fredag 26. juni 2015

50 fine kilometer med Gunnar i Romeriksåsen

Skybrudd med hagl og "blåmerka bekker" er nok det Gunnar og jeg husker best fra gårsdagens tur i almenningsskogene i Nannestad og Gjerdrum.

Vi tyvstartet "Romeriksåsen på langs"med vårt lille arrangørløp - for å få et ultraløp til i skalpen og for å få laget et GPS-spor som søndagens deltagere kan ha glede av (noen er veldig opptatt av dette selv om løypa skal merkes).

"Arrangørløpet" var like mye gåing som løping, her var det mest snakk om å få en fin tur og ikke bruke mer krefter enn strengt nødvendig. Det var da også en fin tur, i alle fall de første fem timene fra Bruvoll (Lunner) i nord til Sjonken (Nannestad) i sør... Løypa var våtere nå enn da jeg i fire deler var gjennom løypa forrige uke, det ble plask plask i stedet for sjupp sjupp i flere av myrene - men alt i alt var det fine løpsforhold.


Her er Gunnar sør for Råsjøen ca halvveis på turen... fortsatt var det sol og fint vær.
Toppbildet fra Myrgruvefossen (34 km) er etter det værste regnværet.
 
 
Like før Hakkim møtte vi på to lekne harer...

Jeg hygget meg med de flotte omgivelsene i Romeriksåsene, de mange vannene og tjerna vi passerer og de åpne fine furupartiene, men også gammelskogen har sin sjarm selv om det er mer teknisk løping i disse partiene. Selvsagt ble det mye hyggelig prat med min løpevenn også...

Selv med fire tretimersturer forrige uke var bena helt OK til roligløping... spesielt i lettere partier hadde nok jeg mer å gå på enn Gunnar som var litt sliten etter lørdagens innsats i Zugspize. Det passet meg bra, jeg ville gjerne ha krefter igjen til løypemerkinga fredag og lørdag da jeg skal gjennom hele løypa for tredje gang på to uker.

Selve løypa er grundig beskrevet i tidligere blogginnlegg:
 
Ulike rutiner
Interessant var det også hvordan superrutinerte Gunnar og litt mindre rutinerte meg hadde forberedt turen. Gunnar hadde vann i to små drikkeflasker der han vekselvis fylte en og en flaske fra bekker underveis og lot vannet i den sist fylte godgjøre seg med en desinfeksjonstablett. Han tok seg også tid til lange gåpauser med inntak av brødmat. Jeg hadde fylt opp drikkesekken med 3 liter drikke og satset ellers på barer og gels.

Gunnars metode er nok best på det han er virkelig god på, de riktig lange eventyrene. Jeg vurderte turen som kort nok til å klare meg med en full drikkepose og enkel mat som kunne inntas raskt - unngå enhver stopp og på den måten være effektiv hele distansen. Jeg startet med tung sekk, men føler jeg taper mindre på det enn etterfyllinger underveis....

På bena satset jeg på neoprene våtsokker og gaiters, en ideell kombinasjon både i vått terreng og på grusveier der det er lett å få småstein i skoene. I vann og gjørme siste 15 km i dag var det bare å plaske i veg... Gunnar stilte med vanlige sokker og uten gaiters... overraskende.

Hagl og regn og vind....

Mye vær langs Storøyungen...

Skybrudd, hagl, vind
Vi hadde som sagt en fin tur de første fem timene, men ved Storøyungen etter ca 35 km ble vi innhentet av et realt skybrudd. Det ble mørkt, det ble kaldt, det blåste kraftig, og det regnet og haglet - og tordnet også litt. Vi ble våte både nedenfra og ovenfra - og selv to rutinerte løpere hufset seg litt den neste halvtimen. Det regnet en time til, men mot slutten var finværet tilbake....

...men stiene var omgjort til blåmerkede bekker!

Med våte røtter, våte svaberg og steiner, og vanndammer og gjørme over alt, blir ei lett terrengløype plutselig mye mer teknisk. Det har sin sjarm det også... og søle kan vaskes vekk, det gjorde vi i Lysdammen like før mål - og mål under portalen til Hundremeterskogen ved Veståsen skole nåtte vi etter 8 timer og 14 minutter. Ikke på noen måte en imponerende tid, men to timer under søndagens makstid.

Gunnar fotografert gjennom vått objektiv...

Søkkblaut kar...

Her er jeg ved demningen i enden av Gjerdrumsgjermenningen.

Gunnar ved den flotte Myrgruvefossen.


Gunnar går i mål i Hundremeterskogen...

Jeg går i mål i Hundremeterskogen...

Jeg vet ikke om dette er første gang jeg har kommer meg gjennom 50 kilometer helt uten antydning til kramper, men det er vel det. Farten er selvsagt årsak til det, men uansett en slags opptur det også. Hadde jeg vært alene hadde det nok gått en god del raskere i de lette partiene, men da hadde vel krampene kommet - og kanskje hadde tidsforbruket blitt det samme?

Takk for nok en fin tur, Gunnar!

Løypa i RPL50, pdf 2 sider

Løypa i Garmin Connect

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar