Det er et fantastisk fint konsept, men kanskje ikke så tydelig markedsført utover de som får tilbud om deltagelse gjennom et bedriftsidrettslag. Her er det potensiale for mange flere deltagere enn de 7-800 som er med på Romerike....
Jeg fikk nyss om opplegget i 2013... og måtte selvsagt være med. Siden har det blitt en "besettelse", og noe jeg bare må ha med meg. Etter mange år med ultraløping er jeg selvsagt litt "skrudd" i hjernebarken, og for oss ultraløpere er jo ikke noe for langt; ...det var derfor helt naturlig at alle 10 toppene skulle besøkes på èn dag. Slik ble det i 2013, slik ble det i fjor (noen måneder etter en stor hjerteoperasjon) og slik ble det i år.
| 10.08.2014 Ti på Topp Romerike 2014 |
| 20.07.2013 Ti på Topp Romeriken 2013 |
Med målsetting om å besøke alle toppene på èn dag må man være litt effektiv, det betyr at man ikke tar med sekk og legger inn rastepauser. Men man får likevel sett seg godt rundt, og er man i tillegg heldig med været blir synsopplevelsene større enn beina blir vonde. Spiser gjør man mens man kjører. For en middels mosjonist er utfordringen å få kabalen med toppturene og kjøring mellom de ulike stedene til å klaffe med den tiden man har til rådighet mellom soloppgang og solnedgang (men hodelykta er med for sikkerhets skyld).
Jeg er en ekte romeriking, født i Nittedal og oppvokst i Lørenskog. Jeg har senere bodd i Enebakk, Nannestad, Eidsvoll og aller lengst her i Nes hvor jeg fortsatt bor. Dermed er det ikke så mange turmål som er nye, men på årets turopplegg var jeg i alle fall på Glommastien mellom Rånåsfoss og Bingsfoss for første gang. Derimot har jeg med meg venner som er førstereis på alle eller mange av stedene.
Som pensjonist har jeg det privilegium å kunne velge turdager etter værmeldingen, og med god hjelp av yr.no fastsatte jeg årets tur til søndag 9. august. Med bare en ukes varsel var det utrolig morsomt at jeg fikk med meg 5 idrettsvenner på toppturene - og tre av oss var på alle "Ti på topp"....
Søndag 05:00 Bjørnholen Sørum 5,89 km 198 hm 1:02:31
Sola hadde så vidt stått opp, det var 8 grader og fortsatt jakkevær da vi la i vei til første topp. Det var veldig bratt i begynnelsen opp mot Størsrudåsen, så det meste av høydemeterne fikk vi på den første tredelen. I fjor hadde jeg dette som den niende toppen, og jeg husket noen veldig tunge ben i de bratteste bakkene... det gikk lettere nå. Det er mye åpent og fint terreng over Størsrudåsen, men litt tettere bortover mot Bjørholen som er en topp blottet for utsikt, men som er Sørums høyeste punkt.
Tempoet er typisk "ultraløper-mosjonist-tempo" der vi går i motbakker og jogger ellers. Farten blir mest på mine premisser... inkludert fotostopp og annen "somling" blir det oppunder 6 km i timen.
Trygve, meg og Kent på Bjørnholen 347 moh
Det er mange fine turstier og glimrende skiltet i området...
På tilbaketur stoppet vi noen sekunder for å tilfredsstille fotografen der utsikten er som best overfor den bratteste delen av Størsrudåsen. Det var en flott morgentur.
Søndag 06:30 Vardåsen Skedsmokorset 5,25 km 125 hm 0:47:19
Dette var dagens letteste tur, småkupert på fine bergrabber med små myrer i mellom. Hovedstien hadde fått mange nye klopper siden i fjor, så her kom man greit fram uten å bli blaut på bena. Ellers var det masse stier og tråkk i dette området som er nærterrenget til stadig flere beboere i området. Det så ikke slik ut da vi løp orientering her på "Hexebergfjellet" for 30-40 år siden.
Vi var så vidt i gang... det var ennå tidlig, og vi hadde enn så lenge ikke møtt andre turgåere. Fortsatt litt kaldt... 10 varmegrader, men flott turvær.
Jeg tok bilde av alle kodene for å registrere dem på nettet etter hjemkomst. Gjestebøkene var verken jeg eller de andre så flittig til å skrive i... men noen steder skrev vi oss inn.
Monica, Trygve og Kent på Vardåsen/Hexebergfjellet.
Tilbake ved Varden barnehage etter en tur på 47 minutter. Det er god plass her i helgene...
Søndag 07:40 Ramstadslottet Rælingen 9,10 km 338 hm 1:34:28
Dagens tredje tur gikk til gamle barndomstrakter; for en Fjellhamargutt var det kort vei til Ramstadslottet og Bjønnåsen og vannene i området. Bjønnåsen en kilometer lenger nord var turmål i fjorårets Ti på topp, men i år hadde man i stedet valgt Ramstadslottet som er litt mindre tilgjengelig - men en flott topp når du først kommer deg opp dit. Bare 3-400 meter unna ligger Østmarkas høyeste topp, Barlindåsen (398 moh), men der er ikke utsikten så fin som fra Bjønnåsen (396 moh) og Ramstadslottet (394 moh).
Vi parkerte ved Østbytunet ikke langt fra Ahus - og det meste av turen foregikk dermed i Lørenskog kommune. Halve turen gikk på skogsbilvei, resten på typiske knotete Østmarkastier med mye røtter og smågjørmete.
Gjennom naturreservatet opp mot toppen var det bratt og tungt, og det ble litt sprekk i feltet - men vi hadde tid til å vente på hverandre. Dette var også dagens lengste av de ti turene.
Kent i den siste bratte stigninga opp mot toppen.
Objektivet hadde åpenbart trengt en puss før jeg tok bildene på denne toppturen.
Ti på topps turkasse var en av flere turkasser på Ramstadslottet.
Vi balanserte oss opp på det som så ut til å være det høyeste punktet.
Monica på typisk Østmarka-sti.
Søndag 09:45 Gjelleråsen Skedsmo 4,77 km 168 hm 0:48:29
Dagens fjerde tur startet på et klokkeslett det passer å stå opp i helgen - etter min smak. Nå så vi også andre turgåere for første gang denne fine dagen. Vi parkerte på Lahaugmoen som på få år er forvandlet fra en militærleir til et næringsområde.For meg som er vokst opp på Fjellhamar var Gjelleråsen en del av nærterrenget, men etter at E6 ble bygget gjennom Djupdalen holdt vi oss mest på Skjettenåsensiden. Selv om det ligger i Skedsmo er dette først og fremst Osloterreng for beboere på Stovner/Vestliområdet.
Turmålet er litt spesielt, siden vi beveger oss over Gjelleråsenplatået og 50-60 høydemeter ned igjen til lia ovenfor Stovner - ikke langt fra Liastua. Selve turen er lett på gjennomgående veldig fin sti.
Det er litt rart å tenke på at jeg for to uker siden var bare 200 meter nedenfor Ti-på-topp-posten på min "stolpejakt-tur" i Groruddalen:
30.07.2015 Stolpejakt i Groruddalen del II, 69 poster
Startpunktene var merket med skilt, og underveis var det enkelte blå runde merker, men de var ikke alltid så lett å se om man ikke speidet spesielt etter dem.
Den første turgåeren vi møtte var faktisk en gammel kjenning på tur med barnebarnet. Eldar er en o-løper fra Oslo som jeg har konkurrert mye med i mange år - men ingen av oss løper orientering lenger. Men glad i skogen er vi begge fortsatt.
"Toppen" eller turmålet var gapahuken "Kjerringfred" - med flott utsikt over hele Groruddalen.
Søndag 11:15 Rundkollen Hakadal 6,12 km 416 hm 1:11:48
Rundkollen var nok den fineste av de ti turene. Selv med 400 høydemeter er det en overkommelig oppgave på fin sti hele veien... og det går jevnt og trutt oppover uten noen kjempebratte partier. Utsikten er flott hele tiden og ikke minst når skogen åpner seg fra Flåhellene og den siste kilometeren i "fjellterreng" til toppen.Rundkollen kom med i fjor, året før var det nabotoppen "Bukollen" som var en av titopperne. Utsikten og terrenget var like fint der - med det er 70 meter lavere. En flott tur i dette området er å besøke begge disse toppene + Paradiskollen (stien videre forbi Rundkollen) på samme tur, en tur jeg testet med min litt eldre søster tidligere i år. Blogg fra tretoppsturen.
Turen startet ved Nittedal Jordstasjon - og her var vi ikke alene på utfartsparkeringen. Vi møtte mye folk på denne turen, og når vi kom ned fra turen var det en overfylt parkeringsplass som møtte oss. Det var mange som fikk en fin topptur i fint vær denne dagen. Det var nå blitt drøyt 20 varmegrader...
Det hadde kanskje gått litt for fort, så dette var siste toppen der Kent ble med... etter fem toppturer fant han ut at nok var nok, han sleit med å holde følge. Det var litt leit, men vi måtte nesten prøve å holde tidsskjemaet sånn noenlunde. I stedet hadde nå Leif kommet etter - så på Rundkollen var vi fem i følget - og på neste topp ventet Bjørn.
Oppover og oppover....
Vi var ikke de første på toppen, men så var det jo dagens femte topptur for oss...
Trygve, Monica og Leif med Vrangen og Buvann i bakgrunnen.
Siste toppen for Kent... takk for fine turer!
Tilbake ved jordstasjonen... løpeturen ned fra Rundkollen var nok dagens sprekeste.
Fint underlag og morsomt å dra på litt.
Fint underlag og morsomt å dra på litt.
Søndag 13:25 Nipkollen Nannestad 7,65 km 353 hm 1:16:56
Etter en kjøretur over åsen fra Hadeland til Romerike var vi klar for turen til Nipkollen i Nannestad. Underveis møtte vi Bjørn, så da var vi igjen fem turdeltagere i følget. Nipkollen hadde jeg faktisk ikke hørt om før jeg så årets Ti på topp turhefte, så jeg var på en "tyvtitt" i slutten av mai sammen med storesøster: Pensjonisttur til Nipkollen. Toppen ligger rett nord for skianlegget i Nannestad, men selv om det er bratt fra den kanten er utsikten på toppen best vestover og nordover.
Det er bra og godt merket sti oppover med mange nye skilter i år. Allerede ut fra Holkebylia merket jeg at bena ikke lenger var så spreke i motbakkene - men det var bare å senke litt på farten så kom jeg opp. De andre i følget var sprekere enn meg, spesielt i motbakker der gamle meg også hemmes litt av hjertemedisinene.
På toppen ventet en veldig hyggelig overraskelse; en velkomstkomite med tre av fjorårets deltagere og noen til....
I fjor var de med på hele titoppsturen - Aksel godt pakket inn i mammas mage.
Det går nok ikke lenge før denne krabaten går toppturer på egne ben. På fjorårsturen spøkte vi med at mamma skulle holde igjen litt så gutten skulle bli født på bursdagen min. Leila holdt ord og Aksel ble født 7. november, på min 64-årsdag.
Plutselig var vi et følge på ti Toppturjegere på Nipkollen. I orange trøye ved stemplingskassa ser vi Bjørn som kom med som siste tilskudd i turgjengen. Han skulle være med på en eller to topper, men endte opp med alle de fem siste.
Søndag 15:30 Mistberget Eidsvoll 6,88 km 411 hm 1:22:38
Jeg hadde slitt med krampetendenser ned fra Nipkollen, så Bjørn reiste hjemom Råholt og hentet både sportsdrikk og EisGel til meg - litt av en service. Jeg hadde basert meg på å drikke vann, men det ble nok litt i "letteste" laget. Eis-Gelen ble smurt på leggene før toppturen til Mistberget, sportsdrikken tok jeg med i en håndholdt flaske, og jeg slapp faktisk kramper resten av dagen.Det var over 10 timer siden vi startet turen opp til Bjørnholen, og akkurat som oppoverturen til Bjørnholen var den tøffeste som niende tur i fjor ble oppoverturen til Mistberget den tøffeste som syvende tur i år. Bena var ikke mye spreke i de bratteste motbakkene, og det er jo også ganske lurvete sti fra Åsleia til Mistberget. Men jeg kom meg opp... som følgets klart mest slitne deltager.
Mistberget er vel den mest profilerte og mest besøkte toppen på Romerike, og vi møtte mange andre turgåere på toppen ved utsiktstårnet. Turterrenget er ikke spesielt fint her, men det er alltid litt stas å komme til den på avstand så staselige toppen (663 moh). For første gang på mine mange turer til toppen var jeg ikke oppe i utsiktstårnet... men turkassa var heldigvis ved foten av tårnet. Nedturen tok vi via den brattere men tørrere stien ned mot Lensmannsvangen og grusvei de siste to kilometerne.
Selv med sneglefart oppover gikk turen nesten 10 minutter raskere enn det oppsatte tidsskjemaet, jeg hadde jo tross alt kalkulert med å være sliten på dette tidspunktet. Men så lenge man orker å jogge nedover blir totaltiden helt ok.
Det er tungt for gammel'n i motbakkene, men Bjørn og Leif holdt meg med selskap mens de andre ventet på toppen.
Det er fint å se mange andre på toppturer... på Mistberget var alle plassene "opptatt".
Søndag 17:15 Ninabben Eidsvoll 3,23 km 235 hm 0:42:10
Med Mistberget i boks, var det verste gjort. Ninabben ved Minnesund er jo en kosetur i forhold, og selv med over 200 høydemeter er dette en lett tur - og titopperns raskeste tidsmessig. Vi fikk med litt fantasi plassert fire biler der stien starter nederst i Røisilia. Ninabben med sine 444 høydemeter er veldig godt synlig med sitt vulkanske utseende om man titter til høyre ved passering Minnesundbroa på E6 nordover. Dette var faktisk en vulkan, men det er ca 500 millioner år siden! Ellers står det på kartene at toppen er 443 moh, men det stemmer ikke lenger. For to år siden meldte lokalavisa følgende:
For 60 år siden ble toppen av Ninabben på Minnesund målt til 443,32 meter over havet, og på kart er høyden avrundet nedover. Nå viser den offisielle målingen 443,51 meter over havet, og når desimalene ikke medregnes, blir høyden avrundet oppover til 444 meter over havet.
Første del av toppturen - for her går det oppover fra første meter - går på en delvis gjengrodd traktorsti der man åpenbart hadde kjørt med klipper noen dager før vi var der... fin service! Fra der stien svinger nordover mot toppen er det fin skogssti og mange fine utsiktspunkter - og flere fine hvileplasser.
Et av mange utsiktspunkter opp mot Ninabben... vi ser Vorma, Minnesund og Mjøsa.
Bjørn poserer med Mjøsa i bakgrunnen...
fotograferinga ga meg en velfortjent liten pause på oppturen.
På toppen av Nipkollen; Leif, Monica, Bjørn og Trygve.
Bjørn med videokamera...
er jeg heldig kommer det litt film og prat med gammeln underveis.
Søndag 19:10 Langvatn Nes 5,81 km 140 hm 0:58:59
Vi hadde av ulike årsaker havnet nesten en time etter "skjemaet", men det var kjøring og ting mellom turene som jeg hadde kalkulert for stramt, selve turtiden ble jo 40 minutter mindre enn stipulert på de 10 turene. Ingen krise... det var fint vær og da er det lenge lyst.De to siste turene var ikke toppturer, og slik sett var det mulig å jogge mer enn på de andre turene. Dagens nest siste tur var langt inne på skauen øst for Årnes, like ved grensen til Hedmark. Turen rundt Langvatn kom med i fjor og er en kjempefin tur, selv om jeg hadde foretrukket 10 topper på titoppsturen.
Hytteeierne er flinke til å markere alle parkeringslommene med privat her inne, men vi overså et gammelt skilt og fant et sted der det var plass til fire biler. Slik sett hadde det kanskje vært greiere å kjøre helt til Nes Villmarksforum ved Henivangen og parkere der.
Dette var siste turen i fjor, og da presterte Monica og jeg å gjøre en latterlig feil (min feil) ved Myrvika. Uten kart - som vi hadde forlagt i bilen - tok vi veldig feil og det som skulle vært turens siste 10 minutter ble til en drøy time på stier og veier forbi Høgåssæter. Den tabben skulle vi ikke gjøre i år!
Det er mye myr sør og vest for Langvatn, men det er siste året lagt ut enda flere klopper og plankestier, så det er fullt mulig å komme tørrskodd rundt hele løypa. Det er også mange informative og morsomme oppslag langs løypa, så ta deg tid til å lese.
Det er fin smal skogssti langs østsiden av vannet, selv om man her også kan jukse og følge veien ned til Nes Villmarksforum på Henivangen.
Det er flott langs Langvatn.
Hengebrua innerst ved Langvassmyrene er et yndet fotomotiv. Her har Bjørn foreviget at brua tålte fire samtidige turgåere.
Joda, det gynger!
Fotografen (han andre) må også foreviges på hengebrua.
Myrvika er verdt en tur alene. Det var ikke folk der da vi kom ved 8-tiden på kvelden, men her er det mye rart å se på både ute og inne.
Denne sykkelen er faktisk forsidebilde på årets turhefte for Ti på topp Romerike.
Ett av utrolig mange oppslag ved Myrvika (og ellers rundt vannet).
Søndag 20:55 Glommastien Rånåsfoss 6,01km 108 hm 0:54:55
Det var lenge siden forrige "topp" så kroppen hadde hentet seg inn ganske mye. Slik sett ble det en lett avslutning de 6 kilometerne langs Glomma. Gutta som "bare" hadde 5-6 turer ble borte foran oss, mens jeg ble liggende i hæla på Trygve og Monica... på en tur der det begynte å skumre - noe vi merket godt der skogen var tettest.
Turkassa står ved Blakersund midtveis mellom Rånåsfoss og Bingsfoss, og vi la derfor opp til enveis tur langs hele stien - som var ett av flere alternativer. Det var mye svaberg og leirskråninger som skrådde ned mot elva, så jeg tror det kan være glatt å bevege seg her når det er vått. Det var det ikke nå - så det var en flott og lett tur.
Jeg hadde gjort en avtale med junior og samboeren, så ved Bingsfoss sto de med to biler for å kjøre oss tilbake til Rånåsfoss... turen var over - Ti på topp Romerike var fullført også i år!
Leif legger i veg på sjarmøretappen fra den flotte rasteplassen nedenfor kraftstasjonen på Rånåsfoss.
Monica og Trygve har "stemplet" ved Blakersund... ti fingere opp for ti turer på en dag.
Dette skulle vært ti fingre opp, men ble vel heller to hender opp. Uansett er jeg fornøyd med ha fullført prosjektet for tredje år på rad.
Takk for en veldig fin dag, Trygve, Monica, Leif og Bjørn.
For de som ikke kjenner denne fine gjengen;
Bak fra venstre Trygve Hermansen, meg og Monica Røsler som alle fullførte samtlige Ti på topp. Foran fra venste Leif Abrahamsen og Bjørn Hytjanstorp som holdt oss med selskap på henholdsvis 6 og 5 turer. I tillegg var Kent Hertaas med på de fem første toppene.
Bak fra venstre Trygve Hermansen, meg og Monica Røsler som alle fullførte samtlige Ti på topp. Foran fra venste Leif Abrahamsen og Bjørn Hytjanstorp som holdt oss med selskap på henholdsvis 6 og 5 turer. I tillegg var Kent Hertaas med på de fem første toppene.
Oppsummering:
De tørre tallene viser altså at hele greia tok 16 timer og 50 minutter, hvorav 10 timer og 40 minutter på tur!Dette er vel for spesielt interesserte, men det finnes jo mange alternativer mellom det å besøke en topp på en dag og det å besøke 10 topper på en dag.
Nå er det bare å vente i spenning til neste år og se hvilke nye turer som kommer med og hvilke som forsvinner. Holder helsa seg blir det en ny alle-på-en-dag tur, men kanskje velger jeg juni for å få bedre tid mellom soloppgang og solnedgang.
Takk til Bedriftsidretten for et flott turopplegg, det ble 46 nye toppregistreringer av denne ene reisen...
Tidligere alle-på-en-dag turer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar