lørdag 4. april 2020

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #27 Auli - Rånåsfoss - Tandbergfjellet - Toreidfjellet


Med ett unntak har jeg vært på alle disse stiene tidligere, noen av dem veldig mange ganger de årene junior bodde her (2013-17). Det er et fint avgrenset turområde med mange gode og tydelige turstier.

I disse tider hvor restriksjonene på grunn av Korona-pandemien er store, er det heldig at skogen var tidlig snøfri i år. Det er fantastisk fint å gå på tur i skogen nå, og med forbud mot overnatting på hytter utenfor hjemkommunen betyr det at mange hyttefolk går tur på hjemlig grunn. Jeg har vel aldri møtte så mange turgåere på en enkelt tur i Nes tidligere, men det betyr likevel ikke at det var trengsel eller tett med turgåere. Her har vi overdådig med plass.

6-7 varmegrader, stort sett sol, men for meg betyr det fortsatt lue-vær. Magen er bedre, og forhåpentligvis er jeg snart løpbar igjen. Valgte åp gå hele turen i dag, og da tar 20 km i terrenget lang tid! Etter dagens tur er jeg oppe i 417 kilometer på "blåsti-prosjektet"mitt, og nå går jeg inn i en treukers periode med jobbfri og forhåpentligvis mange flotte turer.

Nes Blåstiprosjekt 2020 Tur #27
Auli - Rånåsfoss - Tandbergfjellet - Toreidfjellet
20,5 km / 560 høydemeter / 4:00
For å få med alle stiene måtte jeg lage meg to runder, og det ble jo noe dobbelt opp selvsagt. De stiplede stiene var ikke på turkartet (papirutgaven) fra 2018, men er tegnet inn senere på den digitale utgaven. Men, ingen av disse er blåmerket i terrenget. I tillegg er det en del andre fine stier som ikke står på kartet. Mye av blåmerkingen var i ferd med å bli usynlig, og det var overraskende lite skilting i stikryssene. For den som bor i området og har blitt kjent betyr jo ikke det så mye, og dette er jo et typisk avgrenset nærterreng uten for mange "gjester".


...slik ble det seende ut i Garmin Connect...

Det meste av dagens tur gikk i nabokommunen Lillestrøm selv om grensejusteringen mot tidligere Sørum kommune fra sist nyttår medførte at Rånåsfoss ble en del av Nes. Tidligere gikk grensen fra sørvestre del av Aulifeltet opp mot oversiden av Rånåsfossbroa, øverst til venstre på kartutsnittet (digitale utgaven) fra Nes kommunes turkart fra 2018.

Jeg parkerte ved Auli senter for å få med utgangen på lysløypa på Rånåsfoss og stien over mot "Auli-løypenettet".

Lysløypa går ut i terrenget fra Krokvegen, "øverst oppe" i boligfeltet på Rånåsfoss.


Etter 5-600 meter tar en tydelig sti av fra lysløypa.

 
Det var bred og tydelig sti oppover mot det jeg velger å kalle Larsrudåsen. Det var flere stier, men lett å se hva som var "hovedstien".


Stien var godt tilrettelagt, f.eks. her ved denne bekken.


Snart på toppen, men bare 50 høydemeter over Auli senter.


Der jeg treffer blåstien som går nord-sør over åsryggen er det skiltet for stien på tvers, men ikke for stien som går fra Granveien på Aulifeltet til Larshus.

 
Jeg tok stien til høyre i forhold til der jeg kom opp, altså sørover mot Larshus.

 
Også her er det flere stier enn det du finner på kartet... I dette krysset var det ganske åpenbart at jeg skulle til venstre og ikke ned mot husene på Larshus.


Her ved Larshus tar stien av til venstre ved denne lille putten.

 
Det var fin klopp over Larshusbekken.


Fin sti på delvis berggrunn videre.


Her går stien rett fram mot Aulifeltet (Granvegen), men stien til høyre går mot enden av skogbilveien som kommer opp fra Toreid i Blaker.


Idyllisk med svaberg og ungskog.


Her er jeg nede ved skogbilveien som ender her. Jeg kom fra venstre på bildet, men rett fram er blåstien mot Granvegen.


25 meter ned skogsbilveien går stien opp mot Svarstadtjernet - som jeg skulle følge.


Det er ca 50 høydemeter på de 7-800 meterne opp til toppen


I hæla på en turgåer...


Det er lenge siden det ble hogd her, så man har god sikt i åpent terreng - enn så lenge.

 
Framme ved Svarstadtjernet. Det er litt merkelig at det er et såpass stort vann på nesten høyeste punkt i dette terrenget som ellers er fritt for vann og tjern.


På tide med en selfie i påskeværet, dagen før Palmesøndag. Jeg tok av lue for anledningen, men stortv sett var den på.


Isen ligger ennå på søndre enden av vannet... det varer ikke lenge.

 
Turen min fortsatte inn i den lille delen av terrenget som ligger i opprinnelige Nes kommune (før Rånåsfoss ble overført fra Sørum) Her fra kloppa over den lille bekken som renner ut i sørenden av Svarstadtjernet. Rett bortenfor delte stien seg, en nordover på østsiden av vannet og en rett fram på den såkalte "lang trasé".


Jeg fulgte østsiden av Svarstadtjernet nordover.


Samme fine terrenget med mye fjellgrunn.

Og der møtte jeg en kjenning! Erlend i klubben var ute på en løpetur som ble ca 3 mil, jeg fikk bare 2 mil gående (og brukte lenger tid). Det ble en hyggelig prat før vi halset videre.
 
Mot toppen av Rustadåsen var det hogd ut mye. Stien var helt fri for tømmer og kvist!


En god del trær er bevart, håper de overlever de neste "stormkastene"


Nord på Rustadåsen gikk stien mot Tandbergfjellet til venstre. Stien rett fra må vente til neste runde.


Åpen fin skog opp mot Tandbergfjellet.

 
Masta på toppen, bare 200 meter fra bebyggelsen på Aulifeltet.


Her starter stien på vestsiden av Svarstadtjernet.


Javisst: Til tjernet

 
Det er masse trafikk her og veldig bred sti.


Både her og endre steder ved vannet er det fin å bade.

 
Det er stier og tråkk overalt her, men jeg skal altså tilbake til stien jeg først kom opp til vannet.


Idyllisk selv før løvet spretter, og utsikten er da bedre.

 
Tjoho, her var det et skikkelig slengtau. Mor var nok mest bekymret.


Stiene (stiplet på kartet) jeg skal inn på nå er ikke merket i terrenget. 200 meter fra vannet tar en sti av nordover...

...den fulgte jeg 100-150 meter til et nytt stikryss der jeg tik til venstre (vestover).

Også denne stien er bred og fin, og brukes nok av de som kommer fra Tandbergfjellet og skal til stiene lenger vest uten å gå nedom Svarstadtjernet.


Noen hundre meter ned i lia treffer jeg stien som kommer fra Damstokklia og Steinlivegen (ikke på kartet). Jeg skal til venstre mot enden av grusveien ned mot Toreid.


Stien fulgte en gammel hogstvei.


Her kommer hogstveien med mot enden av grusveien. 


Nå skulle jeg skrått tilbake, på blåstien mot Aulifeltet/Granvegen.

Fin svaberg-sti oppover mot høyden, blåmerket. Slakt og veldig lett å gå.


Det er fortsatt deler av åsen som er uberørt av hogst.


På høyden går det en sti til venstre, ned mot Larshus - som jeg skal følge. På neste runde kommer jeg tilbake på stien vi ser rett fram.

 
Uthogd, men likevel fint sørover her.


Tydelig og fin sti, ikke merket.



Bildet er tatt den veien jeg kom. Litt tidligere hadde jeg gått til høyre retning Svarstadtjernet i dette krysset. Nå er jeg på blåmerket sti igjen.

 
Det var noe små orange bånd som jeg tror markerer en sykkelrute. Dette er like ved Larshus.


Stikrysset der jeg kom opp fra Rånåsfoss i starten av turen. Nå skal jeg nordover.

 
Det er fint når ungskogen kommer opp.


Der framme deler stien deg - de går parallelt ned mor Granvegen. 

 
Her kommer det meste av turtrafikken fra de lavere delene av Aulifeltet, mens de som bor lenger opp gjerne starter over Tandbergfjellet. Skogbunnen forteller om masse aktivitet.

Litt bålplasser her og der, ikke tilrettelagt.


Men, det er en sliten gapahuk her.


Kryssing av bekken i utkanten av boligområdet.

 
Turstiemn starter her ved Granveien, ca 1 km fra Aulisenteret.


Skiltingen er til Larshus, lengst sør på den vestre av blåsti-rundene. Jeg bytter fra kart 1 til kart 2.


Tilbake ved gapahuken tar jeg den vestre av de parallelle stiene sørover.

 
Et par hunde meter senere kom jeg til et stikryss der stien fra høyre (som jeg står med ryggen til her)  nok kommer fra Kroken, bebyggelsen rett sør for Auli senter. Stien til venstre (rett fram på bildet) regnet jeg med gikk opp til den østre blåstien.


Jeg måtte jo sjekke den brede fine stien....


Og joda. her møtes de to stiene, bilde tatt sørfra.


Da er jeg nede igjen på den vestre stien. Litt myrlendt i starten...


Men slike klopper hjelper jo bra for den som ikke liker å bli blaut på bena.


Også denne stien var bred og fin, og delvis blåmerket.


Bålplass med vedlager det jeg kommer opp på høyden. Her går en smalere, og ikke merket sti, men mot lysløypa ved Rånåsfoss. Jeg fulgte blåstien videre til krysset der de to parallelle stiene delte seg, og fulgte den østre et lite stykke tilbake for å komme til stien sørover mot Toreidfjellet.

 
Her går det visst både hester og folk.


Ungskogen trenger seg på -men stien er greit å følge.

 
Det er vanskelig å beskrive hvor jeg er uten stedsnavn, det var ikke mulig å finne så mange av dem i dette terrenget. Her hvor skogsbilveien opp fra Toreid ender går det sti/vei i fem retninger -et knutepunkt mellom de vestre løypene og de østre. Her mangler jeg et navn.

 
Nå skal jeg følge Skogsbilveien nesten to kilometer, en del av såkalt "lang trasé".

 
Hvis man ikke har kontroll på hvor langt man har gått kan det være lett å overse der hvor stien går inn i terrenget. 


Skiltet står litt vekk fra veien.

 
Stien her har blitt mye tydeligere de siste årene. For 7-8 år siden var den noen steder litt gjengrodd, spesielt midt på sommeren med mye gress. Det er blåmerket, men mye av merkingen er i ferm med å bli falmet av sola.

 
Når man kommer litt opp i Toreidfjellet åpner det seg til et flott furuterreng.
 
På denne runden er det noe myr og gjørmehull ellers, men det er bra kloppet og tilrettelagt.

 
Det er vel første gang jeg er på denne runden uten å bli våt eller gjørmete på bena.


Hester på blåsti er jeg ikke veldig begeistret for, det er nok ikke like strengt her som nærmere Oslo.

 
Da er jeg i sørenden av Svarstadtjernet igjen, ferdig med lang trasé.


Svarstadtjernet, for tredje gang i dag.

 
Turgåer slapper av ved vannet.


Nå er jeg på vestsiden av vannet, for å se på noen stier som var blåstiplet på det digitale kartet.


Her er jeg i starten på stien (ikke merket) som tar av vestover  fra blåstien litt ovenfor Svarstadtjernet.


Et par hundre meter senere treffer jeg stikrysset der jeg var på forrige runde, og jeg skal til høyre, videre vestover.


Her kommer jeg til stien der den vestre går til enden av grusveien der jeg har vært tre ganger i dag, og den til høyre skulle føre meg til Tandbergfjellet.


Litt rufsete skog i forhold til terrenget jeg hadde vært i tidligere på dagen, men veldig bra tilrettelagt sti (ikke merket).

Hogst og kvist var ryddet unna.


Flott bjørke-klopp. 

Jeg savnet at stien skulle svinge til høyre og mer i motbakke, og ble jo ikke overrasket da jeg så bebyggelsen foran meg - og forsto at jeg hadde kommet for langt.


I følge kartet heter det Damstokklia her, og stokker var det jo nok av. Stien ender opp ved Steinlivegen, men jeg skal ikke dit.


5-600 meter tilbake kommer jeg til stikrysset jeg ikke så litt tidligere. Bildet er tatt den veien jeg opprinneleig kom fra, og stien tar av brått til høyre - men jeg visste jo ikke at det var noe stikryss her, siden bare den andre var tegnet inn på det digitale kartet (ingen på papirkartet).


Jeg kom jo ned her i fjor, men da uten kart - og uten noen absolutt rute jeg skulle følge.

 
Veldig tydelig og fin sti, men altså ikke merket.


Fortsatt ikke berørt av hogst...


Nærmere toppen går stien i kanten av hogstfeltet.


Familie som har slått leir like ved tårnet på Tandbergfjellet. Vakthunden var av det snille slaget.


Jeg begynte å bli svimmel av alle stiene, nå er jeg på stien østover fra masta på Tandbergfjellet.
 
På forrige runde hadde jeg kommet motsatt veg. På toppen av kneika her er stikrysset hvor jeg skal til venstre mot den østre delen av Aulifeltet. Til høyre går stien ned langs østsiden av Svarstadtjernet.


Slik ser stikrysset ut sett sørfra.Jeg skal nå ta den høyre stien.


Det var gjennomgående ganske utydelig merking på blåstiene, men ingen regel uten unntak. Denne blåmerkingen var jo enorm, litt for mye Møllers tran her.


Småkupert og mest nedover...


Dagens eneste "tekniske" parti ... absolutt overkommelig.


En del krattskog her - åpenbart veldig annerledes når løvet kommer.


Løytnansdalen (Løytnantsdalen). Når jeg googler navnene kommer jeg bare til min egen blogg fra stolpejakt her i 2017.


oops, hogst.

 
Ny hogst og likevel totalt fritt for tømmer og kvist i stien!


Enter har skogs-entreprenøren vært ekstra hensynsfull, eller noen har ryddet etterpå. Ikke lofte man opplever dette i nye hogstfelt.


Jeg nærmer meg Skredderstuvegen.

 
Men hva fa.. er dette? Jeg hadde sett en del slik hundebæsjposer på slutten av stien jeg kom, og her var det dekorert med mange flere. Er det et stunt, en fleip for å minne folk på ikke å gjøre slik? Er det virkelig noen som gjør dette (alle posene var like). Og... i skogen slenger man vel bare møkka vekk fra stien, uten å pakke den inn i plast?


Utkjøring av tømmer selv på en lørdag...


Litt lenger opp i Skredderstuvegen tar en annen blåsti av opp mot Tardbergfjellet.


Tydelig og hyggelig påminnelse fra skogeier... 


Opp den lille dalen sørover fra Skredderstuvegen var det masse vindfall, kanskje en av årsakene til at man valgte å hogge i området (?).
 
Stien var bra ryddet her også, ingen vindfall å tråkke over eller gå rundt.

 
Flott sti og ingen vindfall lenger oppe. Stien mellom Skredderstuvegen og Tandbergfjellet var ikke merket, men jeg fulgte det som virket å være hovedstien.

 
Her valgte jeg høyre, siden den gikk mest i motbakke.


På toppen - med utsikt vestover mot Romeriksåsen.


Avslutningen ble 2 km på asfalt ned Tandbergveien som slynger seg gjennom Aulifeltet.


20 kilometer og like tørr på bena. Litt skyldes dette at det fortsatt er noe frost i de få myr- og gjørmehullene i dette terrenget, men også at det er et gjennomgående veldig tørt fint turterreng.

Nes Blåstiprosjekt 2020
Etter fem år med masse stolpejakt trengte jeg en ny og litt annerledes utfordring, og for dette året falt valget på det jeg kaller "Nes Blåstiprosjekt 2020". Det kom et nytt turkart for Nes Kommune i 2018, med angivelig over 400 km med merkede turstier. Jeg tror det er mer - og ved å gjøre dette til rundturer som inkluderer også andre stier og veier, ser det det ut til at jeg lander på ca 50 turer og 700 km. Dette skulle jeg etter planen gjennomføre sommerhalvåret 2020, men det blir visst vinter/vår-prosjekt i stedet på grunn av en usedvanlig snøfattig vinter. Rekkefølgen blir litt vilkårlig, men jeg gjør nok ferdig område for område. Jeg overlater til andre å dokumentere de historiske detaljene, bl.a. arrangerer Nes Turlag  som arrangerer fine vandringer hver tirsdag - som dokumenteres på Nes Turlags  facebookside. Sjøl vil jeg skrive mest om hvordan det var å finne fram, om stienes beskaffenhet og hva jeg så på min veg. Kartet er detaljfattig i målestokk 1:40.0000 og 20 meter ekvidistanse - så jeg vil nok bruke andre kilder for å forberede noen av turene.

Tur #01  08.01. Sagstusjøen-Røsåsen-Langvatn
Tur #02  10.01. Bjørkeli-Høgda-Lundbergseter
Tur #03  16.01. Lundberghytta - Osthaugen -Nevertjennet - Ynsseter - Høgda
Tur #04  19.01. Høgåsen -Langvasslia - Storlia - Sagstusjøen
Tur #05  21.01. Trinborg - Mørkholtet - Brustadsaga - Myrvika - Høgåsen
Tur #06  23.01. Sagstusjøen vest
Tur #07  26.01. Aulihøgda - Vindmyrhøgda - Røsåsen
Tur #08  29.01. Torstua - Urdsberget - Vindmyrhøgda - Frikollen
Tur #09  02.02. Skøyenåsen - Skøyimyra - Jansberg
Tur #10  04.02. Slemdalen - Knefallmåsan - Eievarden - Seterstøa
Tur #11  07.02. Folbergsætra - Opptjenn - Slolia - Røsåsen
Tur #12  10.02. Seterstøa - Almåsen - Flæmman - Eievarden
Tur #13  13.02. Rakeie - Buhol - Håkalia - Skøyensætra
Tur #14  18.02. Rabbillen rundt - Brattlia - Rakeie
Tur #15  26.02. Dragsjøhytta - Årnes
Tur #16  29.02. Veslesjøen - Bjørnenga - Lundbergåsen
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)