De neste fem timene ble uendelig lange - de lengste fem timene i konkurranse noensinne. Joda, fem timer er uansett fem timer, det bare virker ikke slik.
Så flott!, tenkte jeg flere ganger underveis. Nå trenger jeg ikke bruke mye energi på å forklare hvorfor jeg avsluttet "løperkarrieren" med UltraVasan 2015. De usannsynlig vonde lårene snakket for meg - og tidsbruken snakket for de som lurer. Konkurranse nummer 2 157 ble slik sett en verdig finale, min kanskje dårligste løpsprestasjon noen gang!
Så er den der; portalen med teksten "I fäders spår – för framtids segrar". Sammen med min gode følgesvenn Runar fikk jeg bena i løpegir etter Zornbakken der løypa dreier 90 grader til venstre i sentrum av Mora og portalen kommer til syne 2-300 meter lenger fram. Det er masse publikum som kommer med oppmuntrende tilrop, og jeg smiler og nikker til høyre og venstre og prøver å virke totalt uanfektet.
12 ganger har jeg passert under portalen på ski, en gang med sykkel, men dette var første og helt sikkert eneste gang til fots i konkurranse. Dette var også første gang tårene presset litt på, men jeg klarte akkurat å unngå sipping.... det er alltid litt magisk stemning å komme til Mora, og på oppløpet blir jeg plutselig bevisst på at dette er slutten! Slutten på det jeg kaller min idrettskarriere.
Egentlig sluttet det med hjerteoperasjonen i fjor, men siden formen (kondisjonen) ble overraskende god valgte jeg å ta med noen ultraløp også i år. Med EcoTrail 80km, Romeriksåsen på langs 50 km og UltraVasan 90 km er det derimot definitivt slutt.... men ikke alle tror meg på det!
Fra starten (foto: Vasaloppet Nisse Schmidt)
Se video fra den magiske starten som åpner 24-minutters filmen fra årets UltraVasan:
RUNAR
Her må jeg forlate selvdigginga et øyeblikk og nevne Runar Thorstensen: Uten at det var sagt et ord eller planlagt noe som helst på forhånd holdt vi følge i starten. Løpsopplegget mitt med gang/jogg i ganske korte intervaller var uvant for Runar, men tidlig ga han uttrykk for at han skulle slå følge - slik han nesten alltid finner noen å holde med selskap i sine konkurranser. Utrolig nok holdt han ut med meg hele veien til mål, i samfulle 90 kilometer, selv da jeg de siste fem timene knapt presterte et eneste løpeskritt. En fantastisk hyggelig fyr, og et fantastisk fint selskap på en litt lengre enn lang tur.
Takk for turen Runar, heldigvis slipper du å slepe på meg flere ganger!
Resultatet
Jeg fullførte! Det er det beste å si om det sportslige. Maxtiden var satt til 15 timer, det holdt med et par timers margin. Av 893 løpere på startstreken fullførte 821. Med mine 13:07.24 kom jeg på 754. plass totalt, og slo altså utrolig nok 139 løpere inkludert de 72 som brøt løpet. Jeg ble også nummer 2 i aldersklassen!! Vi tre norske som fullførte i M65 var løpets eldste deltagere (2 andre i klassen og en i M75 brøt løpet). Dette er åpenbart dårlig nok - og løperen gammel nok - til at det må være lov å si at "nok er nok - ingen flere startnumre på brystet mitt"!
Ved Evertsberg halvveis viser splittidene at jeg er inne på en 693. plass i herreklassen, i Oxberg etter 62 km er jeg på 646.plass, og selv meg gåing resten av løpet avanserer jeg til 629. plass i mål. Det var åpenbart flere enn meg som hadde det tungt, og det så jeg jo også...
En del bilder fra turen (konkurransen):
Det er en helt spesiell stemning på arenaen før 05.00 på morgenen.
Akkurat slike øyeblikk vil jeg savne.
To av de andre RU'erne; John og Geir.
Vi var 15 med på klubbens fellestur til UltraVasan.
Cecilie og Runar klare til start...
Jeg er også klar, og er egentlig veldig godt forberedt på hva som skal skje og skjedde.
Min svenske venn Sonny og sønnen Elias, denne gangen supporterte de mamma Leilah.
Det er alltid hyggelig å treffe løpevenner på konkurranser - men det kan jeg heldigvis også i fortsettelsen selv om jeg ikke skal løpe selv. Både som klubbleder og kondis.no-medarbeider.
Spent stemning i "startfållan".
30 sekunder til start...
Starten har gått og Vasafanfaren ljomer i høytalerne - like herlig som på vinterens Vasalopp.
Hei... Runar sakker farten for å holde følge med Gammeln.
Det var bare 5 varmegrader ved start og en kald morgen for gamle meg,
men den flotte soloppgangen varmet.
Magisk... soloppgang og frostrøyk over myrene mot Smågan.
Første kontroll i Smågan. Kontrollene er de samme som i skirennet.
Bare 8 mil igjen....
Det er mye flott sti mellom Smågan og Mångsbodarne. Det var i disse partiene jeg løp klart mest og også klarte meg best i forhold til konkurrentene rundt oss.
Det var kilometervis med slike fantastiske plankestier over myrene, og dermed var det skikkelig løpbart i absolutt hele trasèen.
Her snakker vi om en real plankebro!!
Risberg, 34 km - fortsatt grei fart tilsvarende en sluttid på under 11 timer.
"Forventningen" var 12 timer.
Bare 50 km igjen...
Maratonpassering på ca 5:28 !
Maratonpassering på GPS'en.
Artig skilting...
Fin gratulasjon spesielt til debutanter på ultradistanse.
Det var 20 varmegrader mer enn da vi startet, og sola steika.
Greit å blaute capsene i blant.
Halvveis!
Evertsberg med stort utbud av mat og drikke.
Imponerende arrangement.
...og vi gikk og vi gikk og vi gikk og kom omsider til Oxberg, 28 km før målgang. Der var det mye folk som ventet på veksling i stafetten - og nettopp stafettløperne så vi hele veien derfra til mål. Vi fikk mange oppmuntrende tilrop, og slo også i hjel tiden selv med å heie.
Det vi så av ultraløpere var stort sett "gående løpere" - og selv om noen kom joggende forbi vant vi altså plasser bare ved å gå halvfort. Snittfarten til nå tilsvarte 12:07 i sluttid, men jeg så jo allerede her at det antagelig kom til å bli over 13 timer i sluttid dersom jeg ikke kom i løpemodus igjen, og det gjorde jeg jo ikke.
Pasta, pannekaker, blåbærsoppa, sportsdrikk, bananer! Bra utvalg på matstasjonen i Høkberg. Det burde holde til å komme seg gjennom også de siste 19 kilometerne.
10 km igjen... det tok nesten like lang tid som 3x persen min!
Siste drikkestasjon i Eldris, bare sjarmøretappen igjen.
Zornbakken er bak oss, Mora kirke og målrakan ligger foran oss.
10 meter igjen! Takk for en tross alt veldig flott dag, Runar!
Resten av følget ventet ved mat- og ølteltet.
Alle med grønne finishertrøyer!
Korrekt plassert på bussen til dusjanlegget, på handicap-plass.
Låra var vonde og ikke løpbare, men jeg har vært myyyye mer sliten mange ganger før.
Frokost morgenen etter... avslutning ved hytta i Sälen.
Slik så føttene ut etter løpet. Ingen blemmer eller skavanker, men møkkete etter mye løping i sand.
Den herlige gjengen etter startnummerhenting fredag.
Reportasjen min på kondis.no dagen etter:
Fire norske løpere i topp ti på UltraVasan
Etter hjemkomst feiret jeg slutten på konkurransekarrieren sammen med Else og litt boblevann.
Gratulerer med avsluttet konkurransekarriére. Vi kommer sikkert til å ses i framtiden også. Ønsker deg en fortsatt fin tid som stolpejeger, kondis-reporter og løpsarrangør :)
SvarSlettTakk Petter. Hyggelig at jeg rakk å bli kjent med - og løpe timesvis sammen med deg i min 3. siste konkurranse... EcoTrail80. Jeg skal kose meg med fotoapparat på sidelinja og kanskje også joggende noen løyper i samme ærend. Du får kose deg med nye utfordringer, med eller uten ballong!
SvarSlettGRattis med gjennomført - og grattis med en dullion gode minner bak deg :) Nå må du skape nye gode minner :)
SvarSlettTakk president Tim!
SvarSlettJa, gjennom kondis-engasjementet og klubben skal jeg klare å skape mye minner uten startnummer på brystet, og ikke minst bidra til at andre får gode opplevelser i konkurranseløypa.
Opp med hodet du raske gutt 😄 kjempefin prestasjon og akkurat passe sårt blogginnlegg. Hilsen Kent Hertaas
SvarSlettTakk Kent, jeg tror jeg kan ha mye morsomt uten startnummer. Så lenge jeg er løpbar kan jeg bl.a. trene med- og være pacer for ferske løpere... så kanskje dukker jeg opp i konkurranseløyper også, men ikke med eget startnummer :-)
SvarSlett