søndag 19. oktober 2014

En trivelig dag på Hytteplanmila

På "ukjente" Svensrudmoen i Hole Kommune arrangeres en av Norges største og beste løpskonkurranser. Det vil si; det har ikke vært stort så lenge, men på får år har dette vesle 10-kilometersløpet vokst til å bli et norsk storløp både med hensyn til topp og bredde.

Jeg har aldri løpt Hytteplanmila selv, siden løpet kom til etter at jeg sluttet med "kortløping", men i går var jeg tilstede for første gang - ikke som løper men som kondis.no-reporter. Det er imponerende hva Hytteplan Sport med opphavsbedriftens særdeles idrettsvennlige leder Jon Anders Kvisgaard har fått til. Selv om han hadde det travelt rakk vi å prate litt sammen, og maken til hyggelig kar skal du lete langt etter. Lokalidretten på Ringerike er heldige som har en slik støttespiller.

Jon Anders Kvisgaard, mr Hytteplan!
Hytteplan AS er for øvrig Ultraløpsutvalgets sponsor på 8.året.

Turen til Svensrudmoen i regnværet var ikke for å lage en ordinær løpsreportasje, det var det andre som tok seg av. Jeg skulle ta bilder og forberede en sak på Sindre Buraas som skal publiseres 25. oktober - på 10-årsdagen for min første kondis.no-reportasje, en reportasje som 25. oktober 2004 var om nettopp Sindre Buraas. Mer om det førstkommende helg.

Sindre og lillesøster Marte etter løpet.
Nå må jeg lappe sammen en sak om Sindre til fk. lørdag - det blir bare gøy!

Akkurat som nevnte Jon Anders er Sindre en svært trivelig og reflektert herremann. Vi fikk pratet en god del sammen etter målgang og premieutdeling. Han ble nummer fire i løpet etter å ha sluppet tettrioen like før mål, men det er bra på tampen av en litt skuffende sesong - og dagen før han reiser til Flaggstaff USA for å forberede seg til en ny sesong. Det ble også et hyggelig gjensyn med pappa Roar og mamma Solveig som var med som heiagjeng, og lillesøster Marte som ble nr 2 i juniorklassen.

Så ble dagen kronet med haugevis av løpsvenner som slo av en prat.... og det er ikke fritt for at det rykket litt i en eldgammel konkurransefot - selv om foten er tregere enn noensinne.

Innspurten, tre Tjalveløpere først og Sindre like etter.
 
Sindre og Tim poserer foran Kondisbanneret med Tim og Tero.

lørdag 18. oktober 2014

Nye runder i Sessvoll-10'ern

I dag ble det først en hyggelig vandretur med tidligere nabo Frank Filling som nå bor på Råholt, deretter en joggetur alene i hele 10'ern.

Enten det er snakk om tur eller trening er området ved Sessvollmoen ypperlig dersom man ønsker et lettgått eller lettløpt terreng.

Frank er jo nyinnflyttet i distriktet, så jeg tenker å ta han med på ulike turer - med Mistberget som neste post på programmet. 69-åringen (snart 70) er en sprek turgåer selv om også han har sin hjertehistorie.... med infarkt for seks år siden. I dag rakk vi bare 6,6 kilometer sammen siden han måtte videre, men det skal bli flere kilometer senere min venn.

Hjertepers på 10 km terreng
Jeg begynner å bli litt nysgjerrig på hvor fort jeg kan løpe uten å presse meg direkte hardt, så i dag var målsettingen å jogge rundt terrengløypa raskere enn 1:05:31 som er pers etter hjerteoperasjonen. Med litt gåing -  blant annet i motbakker - la jeg meg på snittfart 6:20/km... og det holdt jeg hele veien uten å anstrenge meg. Det ble 1:03:09 og 6:19/km, en heit tur med alt for mye påkledning. Det var bare 3 grader, men jeg var kledd for minus 20.
 
Løypa er fin nå på høsten...
 
...selv om det er mange store vanndammer på militærvegene mellom 3 og 5 km
 
Det var folksomt i skogen rundt Sessvollmoen i dag.
Det var militært NM i Infanteriløp med 180 påmeldte løpere.
Det vekket gode minner fra mange infanteriløp i yngre dager.

Her står NM-deltagerne og pugger meldinga de skal huske helt fram til mål.

Løypa var 11 km inkl en orienteringsdel. Rett inn her var det "måloppdagelse".
 
Jeg støtte på I-off Bredesen ved målområdet, men av naturlige årsaker hadde han ikke tid til å prate med meg i dag om løpsdatoer for Romerike50. Løp blir det helt sikkert.

torsdag 16. oktober 2014

Sessvoll-10'ern blir en løypefavoritt

Dette kommer til å bli en løypefavoritt for mange!

I forbindelse med forberedelser til klubbens nye ultraterrengløp fra Sessvollmoen fikk jeg tidligere i år kontrollmålt en variert og fin 10-kilometer i det lettløpte terrenget ved Sessvollmoen.

I-off på Sessvollmoen likte løypa så godt at han like godt tok initiativ til permanent merking av løypa - og nå er merking og kilometeranvisning på plass. Etter bare et par måneder bærer underlaget preg av at her er det mange som har løpt allerede.

Også syklistene har lagt sin elsk på løypa som nærmest er kjemisk fri for steiner og røtter. Det er en del store vanndammer de første dagene etter regnvær i de områdene som har vært mye brukt av militære kjøretøy, men det skaper bare litt ekstra variasjon, og man kan løpe utenom dammene.

I dag var jeg på den første høstturen i løypa sammen med Bjørn, og det ble et hyggelig gjensyn med både løype og løpekamerat. En rolig joggetur med noen gåpauser og en del fotografering gikk på 68 minutter. Neste gang får jeg prøve å komme meg under timen igjen...

Planen er å arrangere minst ett, kanskje to årlige ultraløp i denne løypa. Jeg går også svanger med en ide om å gjenoppta Bjørns Letohallturer fra 2005+ med den forskjell at jeg vil arrangere søndagstreningsturene fra Sessvollmoen og ikke fra Letohallen.

Bjørn Hytjanstorp med kart... er det mulig? Ja, jeg har planer om å lære han litt enkel kartlesning slik at han bedre blir i stand til å finne fram i terrengløyper på egenhånd. Vi startet pent i dag og fortsetter senere. Det blir ikke enkelt, men....

Her er Bjørn 3 km ut i løypa... toppbildet er av meg ved 6 km.

Bjørn har fått denne bakken oppkalt etter seg; Bjørnkneika.

Takk for en fin tur!

 
Se også tidligere blogginnlegg:

Tøffingen godkjent

I forrige uke kjøpte jeg et robust kamera for bruk på løpeturene, et kamera som også skulle tåle en trøkk i tillegg til regn og kulde. Mitt Lumix kompaktkamera tok jo nesten kvelden etter en tur i regnvær nest siste dag på Spaniaferien.

På grunn av hendig størrelse valgte jeg et billig kamera:
Nikon Coolpix S32
13 MP, 3x zoom(30-90mm), 6,7cm TFT LCD, 1080p video og vanntett

På tre turer fikk jeg knapt nok ett eneste skarpt bilde... det holdt rett og slett ikke mål med tanke på bildekvalitet. Synd, for det var enkelt, hendig og praktisk på løpetur.

Jeg oppsøkte butikken på Jessheim og fikk bytte til et annet kamera:
Olympus TG-3
16MP,16x zoom,3.2" skjerm, GPS og WiFi

Da ble det straks bedre. Nesten like bra bilder som med Lumix-kameraet, og det er bra med tanke på at det er totalt innebygget mtp å tåle slag, vann og kulde. Det tåler selvsagt heller ikke sammenligning med speilreflexkameraet jeg bruker på kondis.no-oppdrag - men nå har jeg et alternativ til røff bruk på treningsturer.


Bildene nedenfor er fra en gråværstur rundt golfbanen her i Vormsund i går ettermiddag:







Jada, en selfie hører med på alle turer !

søndag 12. oktober 2014

Hvorfor er jeg medlem i Kondis?

…og i Romerike Ultraløperklubb, Ull/Kisa Friidrett, NFIFs ultraløpsutvalg, Nes O-lag, Raumar O-lag,  Skogkarenes Klubb, Østmarkas Venner, Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Nes Golfklubb, Norges Automobilforbund, LHL, Vormsund Vel og styret i Sameiet Vormsund Brygge?

Denne helgen har jeg vært på strategiseminar med Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett. Bildet ovenfor er fra Kringlerfossen ved Kringler Gjestegård i Nannestad der vi var samlet fra fredag til søndag. Et av spørsmålene vi jobbet med var motivene for å være medlem i Kondis, hvorfor skal akkurat jeg være medlem? Og hvordan skal vi motivere andre til å melde seg inn?

Enkle spørsmål har ikke alltid enkle svar – men nå har jeg prøvd å svare på hvorfor jeg er med både i Kondis og 14 andre steder. Ikke lange utfyllende svar, men den eller de viktigste årsakene til at jeg er med.

KONDIS
Jeg ble medlem i Kondis lenge før jeg begynte med aktiv idrett i 1978, og på medlemskortet står det medlem nr 143. Hovedmotivet for å være medlem var i mange år papirutgaven av bladet «Kondis» - mens det i de senere år er mest motivert av å støtte arbeidet Kondis gjør for å legge til rette for løpere og arrangører av mosjonsløp. Ikke minst er nettstedet www.kondis.no viktig for arrangører og konkurranseglade mosjonister. Jeg er stolt over å ha bidratt på kondis.no gjennom 10 år (pr 25. oktober) som lokalredaktør og ultraløpsskribent, men det skal jeg skrive mer om neste uke.

ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB
Dette er klubben jeg selv startet i 2008 – og fortsatt er leder for. Motivet for å starte klubben og lede den videre er ønsket om å ha en samlende klubb for løpere som løper lenger enn langt – og som ikke har noe relevant fellesskap i andre klubber. Et godt ultraløpermiljø i hverdagen, ved arrangementer, på konkurranser og reiser er gode grunner for å være med i klubben.

ULL/KISA IL FRIIDRETT
En kort periode før jeg startet Romerike Ultraløperklubb løp jeg for Ull/Kisa IL. Årsaken til det var at det var nærmeste klubb der jeg bodde som hadde noe langdistansemiljø. Jeg er fortsatt medlem fordi jeg ønsker å støtte det fantastiske arbeidet klubben gjør spesielt for ungdom. Bidraget mitt består først og fremst i å være med i arrangementskomiteen for Jessheim Vintermaraton.

NFIFs ULTRALØPSUTVALG
Ønsket om å være med å utvikle norsk ultraløping og norske ultraløp har hele tiden vært motivet for å ivareta en sentral rolle i Ultraløpsutvalget. Ultraløping har hatt en fantastisk utvikling siden 2005 – og det er veldig motiverende å ha vært en bidragsyter til dette. Spesielt ønsket om å være en støttespiller for de norske ultraløpsarrangørene motiverer til fortsatt å bekle en rolle i utvalget.

NES O-LAG / RAUMAR ORIENTERING
Det var orientering som var sporten min fra 1978 – og selv om det ble mye veiløping etter hvert var jeg svært aktiv o-løper til et stykke etter år 2000. Jeg har alltid vært medlem av (og engasjert i) klubben nærmest der jeg bor – men de senere årene er jeg mest som støttemedlem å regne. Orientering er en fantastisk fin idrett, og det er en selvfølge at jeg støtter den lokale klubben (og overbygningsklubben Raumar Orientering) med medlemskap. Jeg gir da litt tilbake for alle de flotte orienteringskartene jeg kan bruke på treningsturene mine.


SKOGKARENES KLUBB
Jeg ble invitert til Skogkarenes Klubb Romerike for ca 15 år siden og takket selvsagt ja. Her møtes gamle orienteringsveteraner og ledere til hyggelig samvær på årlige vårblot og høstblot. Det er veldig hyggelig å treffe disse veteranene to ganger i året, og de siste årene har jeg også hatt vervet som "løpsmester" og styremedlem i SKK Romerike. Fortsatt er jeg klart yngre enn gjennomsnittalderen i klubben.

ØSTMARKAS VENNER
Her har jeg også vært medlem svært lenge. Østmarka er jo hjemmeterrenget mitt fra oppveksten, og fortsatt er jeg svært glad i dette terrenget både som løper og skigåer. Selv om Østmarkas Venner etter min mening er litt i overkant restriktive ovenfor inngrep i Marka – er det en selvfølge for meg å støtte deres arbeid gjennom medlemskap.

DEN NORSKE TURISTFORENING
Dette er også først og fremst et støttemedlemskap. Jeg har aldri gått fra hytte til hytte i fjellet eller bodd på en av DNTs hytter – men jeg er en ganske hyppig bruker av løypene som merkes av DNT-lagene, og her ligger også hovedårsaken til at jeg vil stå som medlem. Jeg har sikret med standardnøkkelen til DNT-hyttene, så det kan nok også bli en del overnattinger på hyttene i oslomarka etter hvert.

SKIFORENINGEN
Jeg har alltid vært storforbruker av skiløyper og turløyper der Skiforeningen gjør et fantastisk arbeid. Tiltak som kjentmannsmerket og flott løype- og kartdatabase forsterker viljen til å støtte Skiforeningen med medlemskap.

NES GOLFKLUBB
Etter hjerteoperasjonen og en tilværelse som pensjonist ville jeg ha en aktivitet å falle tilbake på om jeg ikke fikk trimmet så mye jeg ville ellers. Medlemskap og spillerett er dyrt, og forutsetningen for medlemskapet er at jeg faktisk kommer til å spille en del golf. Etter åpningssesongen i år er det ganske klart at jeg er motivert for et nytt golfår i 2015.

NORGES AUTOMOBILFORBUND
Her har jeg vært ut og inn som medlem mange ganger de siste 45 årene. Det er de mange gode medlemsfordelene – ikke minst veihjelpen – som gjør at jeg er medlem. Dette er altså et 100% egoistisk betinget medlemskap.


LHL
Å tegne medlemskap i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke var naturlig etter at jeg ble hjerteoperert i januar i år – faktisk ved LHLs klinikk på Feiring der jeg senere var på et fantastisk fint rehab-opphold. Det er heretter en selvfølge å være medlem i LHL og støtte deres arbeid.

VORMSUND VEL
Jeg støtter selvsagt den lokale velforeningen med medlemskap. At noen vil bruke tid og energi på å forbedre bomiljøet lokalt er noe alle bør støtte. Fortsatt bare passivt medlemskap.

SAMEIET VORMSUND BRYGGE
Jeg ønsket å være med på å bygge opp et trivelig miljø her jeg bor – og mente jeg hadde noe å bidra med da Sameiet Vormsund Brygge ble etablert i 2012. Jeg har vært leder siden starten og er glad for å (forhåpentligvis) kunne gjøre et bidrag til glede for de ca 70 beboerne her.

fredag 10. oktober 2014

Løpetur med sting...

Noen kaller det "hold" og andre sier "sting".... men det var altså ikke hold/sting i siden som var utfordringa på dagens joggetur. Derimot hadde jeg 6 irriterende sting i ryggen etter en tur på Kongsvinger sykehus tidligere denne uka. Det gror greit, og jeg var flink og holdt meg unna trening de tre dagene jeg ikke fikk lov å dusje. Dagens "testtur" var bare 9 km i 6:30-fart (jogg/gang).

Jeg har bra grokjøtt, og satser på at stingene ikke skal hindre meg i neste ukes ultratur i Særp. I dagens typiske høstvær fikk jeg en ny test på det nye kompaktkameraet mitt, men selv med "grønt" fokus-lys ble bildene uskarpe. Jeg får ta en klagetur innom fotoforretningen på vei til Kondis-seminar i ettermiddag.

Bildene som skulle vært skarpere...
...men som likevel viser hvor flott selv en gråværsdag på høsten kan være:

Gangveien forbi Vormsund Ungdomsskole

Storfe ved Ullershov

Plass ved Ullerhovfallene

Glomma med den ikke navngitte øya i bakgrunnen

Kirkeruinene

Stien ned mot elvemøtet Vorma/Glomma

Bakken opp mot kirkeruinene

Flotte høstfarger

Nes kirkeruiner er flott både ut- og innvendig

Høst også på "Golfbanerunden"

Teppelagt sti

Golfepler...

Gangveien langs golfbanen

Høstfarger også hjemme på brygga