Bildet ovenfor er fra den aller første stolpeposten jeg registrerte, på Gjøvik 21. juli 2014.
Du kan når som helst sende meg e-post om stolpejakt generelt, om et spesielt område eller en spesiell stolpe: olav@samgla.no
Aller først kopierer jeg fra hjemmesiden til STOLPEJAKTEN.NO:
Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpene kan registreres både manuelt, digitalt og ved å laste ned en applikasjon på mobilen, slik at man kan scanne QR-koden som hver stolpe er utstyrt med.
Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere – eller de som rett og slett ønsker å gjøre seg bedre kjent i byen og distriktet. Stolpejakten er en allmennyttig forening som skal bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet. Gjennomføring gir også en fin mestringsfølelse for deltagerne.
Stolpejakten er et gratis tilbud. Kart og info vil være tilgjengelig flere steder i de ulike kommunene, samt her på hjemmesiden. Hovedkart med inntegnede stolper blir i en del kommuner distribuert til alle husstander.
Lenger ned kan du lese mer om "slik fungerer det".
Kartene finnes i flotte trykte papirutgaver som er gratis. Mange får disse i postkassen på hjemstedet, andre kan hente kartet på angitte stedet, for eksempel de kommunale servicesentrene. Hvor man får tak i kartet finner man ved å klikke på "vis info" på denne områdeoversikten.
Man kan også finne nedlastbare utdrag av kartene og printe ut disse selv. Da må man være innlogget (se instruks lenger ned) og gå til området brukervalg/nedlastbare kart. Vær obs på at man på disse utdragene vanligvis ikke finner postbeskrivelsen, men den kan man se i appen.
Og så har man appen (se nederst om nedlasting av app) - og det er nok denne de fleste bruker. For barn og unge er dette i tillegg veldig morsomt. Med appen kan man laste ned kartene, se hvor stolpene ligger - og dersom man har aktivert GPS-funksjonen på smarttelefonen ser man hvor man befinner seg og slik sett kan man bli loset rett til stolpen.
Med appen kan man også forstørre kartutsnittene hvis man har problem med å lese detaljer på papirkartet.
Kartstandard
De fleste kartene er orienteringskart hvor "alle" detaljer er med - og der man med nøye kartlesning kan finne alle stolpene uten å bomme en meter.... men det forekommer jo at en stolpe kan være litt feilplassert spesielt i begynnelsen av sesongen - men sjelden mer enn at man finner stolpen.
Aller størst nøyaktighet har kartene som er tegnet i såkalt "sprintnorm" - der er ethvert hinder og ulovlig passering markert, så man på forhånd kan planlegge nøyaktig hvor man skal gå. De aller fleste kartene har denne normen - og målestokken er hyggelige 1:5000, 1:6000 og 1:7500, som gjør de godt lesbare og man kommer "fort fram" på kartet.
Mange kart har også "vanlig o-kartnorm" - som også er veldig lette å bruke med veldig stor nøyaktighet, men her kan enkelte "ulovlige passasjer" komme som en overraskelse på turen, uten at det er større problem enn at det medfører en liten omvei.
Det er noen unntak: For eksempel kartene for Groruddalen og Vestre Aker i Oslo hvor man har brukt OpenStreetMap som grunnlag og der spesielt bygninger kan være vanskelig å lese. Målestokken er også noe større (1:10000 og 1:12500) - samt at ringene på disse kartene ikke alltid er like nøyaktig, så her må man beregne litt leting noen steder. Også Nes har avvikende kart, greit kommunalt gatekart i urbane strøk, ganske håpløse kart i terreng (men heldigvis få terrengposter). Et annet unntak er fjellkartet med 50 utfordrende poster på Venabygdsfjellet.
Terrengene
De aller fleste stolpepostene er satt ut i urbane områder, selve grunnidèen med stolpejakten. De som vil ha større utfordringer har fortsatt den tradisjonelle turorienteringa som tilbud de fleste steder i landet. Du vil for øvrig bli overrasket over hvor mange flotte turveier og grønne lunger det finnes i våre byer og tettsteder dersom du tar deg en tur til andre steder enn der du bor. Det ser ikke helt slik ut fra bilvinduet.
Mange stolper er satt ut i nærterreng, hundremeterskog og i noen grad i mer utfordrende terreng. Spesielt for postene som er satt ut i skogsterreng er at disse er vanskeligere å se enn en tradisjonell o-postskjerm. Ofte er det slik at man ser festestripsene før man ser selve stolpen - avhengig av hvilken retning man kommer fra.
På stolpejakt kan man glede seg over mye fin utsikt...
her fra Nordstrandsplatået mot Padda og Malmøya i 2016.
her fra Nordstrandsplatået mot Padda og Malmøya i 2016.
På stolpejakt kan man glede seg over mange spennende bygg,
her fra Lørenskog Hus i 2015.
her fra Lørenskog Hus i 2015.
På stolpejakt kan man glede seg over noen ekstra store utfordringer...
som her fra Venabygdsfjellet i 2015.
som her fra Venabygdsfjellet i 2015.
På stolpejakt kan man glede seg over mye fin natur...
som her på Lillehammer i 2015.
som her på Lillehammer i 2015.
Slik kan en lang stolpejakttur se ut etterpå, her GPS-sporene i Garmin Connect etter Gjøvikturen i 2015. Her var det 60 poster...
Stolpejakt for alle
Det som er mest fantastisk med stolpejakten er at det engasjerer på alle nivåer. De som har handicap, de som uansett alder ikke klarer å gå så langt av gangen, den "vanlige turgåer" og den overivrige mosjonisten som vel er den kategorien jeg tilhører. Det morsomme er at stolpejakten i tillegg til den vante turgåeren også klarer å engasjere tusenvis av andre som ikke har vært trimaktive.
Jeg registrerer at noen bruker mye bil mellom stolpene, men da har nok jakten på antall stolper oversteget selve turidèen. Sjøl lager jeg som oftest en runde som omfatter alle stolpene på ett kart, og tar stolpene til fots derfra. Noen ganger bruker jeg to utgangspunkt - og to runder. For den vanlige turgåer er det samme prinsipp som gjelder, men kortere runder og færre stolper av gangen.
"Joggetursime"
Det hender jeg kaller dette "joggeturisme", for dette er som når jeg på ferieturer får tak i et kart og går/løper lange runder for å få sett mest mulig på kortest mulig tid. Jeg får trim, og jeg får sett mer enn folk flest.
Man behøver jo ikke registrere stolpene man har besøkt, men jeg tror nok de fleste gjør det. Jeg begynte å registrere stolpene i 2015 etter at jeg tidligere på stolpejakt og turorientreing kun tok bilder til eget bruk. Det er lister over hvem som har tatt hvor mange poster i "eget" distrikt og i stolpejakten.no totalt.
På app-bildet til høyre ser vi "beviset" på at jeg var først ferdig med alle 941 stolpene til Stolpejakten.no i fjor. Det er ikke viktig, men morsomt med denne rankingen. I 2016 var jeg en av 9 som besøkte alle de 2021 stolpene til stolpejakten.no og i perioden 2014-2016 en av over 100 (!) som besøkte alle 1000 stolpene til Sarpsborg i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.
De fleste skanner inn QR-koden på stolpen og får koden registret i databasen umiddelbart. Da popper ditt totale antall stolper opp med det samme. Dersom det ikke er nett på stedet fungerer det slik at scanningen registreres neste gang du kommer til et område med dekning.
Andre registrerer stolpekodene på nettet når de kommer hjem, jeg bruker den metoden. Innlegging skjer ved å gå til brukervalg/stolperegistrering på stolpejaktens hjemmeside. Da får man bekreftelse på om koden er rett eller feil. Jeg tar bilde av kodene slik at jeg ikke går i fella med å notere feil.
For de som ikke er fortrolig med digitale medier, er det også mulig å skrive inn kodene på papirkartet ved siden av postbeskrivelsen, og sende dette pr post til den oppgitte adressen.
Noen ganger blir det også presseoppslag.... kombinasjonen av hjerteoperert (trippel by pass) og alle-på-en-dag tur trigget Oppland Arbeideblad til å lage dette oppslaget i 2015.
Stolpejakt-blogger
Når man leser bloggene mine kan man få inntrykk av at det gjelder å ta så mange stolper som mulig på en og samme tur, men slik er det selvsagt ikke for folk flest. For meg handler det om å kombinere turgleden og lysten til å se nye steder med et substitutt for ultraløpinga som jeg nesten har sluttet med. Jeg er slik sett ingen rollemodell for folk flest, men bloggene mine med masse bilder fra stolpejakt-turene kan derimot være inspirerende også for de som tar litt færre stolpeposter av gangen.
Dette med å blogge, eller dokumentere turene, er viktig for meg. Når jeg redigerer bilder og skriver bloggtekstene googler jeg ting jeg lurer ekstra på. Dette gjør at minnene sitter enda sterkere, og at blogginga tar lenger tid enn selve turen er helt OK. Dette er rett og slett en morsom hobby.
Stolpejaktbloggene mine med tusenvis av bilder:
(...vil bli oppdatert...)
Stolpejakt er mer enn Stolpejakten.no
Oppdatert 25. september - nå er alle 1000 stolpepostene i Sarpsborg besøkt.
pr 1. oktober 2016 har jeg vært på 4.382 stolpeposter hvorav 3.172 i opplegget til Stolpejakten.no. Den første turen var på Gjøvik 21. juli 2014.
Slik fungerer det
1. Finn stolper
Det første du trenger for å være med på stolpejakten er kartet hvor stolpeplasseringene er markert. Kartet eksisterer i to versjoner: fysisk kartmappe eller elektronisk integrert i app. Kartbrosjyren er å finne gratis hos diverse utsalgssteder og institusjoner (dette varierer fra kommune til kommune). I en del kommuner blir kartmappene også distribuert til alle husstander. Stolpejakten-appen kan lastes ned gratis fra Google Play eller AppStore. Når kart er på plass er det bare å komme seg ut å finne stolper. Det er mange stolper å finne fordelt på fire ulike vanskelighetsgrader*, finner du alle?
*Stolpene har følgende vanskelighetsgrader:
- GRØNN – veldig enkel, kan nåes med sykkel og rullestol
- BLÅ – enkel
- RØD – medium
- SVART – vanskelig
2. Registrer
Du velger selv hvor mange stolper du finner. Uansett, det er artig å ha oversikten over hvordan man ligger an! Dette gjøres ved å registrere stolpene, enten elektronisk med app eller via vår nettportal, eller manuelt ved å fylle inn direkte på kartet. For å registre elektronisk kreves en konto. Det kan du opprette her, og det er og vil alltid være gratis!Hvordan foregår selve registreringen? Hver stolpe er påtrykt en kode og en QR-kode. For manuell registrering noteres koden rett på kartet, som senere sendes inn. For elektronisk registrering brukes enten Stolpejakten-appen for å scanne stolpenes QR-koder, eller innplotting av koden i din konto på denne siden (for å gjøre dette, logg inn i menyen til høyre). Ved å bruke Stolpejakten-appen vil registrerte stolper synkroniseres med hjemmesiden neste gang den mobile enheten er på nett. Synkronisering kan også gjøres manuelt fra appen. Så enkelt!
3. Vinn premier
Hver registrerte stolpe gir deg et lodd i trekningen av flotte premier fra våre samarbeidspartnere i ditt nærområde. Dine vinnersjanser øker altså med antallet reistrerte stolper. Ved å registrere stolpene elektronisk er du automatisk med i trekningen. Ved manuell registrering må kartet sendes inn til påtrykt adresse.Lurer du på noe?
Alt av innhold og funksjonalitet er tilgjengelig etter du har registrert deg. For å laste ned kart og registrere stolper må du være innlogget.
Er det noe du ellers lurer på, kan du finne mange svar på hjelpsiden vår.
Apper
Vi har laget en PDF med app-guide for den som lurer på hvordan man kommer i gang med appen. Guiden tar for seg hvordan man logger inn, laster ned kart og besøker stolper.Last ned PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar