mandag 10. februar 2020

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #12 Seterstøa - Almåsen - Flæmman - Eievarden



Gårsdagens regnvær fjernet det som var igjen av snø i terrenget, i stedet var det veldig vått. Men, med 6 varmegrader var det en tilnærmet vårlig tur i grensetraktene mot Odal. To kilometer av dagens tur var faktisk såvidt på Odalssiden av grensen mot Nes.

På de 12 blåsti-turene hittil har det blitt 168 kilometer. Og alt tyder på at sommerens "blåsti-prosjekt" fortsetter som vinterprosjekt i stedet. Men, det er jo to måneder til vår, så mye kan skje ennå med tanke på snøfall.

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #12
Seterstøa - Almåsen - Flæmman - Eievarden
18,9 km / 504 høydemeter / 3:20

Dagens tur ble uten overraskelser i form av usynlige stier eller nye stier. Det var stort sett bare godt merkede stier i grenseområdet mot Odal.

Da var det klart for siste tur i området på Skauen øst for Årnes, om jeg ser bort fra stiene lenger sør ved Rakeie. Turen startet ved Tjernsli, rett innenfor Odalsgrensen mellom Seterstøa stasjon og Maarud fabrikker. Det var merket allerede nede ved Fv 175.

Rett nedenfor Tjernsli var det tilrettelagt en liten parkeringsplass. Skiltene peker litt feil retning, siden stien går opp mot jordet vi ser mellom skiltene. Her er jeg 100 meter inn i Odal'n.


Innover her var det Nes Turlag-skilter etter ny norm, og fullmerket med blåmaling - dvs at du ser fra det ene merket til det neste.


Etter omlag 500 meter i slak motbakke kom jeg til stikrysset i et eldre hogstfelt med stien opp mot Eievarden. Også skiltet rett fram pekte til Eievarden, den mindre bratte runden som kommer opp fra sørsiden mot Eievarden.

 
Det er mye fint terreng videre mot skogsbilveien som kommer opp fra Åkroken i Odal.

Her tar stien mot Eievarden av til høyre.


Hogstveien som jeg fulgte en kilometer, dagens eneste veiparti.


Til høyre går stien mot Opptjenna, der kom jeg opp på en av de tidligere turene.


Jeg skal til venstre mot Almåsen.


Nes Turlags skilting var i veisvingen øverst i Hørjudalen, og ikke der blåstien delte seg 100 meter tidligere. Litt merkelig.


Etter Hørjudalen var det bred sti videre langs et gammelt traktorslep. 


Her ved Storålmåsdalen kom en sti opp fra Odalsiden med fargekoding som antagelig gjelder runder i ulik lengde.


Det var stedvis ganske så vått. Med våtsokker er det uansett ikke noe problem for meg som løper med piggede terrengsko og plasker ut i de blaute partiene.


Bekken følger stien, eller omvendt...


Fint parti i slak motbakke retning Almåsen.

Stikrysset der den ene stien gikk mot Folbergsætra og en annen videre rett fram mot Almåsen.

 
Ved Setermyra litt bortenfor løypekrysset mot Folbergsætra var det også en sti mot Gammelbråten. Ca 300 meter sti ned til Paulsenvegen som går ned mot der jeg kommer senere på turen.


De små bekkene hadde god vannføring etter nattens regn og snøsmelting.

Hogstfelt før Almåsen, godt merket og lett å følge stien.

Almåsen er knapt nok en topp, der er det flatt og skog på alle kanter. Se også toppbildet med skiltjungelen. Litt øst inn i Odal skal det være en OK utsikt retning Skarnes. 


Bålplass 150 meter sør for Almåsen.


Naturens eget kunstverk.


Litt smalere sti på denne siden av Almåsen, men fortsatt godt merket og lett å følge stien.


Det tok litt tid før jeg forsto at de røde grensemerkene jeg hadde sett flere av var kommunegrensen mot Odal (og/eller grunneiergrense).


Fint tilrettelagt med planker over denne myra.


Det var en del gammelskog her inne.


Og her i enden av et hogstfelt har vinden herjet.


Ned mot Lorthola (Lortholva) var det et gammelt hogstfelt der gresset hadde overtaket.

*
Lorthola eller Lortholva?


Uten kartet hadde jeg ikke sett av det var et stikryss her. Det var ikke skiltet, men det går en kort sti over mot enden av en gammel setervei i Ulvedalen. Mens jeg speidet etter sti eller blåmerking kom toi rådyr løpende 30 meter unna, men jeg klarte ikke å få de med på et bilde.


Det burde vært to rådyr på dette bildet....


Jeg fant ingen sti, men jeg fant blåmerking.


Det var tett med blå teip - og lett å se hvor stien gikk (skulle gått).


250-300 meter fra Lorthola er jeg innerst i seterveien i Ulvedalen. 

Rett før jeg kom ned til Paulsenvegen kom hovedstien fra Almåsen ned - og jeg måtte jo ha med meg en tur/retur svipp opp til Lorthola.


Fra Lorthola og ned mot Paulsenvegen følger stien østre siden av hogstfeltet.


Ellers var det vanlig "Nesterreng" langs stien.


Tilbake ved Paulsenvegen. Til vestre går den ned mot Gammelbråten og Trangsrud.

Det var dobbelt opp med skilting...


Etter 2-300 meter på Paulsenvegen tok blåstien ned mot Folbergsætra ned til venstre (vestover). Jeg hadde trodd dette var en mye brukt sti, og ble litt overrasket over at den var nymerket og knapt nok sti i det hele tatt.


I starten så jeg ingen sti, men blåmerkingen var så tett at jeg lett kunne finne fram.


Her er det også antydning til sti.


Etter 7-800 meter nedover lia kom jeg til de øverste hyttene ved Folbergsætra.



Det var merket fra enden av veien oppe i lia ved Folbergsætra. Her ser vi den veien jeg kom.

Det er ingen skilting eller merking videre ned mot Folbergsetervegen.


Her ved steinen parkerte jeg på forrige tur, men da var det snø på Flæmman, der det i dag var overvann.


Noen meter overfor Folbergsætra går stien ned mot Flæmmans vestside.


Her krysser jeg bekken som kommer fra Opptjenna og renner ut i Flæmman 50 meter lenger ned.


Det var flott sti og idyllisk langs Flæmman.


Tannverkholmen i Flæmman.


Fin sti videre, men her er noe som må sjekkes ut.


Peppervika sag lå her, med en lokomobildrevet sag. Jeg tror en slik lokomobil befinner seg ved Gamle Hvam museum.


Stedvis vårr også her nedover mot Nilsstua.


Stikrysset ved Nilsstua der jeg har vært på to av de tidligere turene. Her skal jeg til høyre, østover mot Mørkholtet.

   
Litt bortenfor Nilsstua ligger plassen Nilstuåsen.

Ved Nilsstuåsen går en blåsti sørover mot Brustadsaga og Trinborg. Det er ikke noe skilting her så langt jeg kunne se.


Tydelig sti over hogstfeltet mellom Nilsstuåsen og Mørkholtet.


Mørkholtet, med blåsti i seks retninger. Jeg skulle til høyre - tilbake til Folbergsætra - men ikke langs Flæmman.


Reneste bjørkealléen i starten.


Hogst og myr i starten, men tydelig sti der det nok også går en skiløype når det er snø.

Her tar blåstien av fra det jeg tror er skiløypa.


På dette stipartiet mangler det ikke påblåmerking. Her har noen boltret seg skikkelig med flere svære blåmerker.


Smal, men helt OK sti.


Her er jeg framme ved stikrysset  der stiene fra Opptjenna og Røsåsen kommer vestfra.


Når man kommer andre veien, fra Folbergsetervegen, kan det være lett å overse stien til venstre mot Mørkholtet.


100 meter senere er jeg ved Folbergsetervegen - der jeg skal krysse rett over.


På andre siden av veien går stien opp mot Askedalsberget, her var jeg også for tre dager siden.


Det er tydelig og godt merket sti oppover her.


En snau kilometer fra Folbergsætra er jeg ved stikrysset der jeg på forrige tur tok til venstre mot Opptjenna, mens jeg nå skulle ta stien til høyre, over mot stien mellom Almåsen og Eievarden der jeg var en times tid tidligere,


Småkupert morsomt terreng.


Men, her kom jeg til et stort hogstfelt, der det var litt vanskelig å følge stien og litt sparsommelig blåmerking.


Men, jeg fant jo greit fram.


Her er jeg nede på stien tilbake mot Eievarden og Tjernsli.


Tilbake 2 km samme vei jeg kom.


Her er jeg i et stikryss jeg ikke fant på den turen jeg var opp/ned fra Slemdalen. Den går parallelt med skogsveien ca 300 meter. Nede i høyre hjørne er rumpa på en husky, en av to hunder på tur med et ektepar som var ute i samme ærend som meg, å utforske nye stier der de ikke hadde vært tidligere.

De hadde problemer med kartet som gikk lett i stykker. Det er trykket på vanlig papir, egentlig helt  uegnet til kart. Sjøl kopierer og forstørrer jeg utsnitt som jeg tar med på tur - og også har i kartposer som tåler ubegrenset med bretting.


Stien var så vidt synlig, men blåpmerket. Den korte biten over mot skogsveien er ikke merket, og der tok jeg av litt for tidlig.


Da fikk jeg litt bortoverklatring før jeg kom fram til veien.


Her er jeg på rundløypa over Eievarden, der den tar av fra skogsbilvegen 2-300 meter nord for stien mot Slemdalen.


Det var tungt nok for en gammal krok opp her - med 17 km i bena allerede.


Det var åpent i det gamle hogstfeltet mot toppen, der småskogen nå kommer opp og nok vil endre landskapet radikalt om få år.


En liten varde var det her oppe også.


Akkurat som på Almåsen er det ingen utsikt fra toppen av Eievarden. Men på høyeste punkt går det en umerket sti mot en bålplass i hogstfeltet 200 meter vest for toppen.


Noen hundre meter etter toppen går det sti til venstre mot Seterstøa og Slemdalen, og mot Tjernsli til høyre.


Like ved stikrysset er det et fint utsiktspunkt nordover mot Glomma og Funnefoss.


Den korteste stien fra Eievarden mot Tjernsli sterter i ganske flatt terreng. Tydelig og veldig godt merket sti.


Fint løpbart nedover lia...


Litt steinrammel hører også med der det er bratt...


Nederst i lia krysses en bekk som renner ut av en oppdemmet myr.


 Myra er kanskje ikke like vannfylt om sommeren?


Her kommer jeg ned til stien der jeg passerte 3 timer tidligere... 400 meter ned til Tjernsli herfra.


Og der står heldigvis bilen og venter.

Dette var altså siste turen i dette området mellom Rakeievegen og Odal. Det har vært veldig interessant, med svært ulik standard på merking og stier - og nå er jeg rimelig godt kjent med både navn og stier i området.

Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med blåmerkede turstier. Jeg tror det er mer - og med å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, gjetter jeg på at jeg lander på nærmere 1000 km. Dette skal jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags  facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.

Tur #01  08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02  10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Tur #03  16.01. Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
Tur #04  19.01. Høgåsen -Langvasslia - Storlia - Sagstusjøen
Tur #05  21.01. Trinborg - Mørkholtet - Brustadsaga - Myrvika - Høgåsen
Tur #06  23.01. Sagstusjøen vest
Tur #07  26.01. Aulihøgda - Vindmyrhøgda - Røsåsen
Tur #08  29.01. Torstua - Urdsberget - Vindmyrhøgda - Frikollen
Tur #09  02.02. Skøyenåsen - Skøyimyra - Jansberg
Tur #10  04.02. Slemdalen - Knefallmåsan - Eievarden - Seterstøa
Tur #11  07.02. Folbergsætra - Opptjenn - Slolia - Røsåsen
Tur #12  10.02. Seterstøa - Almåsen - Flæmman - Eievarden

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar