Motiv fra Åsbekken nedenfor Aasdammen
Når det gjelder Nittedal er det jo der jeg er født, på Kjul - og jeg bodde der til jeg ble døpt og litt til, da flyttet vi til Fjellhamar. Akkurat dette er vel ikke Nittedal kjent for - men Kruttverket og Nittedals hjelpestikker har vel i alle fall alle godt voksne nordmenn hørt om. Ellers huser jo industriområdet ved Gjelleråsen og Skytta kjente bedrifter som Ringnes, Diplom Is, Expert og Würth.
I år kom Nittedal med i Stolpejakten for første gang, og når de først ble med var det skikkelig. 100 stolper fordelt over hele kommunen fra "høyt opp i Hakadalen" til Gjelleråsen i sør - på begge sider av av Rv4 på et enormt kart som dekker over 30 km i luftlinje (160 cm på kartet, målestokk 1:12500). Med en slik spredning på stolpene var det ikke aktuelt å ta alt til fots i èn runde, og en del av stolpene innbød også til å bruke bil (eller sykkel). Det var forresten et informativt kart med masse navn og historiske opplysninger.
Klikk på linken og få svaret: Hva er stolpejakt?
Jeg grublet lenge på hvordan jeg skulle angripe alle disse stolpene - og kanskje klare alle på èn dag. Det endte opp med 85 av stolpepostene på 6 ulike rundturer og resten enkeltvis - og det hele ble stipulert til å ta 10 timer inklusive kjøring. Det klarte jeg ikke, så dagens tur endte opp med 68 stolpeposter, resten får jeg besøke neste uke.
Jeg fikk også noen store omveier der kartet ikke var helt oppdatert, blant annet et par manglende turveier i området ved Nittedal stasjon, se eks fra appkartet (samme på papirkartet) der det er tegnet inn en turvei/snarvei over jernbanen. Naboen til der turstien skulle gått ned fortalte at det ikke fantes noen slik sti - noe jeg nettopp hadde oppdaget - og dermed ble det en omvei på 1,5 km...
Men, slik er det ofte på stolpejakt i områder uten kart i "gate-o-norm", og jeg klager IKKE, jeg er bare strålende fornøyd med at noen vil arrangere dette opplegget!
... og når dagsformen ikke var den beste sparte jeg altså de to rundene på Li/Hagan og Holum skog til en annen dag.
Bilder og minner fra Stolpejakta i Hakadal og Nittedal:
Alt i alt skrapte jeg sammen 68 stolper på 9 timer. Det ble nesten 7 timer (6:53) joggende/gående - 43 kilometer totalt, og en god del bilkjøring. Tidlig merket jeg at dagsformen var litt dårlig, eller var det motbakkene som tidlig satte sitt preg på muskulaturen? Det er mye bakker i Nittedal og da er det tungt for en gamme skrott oppover, mens løpinga nedover mørner muskulaturen.
Runde 1 Hakadalsrunden - 14 stolpeposter - 11,2 km - 1 t 43 min
Jeg kjørte til Hagen skole på Elnes, litt nord for Hakadal verk - og parkerte der for å lete opp dagens første stolper i flott turvær. Her passerte Hadelandsveien i tidligere tider, men det skal man være like gammel som meg for å huske. Nå går Rv4 øst for Fugleåsen der jeg skulle starte turen.
Det startet med stolpepost 11 i skogen litt innenfor Hagen skole.
I motsetning til andre arrangører som "stripser" opp stolpene, har Nittedal O-lag valgt å skru de opp det det er mulig. Her ved stolpepost 12 litt opp i Fugleåsen. Jeg får jo tro at dette ikke skader trærne.
Stolpepost 13 var ved gapahuken på Fugleåsens høyeste punkt, 238 moh.
Stolpe 14 i "lysløypekryss" - men jeg så ingen tegn til lysløype på Fugleåsen.
Da er jeg på Fuglåsveien der stolpe 17 er i veikrysset like ved den gamle skolestua.
Her ved Sagbakken var det ingen stolpe, men her var det sagbruk helt til året før jeg ble født, altså til 1949.
Stolpe 20 der turveien parallelt med Rv4 krysser Sagdammen.
Nedstrøms Sagdammen i tett krattskog ligger denne jernbanebroa som må tilhøre et tidligere sidespor fra Hakadal stasjon... eller er den flyttet dit? Klarte ikke å google meg fram til svaret. Jeg ble lurt av kartet til å følge en vei litt vekk fra elva, men måtte tilbake til Sagdammen og følge en smal sti langs elva - som ikke sto på karte - i stedet. Det var mye vegetasjon, men helt grei sti inn til stolpe 21midt i "jungelen".
Floden nedenfor jernbanebrua.
Tilbake ved Sagdammen og RV4 der den krysser Hakadalselva. Herfra endrer elva navn til Nitelva (som renner ut i Øyeren etter en lang reise sørover på Romerike).
Jeg hadde tenkt å følge en sti som krysset jernbanen nedenfor Hakadal stasjon, men den var ikke å se... så da ble 7-800 meter omvei via undergangen på nordsiden av Hakadal stasjon. Stasjonsbygningen er av den gamle solide laftede typen.
Her var det noe kjent. Ikke blomsterkassa, men dette jordet ovenfor Hakadal stasjon - der Grenaderløpet starter. Her har jeg fryst meg fram til start på mine tre starter i det 90 km lange løpet. Dvs, jeg gikk også i 1988 da løype var forlenget til 100 km, noe som ble med den ene gangen etter store protester fra løperne. Siste starten som 60-åring i 2010 husker jeg som et uhyre kaldt mareritt, da var det 12 kuldegrader, og i store deler av turen over til Asker var det snøfall og motvind. Jeg frøys så fælt under ventinga ved start at jeg beholdt overtrekksklærne på - med det resultat at jeg svettet masse i motbakkene opp fra Hakadal - og dermed frøs enda mer etter hvert som farten sank.
Stolpe 19 i Hakadalsfeltet der stien går inn til Gustav Widerbergs gravsted på Burås.
I enden av denne parkeringsplassen ved Hakadal stasjon har jeg parkert mange ganger mens jeg bodde på Lørenskog og gikk utallige skiturer herfra tur/retur Kikutstua.
Stolpepost 18 var ved oppslagstavla innerst på p-plassen. Oppslaget forteller om Greveveien som går herfra til Hammeren.
Bomstua der Greveveien forsvinner oppover og innover i Nordmarka. Det var tungt med flere kilometer motbakke i starten på skiturene - og desto heftigere tilbake.
Jeg har krysset jernbanelinja og er på Holmsideveien det små rødmalte plasser ligger på rekke og rad. Stolpe 16 var her ved plassen Lysaker.
Det er dumt ikke å lese postbeskrivelser, men jeg fikk hjelp av postmannen! Jeg bruker papirkartet på turene mine, og konfronterer med appen bare når jeg er i tvil. Med gubbesyn hender det jeg glipper på noen detaljer, og ringen på kartet som markerte stolpepost 15 så ut til å være der en bekk krysset Holmsideveien. Jeg fant ingen stolpe - og appkartet var likedan, men jeg så jo til slutt at jeg skulle på andre siden av jernbanen. Så tittet jeg på postbeskrivelsen; "Elnes stoppested" - men jeg så ikke noe tegn til dette på kartet og spurte postmannen som akkurat kom forbi. - Joda, du finner trappa inn til stoppestedet rett der borte, pekte han ut. Men det stopper ingen tog der nå, la han til. Jeg takket og repliserte at jeg overhodet ikke hadde noen planer om å ta toget. Jeg fant altså stoppestedet, og med god vilje ser jeg en prikk på kartet 50 meter nærmere den kanten jeg kom fra.
Da er jeg nede ved Hakadalselva igjen, ved Valpedjupet der stolpe 8 var skrudd opp. Herfra ble det en tur på smal gjørmete sti tilbake til Fuglåsveien.
Stolpepost 9, som jeg så da jeg kom kjørende tidligere på morgenen, var oppe på veien ved denne fine hvelvbrua over Vesleelva.
Stolpepost 10 ved Bygdesamlinga.
Oppslagstavla ved stolpeposten forteller om Gamle Bergensvei - eller Kongeveien til Bergen - som passerte her.
Tilbake ved Hagen skole og bilen. Klokka er ennå ikke 10, og jeg har både rukket å lese avisa, kjøre til Hakadal og gjøre unna en langtur på beina. Kjekt å stå opp tidlig for en gangs skyld.
Noen single stolpeposter...
De fire neste stolpene lå slik til at de ikke var aktuelle for en joggerunde....
Her ved "Jordstasjonen" i Hakadal var stolpepost 7 ved parkeringa der turveien går opp til flotte Bukollen og Rundkollen der jeg har vært flere turer de siste årene. Nevø Sverre jobber forresten her ved Nordens største jordstasjon eller «Nittedal Teleport» som Telenors anlegg kalles.
På Skogveien innenfor golfbanen på Mork (Aas gård golfpark) var stolpe 6 der Gamle Råsjøvei tar av oppover Romeriksåsen.
Nede ved Aas gård var det en stolpepost ved øvre parkering. Jeg valgte nedre parkering og fikk en fin tur langs Åsbekken (se også toppbildet) nedenfor Aasdammen. Dette er tatt fra broa der turveien krysser bekken.
Stolpepost 5 var altså ved Øvre parkering til golfbanen.
Stolpepost 4 ved Bjørnholt-tajet der det går en tursti oppover åsen mot Kirkebyvangen (der vi løp forbi på "Romeriksåsen på langs" for to uker siden). Det var i det hele tatt mange stolper ved slike små utfartsparkeringer i Nittedals stolpejakt.
Runde 2 Tøyenhaugenrunden - 3 stolpeposter - 3,6 km - 31 min
Jeg parkerte ved bussholdeplassen på Hellerudhaugen og startet med en tung tur til toppen av boligfeltet der stoplepost 3 var ved vannbassenget.
Etter er lang tur i utforbakke kom jeg ned til stolpe 1 ved Tøyen barnehage nede ved Gamleveien.
Her er jeg snart framme ved stolpe 2 i veikrysset der turveien går ned til ungdomsskolen. Rett bortenfor her ligger MS-senteret der jeg flere ganger besøkte svigerfar da han var på rehab-opphold her med jevne mellomrom.
Runde 3 Kirkebyrunden - 5 stolpeposter - 4,1 km - 42 min
Det var bare en kilometer fra forrige runde, så disse kunne jeg egentlig slått sammen, det samme med runde 4 - men jeg hadde med dette håp om å få bedre tid til de mer stolperike rundene lenger sør i bygda.
Jeg bare kjørte mot Kirkeby og valgte første p-plassen jeg så, det var ved Hakadal kirke. Da oppdaget jeg også at jeg hadde parkert 20 meter fra stolpepost 27.
Stolpe 26 ved Glittredumpa der det går blåsti over mot Kirkebyvangen, og mot Gjermenningsvannene lenger øst. LHL-klinikkene Glittre - eller Glittre Sanatorium som det het tidligere - opphører som spesialistsykehus for lungesykdom om et år eller to da det nye LHL-sykehuset blir ferdig på Jessheim. Det blir spennende å se hva som kommer i de flotte bygningene her i Hakadal.
På vei til Kirkebylia - vestfra over jordene - kom jeg blant annet forbi Standal dyrehospital....der var det masse liv (bjeffing).
Høyest opp i Kirkebylia, ved snupassen, var stolpe 28. Derfra fulgte jeg Kirkebylia (veien altså) nedover - og bena fikk masse juling i utforløpinga - og resten av dagen var bena tunge.
Stolpepost 29 ved Kirkeby skole var ved "Prøv-å-treffe-meg"-veggen i bakgrunnen.
På nedsiden av skolen var stolpepost 30 ved snuplassen for skolebussene. Da var det bare 800 meter å gå/jogge langs Gamleveien - og nok en runde var ferdig.
Runde 4 Varingskollenrunden - 4 stolpeposter - 3,1 km - 28 min
Dette ble en kort runde - men med masse mimring om tidligere konkurranser.
Stolpe 25 var ved Røde Kors-huset i Vargveien, hovedveien inn på boligområdet nedenfor Varingskollen skisenter.
Ved buskaset i veikrysset Rådyrveien/Hjortefaret var stolpe 23.
Her ved skihytta til Hakadal IL var stolpepost 24. Senteret har gått dårlig i mange år og var i ytterste konsekvens nedleggingstruet. Det ble lagt ut til salgs tidligere i år, og det endte med at Hakadal IL inngikk en avtale med Oslo Snowparks om å overta og drifte alpinsenteret. Får håpe de lykkes.
På baksiden av Hakadalshallen, som ligger ved siden av ungdomsskolen skulle stolpe 22 være ved en av de gamle skaterampene. Et nytt skate-anlegg er bygget ved siden av. Det tok litt tid å finne stolpen, så jeg var litt rundt omkring og rakk da å gruble over tidligere besøk her. Her gikk starten for Holmenkollmarsjen i mange år, selve starten var på jordet på andre siden av elva.
Her startet også Grenaderens Skogsmaraton to av de tre årene den ble arrangert. Senere kom jo Nordmarka Skogsmaraton som fortsatt eksisterer, men den har en lettere løype.I dette løpet fikk jeg den største medaljen jeg noen gang har fått, den veier en kvart kilo (men det var muligens bare til de beste, den er håndlaget og nummerert).
Jeg ble nummer seks totalt begge årene jeg løp, men husker best at jeg sprakk som en ballong i 1992 etter å ha vært med i tetgruppa halvveis ved Kikut. Løpet hadde målgang ved Damtjernhytta på Ringerikesiden av Marka.
Men det var stolpe 22 da.... den er på bildet, montert inntil en av stolpene under skaterampa - og attpåtil malt i samme farge! Det var kreativt, og jeg fikk jo en runde rundt skolen på leteaksjon (tenkte kanskje at stolpen var feilplassert).
Flere single stolpeposter....
Da var det tid for noen flere stolpeposter der jeg kjørte helt eller nesten til stolpen. Jeg vurderte kombinasjonen sykkel/løp - men slo det fra meg som endags-prosjekt fordi sekken ville blitt for tung. Nå etterpå ser jeg at Hakadal en dag og Nittedal en annen dag kunne fungert greit med et slikt opplegg. Kanskje til neste år (?)
Jeg trodde stolpe 33 var på Rulse bru over Nitelva...
Men den var litt ved siden av, ovenfor badeplassen.
Stolpe 31 var ved Galleri Kai Jensen rett nedenfor Åneby stasjon. Jensen er naturfotograf og mange av bildene kan ses på bloggen Villmarksbilder.no.
Mellom stolpe 31 og 32 skulle jeg ta en snarvei der stien går inn Varingskollen og Høldipla (eller Holnippeldammen som det står på Norgeskart.no). Der jeg trodde stien skulle gå var det oppkjøring til en privatbolig, så jeg snudde og tok turen via stasjonen og ned til undergangen. Fra denne kanten så jeg at stien gikk over den nevnte gårdsplassen, og her er vi ved en ting som irriterer med litt: Veldig mange steder er det ikke mulig for de som ikke er kjent å se hvor det er lovlig passasje der privat grunn og turvei smelter sammen. Et turveiskilt hadde vært bra slike steder, og jeg fant da noen slike andre steder i Nittedal, men det var på "opplagte" steder. Dette gjelder selvsagt ikke bare Nittedal, men det ser ut til at man i noen kommuner er ekstra nøye med at "snarveier" i boligområdene er tydelige.
Her er stolpe 32 litt nedenfor undergangen.
Stole 35 var ved utfartsparkeringen på Nedre Spenningsby
Strøm bru over Nitelva, ved tverrveien mellom Spenningsby og Rv4. Strøm gård i bakgrunnen.
Her er brua sett fra Rv4-siden, med stolpe 34.
Stolpe 36 ved veien inn mot Askkroken, altså på Romeriksås-siden av Nittedal. Stolpen står der stien går inn til Busterudvangen, hytta til Gjerdrum O-lag midt inne på åsen mellom Nittedal og Gjerdrum.
Det hadde begynt å regne litt da jeg kom til Rauerskauveien. Her, ikke langt fra Øvre Haug, var stolpe 62 der den gamle driftsveien går inn til (og bratt oppover) til Sovaro. Med regndråper på objektivet var ikke stolpekoden mulig å lese når jeg kom hjem og skulle registrere stolpene. Men, en utprint av stolpebildet (jeg tar bilde både av stedet og nærbilde av stolpen med kode) gjorde at jeg kunne scanne inn QR-koden, så da ordnet det seg likevel.
Også her ved Søndre Holter, også det langs Rauerskauveien, går det en gammel driftsvei inn til Sovaro. Disse to veiene møtes litt opp i lia. Her var stolpe 63.
Enda lenger sør langs Rauerskauveien (som ender opp ved Nittedal kirke) lå stolpepost 65 ved veien inn til Krakosseter der Oslospeiderne har flere hytter.
Her like ved Nittedal kirke går det en blåsti inn til Busterudvangen. Her var stolpe 73. I terrenget innpå her løp jeg Nittedal O-lags "Nittedal på langs" flere ganger for mange år siden - det var et langdistanse o-løp, den løpstypen som passet meg best. Og i kjerka like ved ble jeg døpt i februar 1951 - det hadde da snødd så mye at drosja ikke kom fram, og vi måtte ha hestetransport de 3-4 kilometerne fra Kjul (tror vi leide rom på Rud gård)
I øsende regnvær (byge) kom jeg til stolpe 64 ved brua der Gaustadgata krysser Nitelva litt sør for Moseneret.
Stolpe 67 i Haugeråsen der turveien går inn til lysløypa som kommer fra Slattum skole litt lenger sør.
Siste "slengerpost" var stolpe 66 helt innerst og øverst i Rudsteinveien der tursti går inn mot den samme lysløypa fra Slattum skole. Bildet er tatt fra stolpeposten mot bebyggelsen.
Runde 5 Rotnesrunden - 25 stolpeposter - 17,1 km - 2 t 53 min
Når jeg planlegger disse rundene velger jeg alltid den tyngste delen først. Selv om det hadde vært kjekt å parkere ved Sørli, valgte jeg i stedet å kjøre til Nittedal ungdomsskole og starte derfra. Da fikk jeg det meste av motbakker på første halvdel av turen. Det er ikke høydekurver på Nittedals kart, men man ser jo at man er i en dal, og på Rotnes har jeg jo vært en del i tidligere tider.
Jeg spiste litt ekstra og drøyde noen minutter med å starte opp siden det regnet, men endte med å fiske opp den nye lette regnjakka jeg kjøpte på outletbutikk i Sverige forrige uke. En halvtime senere var det sol igjen og regnjakka var godt plassert i rumpetaska.
Det var mange stolpeposter på små turveier i bebyggelsen oppover lia. I bratt terreng oppstår det ofte slike snarveier, og her i "Nittedal sentrum" var det mange slike. Her er stolpe 52 ved Sagerudveien.
Det var ikke fullt så gjengrodd her ved stolpe 51 som bildet gir inntrykk av. Stien går mellom Velveien og Nyveien.
Her er jeg ved stolpe 37 på turveien mellom Stasjonsveien og Rotnes skole. Det var bratt, med både sti og trapp.
Bunnspis er en av sponsorene til stolpejakten i Nittedal, og da skulle det bare mange at det ikke var en stolpe her. Men hvor er stolpe 38? Det endte med at jeg sto og kikket inn inngangsdøra med rumpe omtrent inntil stolpen - som jeg altså fant etter litt virring.
På toppen av denne turveien mellom Utsiktsveien og Stjerneveien er stolpepost 39.
Her er jeg på oversiden av jernbanelinja like ved Nittedal stasjon, der det går en bratt sti fra Liaveien opp til Tumyrveien. Nederst i bakken lå stolpepost 45.
Fra stolpe 45 var det ikke lange biten opp til stolpe 44 ved en liten avstikker til Tumyrveien. Postbeskrivelsen var "sti Tumyrveien-Høgdaveien" - og det passet fint siden jeg skulle over til Høgdaveien. Det er godt mulig det skjuler seg en sti i det meterhøye krattet, men nå var den ikke mulig å se, og å tråkke i brenneslekratt med korte benklær frister ikke. Jeg bestemte meg i stedet for å gå turveien 100 meter bortenfor, men det stoppet i en innkjøring og beskjed fra gubben at det ikke var noen turvei der. Dette er egentlig bare kuriositeter på slike turer, og jeg har også spesiell høy terskel for å tråkke inn på privat grunn.
Etter omveier km jeg til turveien mellom Skogveien og Lyngveien der stolpe 40 kan skimtes helt til høyre på bildet. Jeg er nå øverst i boligområdet, ikke langt fra myra Linfåningen (altså ei myr der man bløtla lin).
Jeg har gått stien langs sørenden av Linfåningen til der stolpe 41 er ved enden av Lyngveien.
Stolpepost 43 ved parkeringsplassen i enden av Tumyrveien der man kan følge løypa til Linfåningshøgda eller veien opp til badeplassen ved Høldipla.
Høldipla har blitt til Hulldippeldammen på turkartet og Holnippeldammen på Norgeskart.no. Siden navnet er fra før oppdemminga og det bare var et lite vannhøl - synes jeg Høldipla høres riktigst ut.
Stolpe 42 var på gapahuken ved badeplassen.
Til stolpepost 46 kom dagens lengste omvei. Kartet og appen viste at det var en turvei mellom Tumyrveien og Vestliveien som også krysset jernbanesporet. Det stemte ikke. Han som bodde i huset det turveien skulle vært kunne smilende bekrefte at det ikke var noen passasje der. Se kartutsnitt nesten øverst i dette blogginnlegget. Dermed ble det en ikke planlagt omvei på nesten 1,5 kilometer via undergangen ved Nittedal stasjon. Jaja, jeg kom da fram - men trykket nok ikke hardt nok på avtrekkeren da jeg skulle ta bilde av stolpen litt ned i stien ved Ringveien.
Stolpe 47 var ved en kulp ved Ørfiskebekken nedenfor Sørli. Stolpen er på pynten til høyre.
Jeg har akkurat krysset friområdet og skolen ved Sørli. Herfra ble det noen skiturer i gamle dager, og også noen o-løp. Fra Sørli arrangerte vi forresten det 9. Engenmesterskapet i orientering i 1985, en av de få gangene jeg har vunnet mesterskapet vårt der tid og handicap samlet gir resultatlista. Førstkommende helg har vi forresten 40. års jubileum for Engenmesterskapet - på Idre Fjäll.
Litt lenger ned langs Ørfiskebekken ligger stolpe 48 ved "store kulpen". Jeg så ikke kulpen, men det var bratt ned til bekken.
Nedenfor Sørli, nærmest Ørfiskebekken og Waage dam, er det mye ny og pågående boligbygging. I dette områdene stemte turveiene med kartet... Ved denne stikkveien over mot Askeladdveien ser vi stolpe 49.
Her en snarvei i bebyggelsen parallelt med Kruttverkveien. Stolpe 50 er oppe på haugen.
Stolpepost 53 er ved de nybygde funkis-rekkehusene på nedsiden av Svartkruttveien.
Stolpe 54 var helt nede ved Waage dam. Det ser ut til at man samtidig med utbygging av boligområdene inn mot Ørfiskebekken også er i ferd med å restaurere og pynte opp langs elva med alle minnene fra kruttverket.
Ørfiskebekken renner stri i den trange dalen der kruttverket lå med sine mange bygg og ulikefunksjoner. Det var interessant å se på restene etter kruttverket og å lese på de mange oppslagstavlene. Fire stolpeposter var det også i området.
Stolpe 54 ved det tidligere fyrhuset, der det nå er bålplass. Stolpen er ved vedbua.
Det er idyllisk og trolsk på samme tid langs elva og kruttverksbyggene. Det rare er at det var virksomhet her helt til 1976... så jamen har det hele forfalt fort, men nå prøver man åpenbart å ta vare på resten av minnene.
Her ser vi bålplassen mellom bekken og fyrhuset.
Morsom sak....
En av flere bruer over den strie bekken. Her ved stolpepost 56.
Svartkruttverket - den farligste av arbeidsplassene på kruttverket var i bygget nedenfor brua.
Her hadde Kruttverket sin egen kraftstasjon.
...og trolsk var det i Trolldalen...
Det er ikke lett å se av bildet, men det var bratt og vilt i Trolldalen det Ørfiskebekken gikk stri i bunnen av dalen.
Her nede lå "Pulveriseringa" der de ulike komponentene til svartkruttet ble finmalt. Her var Stolpepost 57.
Jeg er fortsatt ved Ørfiskebekken, men nå er jeg i roligere landskap nesten nede ved Bjertnes videregående skole og Mosenteret. Stolpepost 58 er i bortre ende av brua ved denne snarveien over mot Mosenteret... og dette er vel en badeplass også...
Stolpepost 59 ved broa over Ørfiskebekken som renner gjennom butikkområdet.
Det er koselig med vann i urbane omgivelser. Her ved Mosenteret har man løst dette på en super måte der bekken fortsetter på sin ferd mot Nitelva.
Nok er nok, stolpepost 60 ved Nittedal stadion var dagens 68. stolpe. Jeg var sliten og telte litt på knappene om jeg skulle ta med de to siste rundene på Li/Hagan og Gjelleråsen eller ikke. Jeg ville likevel rekke hjem til 10 på kvelden. Svarte skyer i horisonten hjalp til med å ta beslutningen, jeg ga meg for dagen. Selv med tunge ben på siste runden hadde det vært en fin dag med mye nytt og noe som skapte minner ...og jeg kom hjem med 190 bilder.
Takk til de som tilrettelegger dette, jeg håper veldig mange vil jakte stolpeposter også i Nittedal.
Årets stolpejakt-turer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar