Det er fortsatt "vår i skogen" - i alle fall i skauen øst for Årnes. Jeg tror det er første gang siden 1990 at det er så lite snø i midten av januar på disse kanter. Det året arrangerte vi o-løp fra Dragsjøhytta 11. februar - samme dag som snøen kom.
Det var en flott dag med sol og 6-7 varmegrader, men jeg kom litt for sent av gårde, og fikk ikke glede av den lave sola på skogsturen; den tredje "tyvstart-turen" i blåstiprosjektet mitt. Det ble også ganske så mørkt på siste del av turen selv om det bare var en halvannen times tur + en pratestopp....
Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #03
Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
9,7 km / 224 høydemeter / 1:35
9,7 km / 224 høydemeter / 1:35
Utgangspunktet for turen - Lundberghytta - ligger tre kilometer fra Rakeievegen - på skogsbilveien forbi Nevertjennet og videre mot Flolangen (sør for Dragsjøen). Det er egentlig bomvei, men bommen har stått åpen i lang tid, noe jeg fikk tips om - hvis ikke hadde jeg nok parkert ved Rakeievegen og fått en 6 km lenger tur.
På turkartet er bare blåstien fra veikrysset 300 meter nord for Lundberghytta tegnet inn på kartet, men det er også blåmerket en ny sti fra parkeringsplassen bortenfor hytta. Denne fører over til den andre stien.
Løypa videre mot Osthaugen var tydelig - i herlig løpbart terreng. Tror ikke jeg så noen blåmerker her... men lett å finne fram.
Det var litt snø igjen - men mest i myrområdene.
Vollen på Osthaugen er foreløpig ikke gjengrodd av skog og kratt.
Her bodde det folk helt til Våningshuset brant i 1953, kan jeg lese av informasjonstavla.
Det er mange steinhauger om mye slit for å rydde jord på Osthaugen.
Herfra har Stifinnergruppa i Nes Turlag blåmerket sti som delvis følger en tidligere sti, og delvis følger skiløypa sørøver til østre enden av Nevertjennet. Stien på kartet - østover - skal jeg hilse på litt senere på turen.
Det var ikke så mange blåmerkene, men veldig lett å følge stien.
Fortsatt herlig Nes-terreng.
Med "Nes-terreng" mener jeg åpen furuskog med fin bunn der det er lett å løpe.
Rødmerkene, som er litt falmet - forteller at det her kunne gått ei skiløype, men nå er det for lite snø til å kjøre spor.
Rett før jeg kom til Nevertjennet var det merket en helt ny sti de 200 meterne i kanten av et hogstfelt mot enden av vannet.
Ingen sti foreløpig, men tett med merker - så her blir det vel sti etter hvert.
Motsols vestover Nevertjennet.
Det var tilrettelagt med rasteplass ved vannet.
Oooops, har de nye kloppene druknet. I fjor laget Arne Kvamme og dugnadsgjengen i Nes Turlag denne broa over Neverbekken. Så sent som i forrige uka var gjengen tilbake og la ut klopper på hver side av broa.
På en uke har det beste av snøen som var igjen smeltet, og stokker og klopper fløt litt vilkårlig.
Jeg valgte å tråkke ved siden av de flytende tømmerstokkene, med isvann til høyt på leggen.
Men jeg var glad for broa over selve bekken!
Så får vi håpe kloppe er på plass til sommersesongen,.
Turen videre fulgte en skogsbilvei noen hundre meter videre i retning Ynsetervegen. Jordsmonnet, eller grusen, var sort i terrenget her.
Midt i mot der denne stien kommer fra Lundbergsætra er det nå merket en ny sti rett over til blåstien mellom Ynssæter og Osthaugen.
Skiltet er på plass - og noen blåmerker. Men, det er ingen sti foreløpig.
Følger man med, går det greit å finne fram. OBS; det er vanskelig å se stikrysset der man kommer inn på neste sti - men man forstår det når det plutselig er synlig, men smal, sti. De aller fleste som kommer her skal nok tilbake mot Osthaugen, men jeg skulle til høyre og østover mot Ynssæter.
Heisan, hvem er det som kommer her - er det ikke Arne Kvamme, mr Blåsti i Nes turlag? Joda, vi presenterte oss for hverandre, har jo ikke møttes tidligere. Slo av en hyggelig prat der han blant annet viste meg en app der han hadde lagt inn flere detaljer enn de som er på turkartet fra 2018.
Uansett vil jo ikke jeg gå med nesa i mobilen, men det er greit å kjenne til de ulike verktøyene dersom jeg ikke finner fram.
Blåstien traff Ynssetervegen like før setra. Over den store vollen ved setra var grindene åpne, og sauene var i en innhegning like ved låven. Noen iltre(?) hunder var heldigvis i hundegården, men de merket jo at jeg passerte.
Det var ikke merket verken gjennom tunet, eller videre oppover mot Høgda. Det er bare å dreie skarpt til høyre i enden av tunet, så ser man grinda der et traktorslep går videre oppover åsen mot Høgda. Bildet er tatt fra grinda.
Litt opp i lia delte traktorslepet seg, men jeg valgte det som gikk rett fram og mest oppover. Her er de første 100 høydemeterne unnagjort, og det er litt mer myrlendt. Men reneste autostradaen, lett å finne fram, og dermed ingen merking.
For første gang på turen kom jeg et sted jeg har vært tidligere. Her kommer blåmerka stien fra Bekken, der jeg var for fire dager siden på turen om Lundbergsætra. Bildet er tatt det retningen jeg kom fra.
For annen gang på fire dager skulle jeg over den lille haugen mot Høgdavegen. Forrige gang fant jeg så vidt "stien", denne gangen mistet jeg merkinga, og fikk noen hundre meter i ville terrenget - uten at det betød at jeg gikk meg bort.
Her er jeg ved gapahuken nesten øverst i Høgdavegen, der blåløypa mot Lundbergsætra tar ev til venstre (sørover). Nå skulle jeg andre veien, der jeg ikke hadde vært før.
På motsatt side av veien for dette skiltet, gikk den blåmerkede stien parallelt med Høgdavegen i utforbakkene ned mot Ynssetervegen.
Slik ser starten på stien ut fra litt avstand.
Det var godt synlig sti, bra med blåmerket og fint å løp det meste av veien. Måtte øke farten litt siden det var 4 km igjen av turen, og det begynte å mørkne...
Litt brattere og litt steinur lenger ned.
Her kommer stien ned til Høgdavegen mellom Nevertjennet og Ynssæter.
Jeg fulgte Høgdaveien de 300 meterne til Ynssetervegen, der blåløypa går tilbake mot Osthaugen og Lundberghytta.
Det var skumring, men likevel greit å følge den smale stien, selv om jeg ikke så blåmerkene før de var tett på. Her har jeg akkurat krysset Neverbekken.
Låven på Osthaugen har ennå ikke ramlet ned, men det er bare spørsmål om tid...
Herfra var det veldig åpen fin furuskog tilbake - og lette å se løypa selv i skumringen.
I stedet for å ta korteste løypa til Lundberghytta, fortsatte jeg løypa videre mot gapahuken til vegkrysset nord for hytta - altså den løypa som er tegnet inn på kartet. Mo jo ha med alle løypene!
Det var mørkt i vegkrysset 300 meter nord for Lundberghytta. Skiltingen i dette krysset gjelder skiløypene. Jeg så ingen blåmerking mellom her og løypekrysset mot Lundberghytta.
Dette var en runde med veldig mye fin sti. FRa Nevertjennet er det heller ikke mer enn 2 km på skogsbilvei til Dragsjøvegen ved Kjussætra, som også kan brukes som utgangspunkt.
Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.
Tur #01 08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02 10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar