torsdag 3. april 2014

Topptur til Årneskollen

I dag var ettermiddagen for rehab-gruppa satt av til fri trening fram til vektreduseringskurset (som jeg ikke deltar på). Dermed planla jeg en ny topptur, den tredje mens jeg er her på rehab'en - denne gang til Årneskollen som jeg kjenner godt fra før. Men jeg har aldri vært der oppe på vinterføre tidligere.

Turen - akkurat som løpet Åneskøl Opp, starter ved Feiringklinikken og ender på Årneskollen 607 moh. Dvs, løpet starter nede ved Mjøsa... 20 høydemeter lavere (120 moh).

Det er ikke fritt for at jeg kjente litt til sirkeltreninga i gymsal tidligere på dagen...men ikke verre enn at evig optimistiske meg trodde jeg skulle klare turen. I konkurranse på sommerføre - som 58-åring - kom jeg til topps på 34:55. I dag under ganske annerledes forhold, og med betablokkpuls, brukte jeg 1:17 - noe jeg antar kunne vært godt under timen på sommerføre. Ned brukte jeg 43 minutter... delvis joggende.

Tiden var ikke viktig, jeg er uansett superglad for at jeg allerede nå kan "kose meg" med toppturer. Det er nok ikke helt hva som frister de andre på rehab'en her....

Nede i "lavlandet" var det bart, men andre utfordringer å bryne seg på.

Fram til Tilterudbekken på ca 275 moh var det mest barmark,
men derfra var det fullt vinterføre og mye snø.

"Stien"... uten ferske spor, men noen hadde gått der sist helg (ref gjesteboka på Årneskollen).
Heldigvis kunne jeg i stor grad gå på skaren, men dette er jo uansett veldig tungt i forhold til å gå på sommerføre. Nesten 500 høydemeter hvorav nesten 400 av dem på snøføre er ikke noen vanlig hjertepasientdose tror jeg, men jeg spurte ingen om dette var OK.

Bare en kilometer igjen nå...

Oppover og oppover i snøen...
det ble noen stopp for å få ned pulsen - sånn for sikkerhets skyld.

Snart på toppen...

Endelig, Årneskollen 607 moh.

En av treningsinstruktørene her på Feiringklinikken skal på toppen mandag morgen,
så jeg la igjen en meldig te'n:
 
Hei Christian, velkommen til Årneskollen. 
Det er ytterligere 11 600-meterstopper her i Feiring. God tur. Hilsen Olav.
 
Fin utsikt over Mjøsa fra toppen.

Selfie; OptimistGammeln på nedoverturen...
 

Romerike Ultraløperklubb
På kvelden reiste jeg til Bislett og Romerike Ultraløperklubbs års- og medlemsmøte.

Det var veldig flott å møte mange av mine gode ultravenner igjen - en kjempemotivasjon for å komme tilbake i enda bedre form.

Jeg ble gjenvalgt som klubbens leder for to år... slik jeg selv ønsket.

2 kommentarer:

  1. Flott utsikt på den toppen, Olav. Godt å se at det går bra med deg.

    SvarSlett
  2. Ja, det er noe eget ved toppturer. Jeg holder et øye med turene dine også.

    I dag var jeg ferdig med fire ukers rehab på Feiringklinikken, det har vært nyttig - og så snart jeg kutter ned på et par medisiner vil jeg kunne yte mer også i motbakkene.

    SvarSlett