville ikke forville oss inn på flere stier. Følg veien til dere kommer til et kryss, der tar dere til høyre! ...sa gubben, men han sa ikke noe om at det var  5 kilometer til Langvatn. 
 
Vi lurte fælt på hva Leila og Øystein tenkte og om de begynte å lete etter oss... GPS'en viste 10 kilometer... det begynte å mørkne og tiden var overskredet med solid margin. 11 kilometer... 11,5 og der kom det en bil mot oss som ikke overraskende inneholdt Leila og Øystein. De hadde fullført runden en time tidligere! Om vi ville sitte på de siste 600 meterne, ånei, her skulle det fullføres med stil! Litt latter og mobbing måtte jeg tåle etter denne bommen - men tabben var vel først og fremst at jeg glemte å ta med kartet, og jaggu var det ikke mye om å gjøre at jeg ville trengt hodelykta som også lå i bilen.
 
Smal men fin sti i åpen furuskog langs Langvatn.

Nes Villmarksforum ligger flott til ved Langvatn. Her var jeg tidligere i år på et tredagers seminar med Kondis. Det er et fint sted for ulike arrangementer - helst supplert med friluftsaktiviteter.

Set er fortsatt sol på østsiden av vannet...

Historien om Nedre Langvasslia...

Hengebrua like før turkassa lengst sør i Langvatn.
Du kan skimte kassa helt til venstre på bildet.

Jeg sendte de andre over først under påskudd av å fotografere.
Broa holdt... det gynget, men den var solid laget.

Yess, 10!

Så skriver vi oss inn i dagens siste turbok.

10+10

10 - så glad ble Monica!

De villfarne fikk i alle fall med seg en fin solnedgang over Sagstusjøen ved Trinborg.
Her kjørte vi forbi når vi kom, sa en lettet Monica, og hun hadde selvsagt rett.
 
OPPSUMMERING
Det som var målet - alle ti toppene (turene) på samme dag - ble realisert for tre av oss. Jeg er mer enn klar for å bli med Leila på ny ti-toppers neste år, det var synd hun måtte stå over to av turene denne gangen. Farten var kanskje ikke så imponerende, men det skal både brukbar logistikk og brukbar kondisjon til for å rekke dette i dagslys. Når to av deltagerne er naturlig indisponert i tillegg skal vi alle være fornøyd med dagen.
 
Det var på alle måter en veldig hyggelig dag med gode turvenner.
Tusen takk Leila, Øystein og Monica for at dere ville være barnepiker for meg!
 
 
Skjemaet vi fulgte var en totaltid på 16,5 time. Det var da også hva det ble, men det var en tilfeldighet. Før siste turen var vi to timer foran turskjemaet, men en drøy time etter på kjøring og logistikk. Så kom superbommen, og vips var det målgang (for to av oss) 21:44, mot stipulert 21:45. Så da var det vel meningen da, at vi ikke skulle være ferdig tidligere.
 
Og snipp-snapp-snute er eventyret ute.
Snart venter nye alle-på-en-dag eventyr, men ikke alle er like tidkrevende som denne.
Neste tur blir nok "80 Stolpeposter på Toten" - en tredelt tur på Skreia, Lena og Raufoss.

2 kommentarer:

  1. Jeg blir gjerne med som barnepike neste år, Olav, hvis det passer sånn :-).
    Hilsen Ingvill

    SvarSlett
  2. Hei Ingvill
    Det høres glimrende ut. Det blir forhåpentligvis en tilsvarende tur neste år - og litt større fart :-) - og mest sannsynlig mot slutten av mai.

    SvarSlett